Tusen takk for svar

Jeg har gått å kjent på at jeg gruer meg til jobb og at noe ikke stemmer siden januar en gang, har også vert sliten. Men jeg har trodd at alt dette kom av at det har vert tungt på jobben pga mye sykdom blant personalet samt overbelegg av pasienter. Jeg har kun vert sykemeldt forrige uke fordi jeg var så stressa og grua meg sån til jobb at jeg rett å slett ikke kom meg dit, og det var da jeg fikk tatt stoffskifteprøver og fikk justert opp dosen.

Jeg skal absolutt be om å få utskrift av blodprøvene, takk for supert tips )

JEg er redd for å gjør feil på jobb, feks som du skriver med medisiner. Vet jeg har vanskelig for å si hvordan jeg egentlig har det, og når jeg snakker med sjefen (de to gangene jeg har gjort det, terskelen er høy) sitter jeg igjen med følelsen av at hun har "bestemt" at jeg klarer meg fint på jobb. Jeg tror også at ytre sett så ser det ut som jeg klarer meg fint. Det er det som skjer i hodet mitt eller ikke skjer, alt etter som som er det største problemet. Det at jeg bruker veldig mye krefter på å grue meg samt at jeg en del ganger føler at jeg "sitter fast" og ikke får gjort det jeg skal.
Jeg føler også at jeg ikke har skjønnt hvor sliten jeg var før jeg fikk sykemelding. Nå går dagene mine i å gå på jobb så gå hjem og ligge på sofaen til jeg legger meg. Det fungerer på ett vis.

Jeg tror egentlig at jeg får en ny sykemelding visst jeg ber legen min om det. Men jeg har rett å slett ikke skjønnt at det var stoffskiftet som var problemet før jeg fikk sykemelding og svar på bl. prøver. Trodde jeg var på vei til og bli gal og prøvde så godt jeg kunne å være normal og komme meg på jobb.

Nå tar jeg dag for dag, utsetter å be om sykemelding fordi jeg bare skal se hvordan det går neste dag. Jeg kjenner at det jge bekymrer meg mest for er at jeg skal få sykemelding uten å egentlig trenge det. Samt at jeg (idiotisk men sant) bekymrer meg for hva sjefen og kolleganene mine sier om jeg blir sykemeldt, for som saggt så tror jeg at utfra sånn de ser det så fungerer jeg fint på jobb.

Jeg er liksom usikker på om jeg "fortjener" en sykemelding eller ikke. Sykepleier som jeg er så burde jeg vert fornuftig og tenkt på pasientene mine først. JEg er bare ikke sikker på om det er sånn at jeg faktisk kan riskiere og gjøre noe feil, eller om jeg bare innbiller meg det. Det hørtes ganske idiotisk ut når jeg skrev det Vet ikke helt hvordan jeg skal få forklart hva jeg egentlig mener.