Hei forresten!
Har lenge gått og undret meg over forandringene som har skjedd med meg de siste årene. I begynnelsen var det med nærmest litt latter at jeg konstaterte at jeg forandret meg, nå er det mere en stor bekymringssak.

Jeg er 43 år og den store forandringen skjedde da jeg fikk barnet mitt for fire år siden. Jeg er nå treg, (Derav navnet), virkelig inderlig utrolig treeeeeeg. Jeg snøvler, jeg husker ingen verdens ting, jeg er kald, jeg fryser til alle døgnets tider, har under 36 grader som vanlig temperatur, og hvis jeg noensinne får 37 grader ved sykdom, da har jeg FEBER! Jeg har begynt å miste håret, jeg flasser over hele meg, jeg sliter så enormt med vektproblemer at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har gått igjennom alle de slankeprosesser man kan gå igjennom for å se om noe virker på kroppen min, men klarer maks å gå ned to kilo på tre måneder og så stopper det. Kjønnsdrift ? Hva er det??? Det virker nærmest som om all gnist og livslyst er borte, jeg går konstant og er sliten, irritert, deprimert og sinna!! Verden har begynt å gå tre ganger fortere virker det som og jeg henger ikke med!

Så nå skal jeg til legen. Jeg vil utredes for hypothyreose. Men hva skal jeg si til legen, hvilke prøver bør han ta?? Og hvis de er normale, skal jeg bare slå meg til tåls med at jeg er en treg, deprimert, iskald, tørr, sinna, frigid dame på 43? Eller kan man be om å bli utredet andre steder?

JEg blir så himla fortvilet av å ha det slik. Når jeg sier at jeg ikke husker noe, så er det så ille at jeg i pur alvor har lurt på om jeg har fått Alzheimer. Det er ikke bare glemskhet, det er svært alvorlig hukommelsessvikt jeg har. Men jeg er redd for at blodprøvesvarene kommer tilbake normale som de alltid gjør. Og imens blir jeg bare verre og verre...

Kan dere hjelpe meg med noen tips om hva som kan være lurt å si og gjøre for å bli hørt og tatt på alvor denne gangen?