Hei Bjørnemor! Når du beskriver din tilstand, så minner det mye om meg selv:

Lønnet arbeid: Helt utelukket! Man har mer enn nok med sin egen hverdag.
Energi: Lettere husarbeid er det man strekker det til (utrolig mye blir forsømt!).
Butikken: Sender veldig ofte mannen i huset
Sofaen: Ligger ikke på sofaen, men har godstolen min. Har funnet ut at jeg har det aller best når jeg sitter stille i stolen min, med avisen, et kryssord eller tv'n
Dusjing: For et slit - er helt utslitt etterpå!
Hjemmehjelp: Har vært inne på tanken - ev. bestille seg plass på sykehjemmet!
Sliten: Absolutt hele tiden, selv om man ikke merker det like godt til enhver tid. Er man opptatt med noe ekstra fortrenger man gjerne det ubehagelige. Men man får det igjen etterpå!
Søvn: Håpløst! Hjernen vil rett og slett ikke slå seg av! Må innimellom ha "sovehjelp".

Ang. D-vit.mangel: Enig i at legens påstand var tynn! Har han sagt at stoffskifteprøvene ikke var bra, så ligger vel svaret der. Har du flere ganger med unormale resultater - og EN gang med normale - så bør det vel ringe noen bjeller. Man BLIR nemlig sliten av å gå med lavt stoffskifte! Jeg har også vært temmelig syk de siste 5 år (men har hatt symptomer i over 20, uten å være direkte syk). Men først nå i høst fikk jeg aksept for at det var det som var i veien. Da hadde jeg nemlig fått det svart på hvitt fra sykehuset (TSH begynte å bli ganske høy). Ellers var jo alt "normalt"!

At stoffskifteprøvene hopper litt opp og ned fra gang til gang er ikke så uvanlig. At du nå EN gang hadde "normale" prøver betyr sikkert at du var innenfor de berømte/beryktede referansegrensene. Da er det vanskelig å få blodprøvefikserte leger til å godta at det er stoffskiftet som er årsaken til plagene. Jeg vet det - av erfaring!

Hva du skal gjøre for å få medisin? Det spørs om du må argumentere sterkt for at de prøvene som tidligere ikke har vært bra må følges opp skikkelig. Pluss liste opp alle symptomene dine (skriv huskeliste), samt fortelle hvordan livet ditt er sammenlignet med før (energi, jobb, fritid osv). Vær bestemt på at det er DITT liv som blir ødelagt, det er DINE år som forsvinner i sykdommens elendighet - si at det er uholdbart og UAKTSEPTABELT å bli dømt til å gå slik år etter år, uten håp om bedring. Si at du vil ha tilbake livet ditt

Og vil ikke legen lytte til deg og ta deg på alvor, så skift lege! I Osloområdet finnes det jo mange muligheter. Les litt rundt på forumet, det finnes forslag til leger som kan hjelpe

Men nå er det natt, det er på tide å hive ut katten og finne senga.