Jeg har etter mange år i hyper og hypo verden bestemt meg for å følge endokrinologens anbefaling, nemlig operere bort kjertelen... Må bare innse at jeg ikke kommer meg videre i livet mitt, føler jeg har prøvd alt men blir jo ikke frisk.
Hadde lenge et bittelite håp, langt det inne om at jeg ville bli frisk men kjenner vel at det lille håpet er borte. Og... da er det vel rett?
Kjenner nå at jeg er kjemperedd, ikke for selve operasjonen men for livet etterpå. Med hypertyreosen har jeg tross alt hatt flere perioder hvor livet har vært fantastisk , hvordan blir det nå??
Vet at dette er spørsmål kanskje ingen kan svare på men...