Skrev denne i "informasjonstråden min" også, men tenkte at den kan legges her i tillegg da denne tråden også var ganske aktiv før jeg "forsvant".

Hundre år siden jeg skrev her. men jeg vil gi dere en oppdatering (hvis det fremdeles er noen av de gamle brukerene som er her da ;))

jeg gikk vel bort fra dette forumet siden jeg følte at jeg bare hadde for mange spm. og ingen evne til å hjelpe selv. følte meg kanskje litt dritt.. men jeg vet nå at det var tullete av meg å tenke slik!
her kommer i allefall en liten oppdatering.

Jeg starter enkelt og greit med å fortelle raskt om det som var dritt, og heller fyller ut med godsakene senere ;)

Jeg ble satt opp til 150 mcg, å jeg fikk bivirkinger av det. Hjertebanken er vel den jeg husker best. kjempe ubehagelig, å jeg bestemte meg for å slutte på medisinene (selv om jeg strengt talt aldri rakk å starte ordentlig på de ;)). Siden har jeg ikke gått på de. Ikke B12 heller.
Men, Mars 2011 bestemte jeg meg for å søke skole. Bare "just in case" så jeg ikke skulle angre på at jeg ikke gjorde det om jeg faktisk følte meg bedre ved det som ville vært skolestart. Svar fikk jeg ikke, å det var vel det. Utelukket den ideen og tenkte ikke særlig over det.
Ble aldri "helbredet" mot å ikke ville dra på NAV, å levde litt fra dag til dag. hehe, kanskje ikke så ille, men det var nok ikke langt unna heller ;)

Men brått en dag i august fikk jeg en telefon fra skolen jeg hadde søkt på om at de hadde en plass til meg. Jeg og kjæresten snakket om dette og vi ble enige i at jeg skulle gi det ett forsøk. Kjæresten var ikke i tvil, for han visste hvor mye det betydde for meg å endelig skulle få en utdannelse, jeg derimot var mer usikker, for jeg var redd for å møte på det nederlaget at jeg måtte slutte pluss at jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare det økonomisk. Men jeg takket ja, og allerede dagen etter var jeg på skolebenken. Å jeg er der fortsatt! jeg har 4,6 i gj.snittkarakter og 5 i gj.snitt i de faglige karakterene (etter første termins karakterkort). Jeg storkoser meg på skolen og har praksisplass ved sykehuset. Å ikke minst, jeg har det så bra!! Jeg kommer meg opp om morgenen, jeg får gode resultater på skolen og jeg føler meg mye bedre enn på mange år!!! Ja, jeg legger meg og må sove etter skolen, for jeg er veldig sliten. Men jeg klarer i allefall å ta dag for dag og gjøre det bra på skolen! jeg har vært borte fra skolen en dag og forsovet meg en gang. Det er bedre enn jeg har gjort siden..... alltid vil jeg tro! (Å bare for å understreke hvor nydelig lett det er å få økonomisk støtte, så tok det søte 5 mnd ekstra før jeg fikk innvilget stipend. *grønnsaker er en fin frukt*)

Jeg har en drøm om hva jeg vil bli. men jeg vil ikke sette meg helt fast i den. jeg vil ta år for år.
Her er målene mine:

Fagbrev som helsefagarbeider
(ta studiekompetanse samtidig som lærlig, selv om jeg er redd jeg tar vann over hodet.)
sykepleierhøyskolen.
Deretter vil jeg vidreutdanne meg som barnesykepleier, kreftsykepleier, jordmor eller spesiallisere meg innenfor kroniske sykdommer.

De siste par ukene har jeg vært veldig sliten og ikke klart å konsentrere meg på skolen. jeg har vært helt borte i meg selv, og vært ett par uker på "overtid". men jeg tror det har mer å gjøre med at jeg har vært mye stresset og vært mye å gjøre enn selve stoffskiftet. Så selv uten medisiner føler jeg at jeg greier å leve ett all right liv, selv om jeg kanskje kunne "slippe" å sove etter skolen om jeg hadde gått på medisiner, men jeg tør ikke å ta sjangsen siden jeg ofte får en "nedtur" i begynnelsen av medisinstarten. spesielt etter å ha lest innelggene mine her inne og dermed husket hvor ille jeg hadde det. Gud, så fint jeg har det nå

klem siljenta <3