Et fint innlegg om autoimmunitet og høyere forekomst av cøliaki http://paljabekk.blogspot.no/2013/10...ke-finnes.html

I et nylig utgitt brev fra redaktørene i tidsskriftet Endocrine, skrives det om sammenhengen mellom autoimmunsykdommen diabetes type 1 og cøliaki. Mens cøliaki rammer rundt 0,3-1% av befolkningen er forekomsten av cøliaki hos dem med type 1 diabetes målt opp til 11%. Gluten og cøliaki er knyttet opp mot flere typer autoimmunitet, som for eksempel autoimmun tyreoditt, Addisons sykdom, autoimmun leversykdom, Sjøgrens syndrom og også type 1 diabetes.

Sammenhengen mellom kornvarer og autoimmunitet sammen med en mengde sannsynlige fysiologiske forklaringsmekanismer og kunnskapen om forekomsten av autoimmunitet blant befolkninger med lite eller ikke noe korn i kostholdet, gjør etter min mening kornvarer til den første matvaren man bør kutte ved slike sykdommer.

Forfatterne av dette brevet foreslår at også pasienter med type 1 diabetes som ikke har fått diagnostisert cøliaki kan tjene på et glutenfritt kosthold. Men grunnen til at jeg tar frem denne artikkelen er noe som skrives helt til slutt, nemlig dette:

"Til slutt må vi huske at GFD [Gluten Free Diet] er et veldig vanskelig kosthold å opprettholde livet ut."

Det er etter å ha lest en slik setning at jeg blir sittende å blunke og lurer på hva som egentlig har skjedd med menneskeheten. Jeg får litt samme følelse som når folk forteller meg at de synes det er ekkelt å gå barbeint.

Forfatterne forklarer hvor utrolig vanskelig det må være for noen å ikke spise gluten, spesielt når man har type 1 diabetes som også krever hensyn til andre kostholdsfaktorer. Nå er jeg ikke i tvil om at et glutenfritt kosthold kan oppleves uoverkommelig og vanskelig og jeg har all forståelse for fortvilelsen en pasient kan oppleve, men det er likevel, i den store sammenhengen, et ikke-problem.