Jeg er mye sinna, det er gjerne sånn at jeg eksploderer i fullt sinne, og så er jeg ferdig.
Det er sånn særlig når jeg har mye å tenke på/bekymre meg om fra før av, slik at energien ikke er på topp.

Sånn som nå, så sliter jeg med en sak som skal opp i forliksrådet i slutten av oktober. Motparten oppfører seg mildest talt dritt mot meg, de vrir og vrenger og mistolker alt jeg sier og skriver nå for tiden. Skal ikke si så mye om denne saken akkurat nå, jeg kommer muligens til å gå ut offentlig med den etter at den er avgjort i forliksrådet (det er jeg som er klager). Denne saken har tatt fra meg nattesøvnen helt siden den startet oppunder jul i fjor, så det skal bli godt å få den ut av verden.

I tillegg kommer økonomiske bekymringer.

Det er nok ikke bare sykdommen som skaper sinne, men den gjør det i alle fall ikke noe enklere å takle vanskelige situasjoner.
Jeg vurderer å ha med advokat på det møtet i forliksrådet, men advokaten min mener jeg klarer meg godt selv. Jeg er bare redd for at jeg ikke skal klare å få frem min sak på en skikkelig måte, at jeg skal glemme viktige ting, at jeg ikke skal klare å ordlegge meg riktig. For når jeg vet hvor mye dritt motparten har kommet med og kan komme med, så kommer jeg antakelig til å gå fullstendig i lås, muligens bare bryte sammen. Jeg har blitt mobbet såpass mye opp igjennom årene, at jeg vet utmerket godt hvordan jeg reagerer.
Siden det tydeligvis er satt av kort tid til møtet, så har jeg tenkt å prøve og få lånt penger av foreldrene mine så jeg får råd til advokaten.