Når er det greit å sykemelde seg?

[justme]

Hei
Jeg er ny her, beklager om jeg poster på feil sted.

Jeg er en 25 år gammel jente. Jobber som sykepleier på sykehus. Dette innlegget blir nok litt langt, beklager det.

Fikk påvist hyperthyreose tilfeldig når jeg gikk på ungdomsskolen. Fikk etter hvert behandling med radiojod og startet deretter på levaxin. I en periode var jeg absolutt ikke flink og ta tablettene mine og ble dermed lav. Dette var når jeg studerte og aner egentlig ikke hvordan jeg kom meg gjennom studiet.

Er overbevist om at jeg var deprimert selv om jeg aldri gikk til legen med det. Mistet også helt troen på meg selv som student. Sov ekstremt mye og var aldri uthvilt. Har etter jeg skjønnte at jeg faktisk måtte ta tablettene komt meg og ikke hatt noen plager fra stoffskiftet.

I desember/januar i år begynnte jeg og grue meg veldig til å gå på jobb, mistet troen på at jeg var en god sykepleier. Jeg kunne sitte og grine før jeg gikk på jobb, og var ofte på gråten når jeg var på jobb. De siste par ukene følte jeg også at jeg ikke fikk gjort ting slik jeg skulle. Følte jeg hadde angst for å gå på jobb og nesten all fritid gikk med til og grue meg til å gå på jobb. Noen dager var helt fine, men klarte ikke å la vær å grue meg for de dagene som ikke var det og som jeg aldri visste når kom. Takklet stress veldig dårlig, ting jeg tidligere ikke har hatt problemer med var plutselig veldig skummle.

Gikk tilslutt til legen som sykemeldte meg en uke og tok stoffskifteprøver. TSH var 6,03. Legen min sier at mine plager kom av stoffskiftet. Selv om TSH ikke var så veldig høy. Fikk ikke vite de andre stoffskifteprøvene.

Forrige uke som jeg var hjemme så hadde jeg det veldig greit. Merker at jeg er trøtt og tåler stress dårlig. Men går veldig greit når jeg kan hvile og ta en time out når jeg føler behov for det. Føler meg aldri skikkelig uthvilt.

I går var første dag på jobb igjen etter sykemelding. Synest ikke det gikk så greit. Nesten hele dagen følte jeg at jeg gikk rundt meg selv, visste godt hva jeg burde gjøre men klarte liksom ikke og fokusere og sette i gang. Ting jeg vanligvis fikser lett som bare det er plutselig blitt veldig krevende. Føler også at jeg glemmer mye mer enn vanlig. Når ting ikke går på skinner blir jeg helt stressa. Føler også at jeg fungerer dårligere med pasientene. Må ta meg sammen for å gjøre oppgavene mine og gjør ikke mer enn absolutt nødvendig. Det var en rolig dag på jobb. Jeg frykter den dagen det blir travelt. Føler det gikk greit i går fordi jeg hadde god tid og ingen dårlige pasienter. Opplevde også det jeg regner med er brainfog? Følte ting surret rundt i hodet mitt uten at jeg klarte og «ta de ut» og gjøre noe med det. Som om det var fullstendig tåke i hodet mitt. Dette bedret seg en del utover dagen, men tok mange timer.

Synst selv det er ganske utrolig at jeg ikke har skjønnt at stoffskiftet mitt er lavt, og nå klamrer jeg meg til at det er dette som gjør at jeg er som jeg er fortiden. Utrolig godt og få en forklaring, så nå håper jeg at det kommer seg nå når jeg har økt dosen. Sist gang jeg var lav tok det hvertfall ½ år før jeg følte meg i nogelunde form, men håper virkelig ikke dette er tilfelle nå da stoffskiftet mitt ikke er så lavt nå.

‘Hovdeproblemene mine på jobb er altså for det første at jeg til tider gruer meg noe helt vanvittig, vet ikke om jeg kan kalle det angst, men tror hvertfall ikke det er langt i fra. Nr.2 er altså at jeg føler jeg ikke gjør en god jobb. Jeg frykter at dersom jeg får en dårlig pasient at jeg ikke klarer og ta tak i dette. Samt at jeg blir veldig lett stresset.

Prøvde i går og snakke med sjefen min. Har for ca 6 uker siden forklart henne at jeg slet med at jeg stresset sånn på jobb og gruet meg til jobb. Hun var som meg glad for at det var en forklaring på dette. Hun sa også at hun tror jeg selv opplever det mye sterkere enn de at jeg ikke klarer å fokusere, konsentrere meg og gjøre en god jobb. Det kan godt hende at hun har rett i det, tror ikke pasientene mine lider direkte nød akuratt og jeg får gjort det mest nøvendige. Men det sliter utrolig på meg å grue meg sånn for å gå på jobb. Og det er forferdelig å være på jobb å føle at jeg ikke mestrer det. Men som sjefen min sa «det er bedre at det går sakte enn at du ikke er der i hele tatt». Føler for min del at det bare handler om å komme seg gjennom dagene.

Dagen i dag var egentlig mye greiere. Jeg har vert veldig trøtt men føler at jeg har hatt hodet nogelunde med meg. Så jeg kan jo håpe at det verste er over og at jeg kommer meg nå. Men har også tidligere opplevd at noen dager er veldig fine og andre helt pyton. Det å være trøtt å sliten går på en måte greit, det verste er å grue seg og følelsen av at jeg ikke klarer å håndtere jobben min på en god måte.

Jeg føler egentlig at jeg hadde trengt ett par uker til med sykemelding, men er usikker på om jeg egentlig burde bite tennene sammen og gå litt på lavgir på jobb til stoffskiftet bedrer seg? Har det greit nok så lenge jeg ikke er på jobb. Merker at hjernen går tregt, men det gjør ingenting når jeg ikke har noe jeg må prestere.

Håper at noen kan gi meg noen råd. Er dette grunn for sykemelding? Eller må jeg «møte» frykten min og komme meg på jobb? Tenker uansett nå at jeg skal gå noen dager til og se. Men dersom jeg "mister" hodet eller ikke føler jeg gjør en god jobb har jeg mest lyst å be om ny sykemelding. Hva tenker dere?

Har lest mye inne på forumen her de siste dagene og er overrasket over hvor mye ett lavt stoffsikfte kan påvirke kroppen. Var faktisk ikke klar over dette i hele tatt selv om jeg selv har sykdomen og faktisk også er sykepleier.

Supert om noen har lyst å dele sine tanker med meg