Problemet er jo selve det såkalte normalområdet. Normalområdet er så vidt. Vi er alle forskjellige, hva som er normalt for den enkelte varierer så mye. Det er jo nettopp derfor normalområdet har en så stor spennvidde. Når man da ikke vet hvor barnet ville ligge i normalområdet dersom det var friskt, og kun ser på disse tallene, så må det jo føre galt av sted. Dessverre hører det også til normalen å ha en ubegrenset tillit til leger, at deres innsikt er grenseløs. Det sørgelige er at man ikke ser på symptomer. Hadde man sett på medisinering av thyreoidea slik man ser på medisinering av såkalte hyperaktive barn som ender opp med ADHD-diagnose, hadde det sett lysere ut. Der virker det som om legene har lite eller ingen sperrer mot å medisinere barn (selv barn helt ned i to-års alderen blir medisinert mot ADHD ifølge New York Times!). Når det gjelder thyreoideahormoner, er medisinering plutselig mer farlig dersom du ikke er definert som syk.