Sitat Opprinnelig skrevet av tinash17 Vis post
Det er den fine fornemmelse, man har når man er i gang med at nedbryde skjoldbruskkirtlen. Når der bliver nedbrudt celler i din skjoldbruskkirtel, så slippes ekstra hormoner løs i kroppen, og så får du fornemmelse af for højt stofskifte.

Det er ikke fedt, og det kan medicinering hjælpe på.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette, men jeg har ikke fått påvist antistoffer, knuter eller "unormale" stoffskifteverdier (kun sjekka TSH og FT4 så langt). Men i de forskjellige beskrivelsene av dette på norske og engelskspråklige nettsider, så kan jeg si at "dette er meg"...
Hvilepulsen har sunket ca 10 slag, og når jeg tidligere hadde "joggepuls" på ca 135, så føles det som om jeg spurter nå! Stillestående spurting... Og pulsen er "fet og tung". Klarer ikke beskrive det annerledes. Jeg kjenner virkelig hvert pulsslag, spesielt når jeg har kraftigere hypoperioder. Disse dalbunnene går ofte i løpet av noen timer over til fjelltopper hvor hjertet raser, kroppen er varm og klam (men sjelden svett), hendene er "kjappe" og jeg har lyst å løpe, løpe, løpe!

Etter knappe 5 uker på prøvemedisinering med en lav dose Levaxin, så merker jeg at dalbunnene ikke er så dype og fjelltoppene er ikke så høye. Og generelt er jeg litt bedre.


edit: I tillegg til plutselig frigjøring av hormoner, tror jeg også hjerteklappen/høy puls for min del kan komme av at andre deler av kroppen prøver å kompensere for lavt stoffskifte. Det merker jeg spesielt godt nå som jeg orker litt mer, og derfor også (idiotisk nok) tar meg ut ved å kjøre opp tempoet.... Kroppen girer seg opp, jeg blir en muggen heks i heimen og ligger dvaskt på sofa'n.