Sitat Opprinnelig skrevet av Huldrena Vis post
Jeg prøver å spise så sunt jeg kan, men det blir lite variert til tider og jeg kan ikke akkurat be foreldrene mine lage egen mat til meg bare fordi jeg bør holde meg unna visse matvarer. Det blir chips og sjokolade dessverre til tider. Jeg greier meg gjerne uten det noen uker, men så får jeg så fryktelig lyst på det og da er det fort at jeg trøkker i meg en stor sjokolade plate og noe chips. Denne uken bestemte jeg meg for å prøve et så kalt lavkarbo brød du får kjøpt i butikken, siden jeg ikke er så glad i 'vanlig' brød, og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Det var saftig og hadde mye korn i seg, noe jeg liker. Det er bare litt synd at det er mye dyrere enn de andre brødene så foreldrene mine kommer ikke til å kjøpe det og jeg har ikke råd. Ellers går det mye i vanilje yoghurt med korn og tørket frukt blanding (jeg plukker ut de forferdelige rosinene jeg ikke liker). Nå skal jo sant sies at jeg ikke har det sundest forholdet til mat, jeg har et anstrengt forhold der jeg enten spiser for mye eller for lite, i noen perioder der jeg var veldig langt nede psykisk gikk det så langt at det ikke ble noe mat på noen dager.

Jeg håper på og få energi til å begynne og bevege meg litt mer, gjerne begynne med yoga eller pilates igjen. Det jeg synest er verst er at jeg har sagt til fastlegen min at jeg vil ned i vekt og at jeg trenger hjelp, men det har jo ikke skjedd. De tok bare notater av vekten min og så har det ikke skjedd noe mer! Nei, nå skal jeg slutte og fortelle mer, var ikke meningen at innlegget skulle bli så langt
Hei Huldrena

Du forteller ikke hva du legger i sund mat. F.eks er ren mat bedre enn bearbeidet mat, så derfor bør maten lages fra grunnen av. Rent fett fra smør er langt sunnere enn bearbeidet olje=margarin. Hvid su går på siden til Gunnar Lindgren og trykker på lenken Matfett, kan du finne en hel del artikler om matfett og margarin.

Her har jeg lagt ut deler fra to av de 60 artiklene:

Myten om att fett är skadligt för hjärtat

Redan 1995 skrev den kände auktoriteten och tidigare professorn i medicin vid Sahlgrenska Sjukhuset, Lars Werkö, i ”Hjärt- och Lungfondens skrift”:
”Att bara relatera hjärtattacker till höga blodfetter eller fett i kosten är inte längre möjligt. Ett exempel på denna förklaringsmodells sammanbrott är utvecklingen i England och Sverige. I dessa länder har människor inte ändrat sin kost särskilt mycket trots envisa informationsinsatser. Ändå minskar hjärtattackerna i frekvens, där som i hela övriga västvärlden. Den franska paradoxen - att fransmännen, även med ost och gåslever i kosten och kolesterolvärden på samma nivå som i övriga Västvärlden - har nästan lika låg frekvens hjärtattack som japaner, bidrar också till att man måste ifrågasätta betydelsen av kosten, och framförallt dess fetthalt, som huvudsaklig orsak till skillnader i hjärtattacker mellan olika länder.

Under en stor del av den tid som det medicinska etablissemanget - starkt understött av läkemedelsföretag och livsmedelsproducenter - envist hållit fast vid kosten, och i synnerhet dess innehåll av fett, framförallt animaliskt, som det stora problemet, har samhällsvetare, socialmedicinare och ekonomer i allt större omfattning kunnat visa att ekonomiska \förhållanden, jämlikhet i familjer eller samhälle eller brist därpå, sociala nätverk och olidliga förhållanden på arbetet spelar stor roll för att hjärtat och dess blodkärl skall reagera på ett för individen farligt sätt.”

Hur har detta feltänkande med sambandet mellan kost och hjärtsjukdom uppkommit?
Docent Uffe Ravnskov har i sin bok ”Myten om Kolesterol” ( http://www.ravnskov.nu/cholesterol.htm ) givit en stor del av förklaringen. Därifrån hämtas bilagda figurer.

Falskt samband

Påståendet att fettintaget skulle vara skadligt för hjärtat presenterades på allvar av den amerikanske läkaren Ancel Keys på femtiotalet. Han visade ett diagram där man ser ett mycket övertygande samband mellan intag av fett och hjärtsjukdom i olika länder, se fig 1.
Aceton i margarin


För första gången medger nu Livsmedelsverket på sin hemsida (mars 2002) att följande kemikalier används vid tillverkning av margariner.

Extraktionsbensin (hexan)
Aceton
Nickelspån
Natronlut
Fosforsyra och citronsyra
Blekmedel

Som förorening i margarinet behandlar man:
Metanol (bildas av natriummetylatet vid omestringen)
PAH

Men Livsmedelsverket vill inte ange i vilka produkter eller i vilka halter de kemiska ämnena förekommer.
Lavkarbo er å spise mer av det sunne naturlige fettet som smør, fløte, rømme Crème Fraîche, fet ost, dyrefett og egg hvis man tåler disse produktene.

Med mer fett i kosten, vil du holde deg mett lenger og søthunger vil etterhvert forsvinne mer og mer. Du bør lese Sofie Hexebergs bok Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter.

Lykke til