Brevet jeg har skrevet til legen min er etter at jeg ble anbefalt det av folk her inne og av en venninne. Brevet mitt er for det meste litt generelt om hva jeg har opplevd den siste tiden og det siste året, med medisiner og det at jeg ikke har fått sjekket øynene mine siden det ble anbefalt. Neste steg er selvsagt å printe det ut og sende det, noe jeg skjelver i hendene av. Innerst inne vet jeg jo at det er det beste for meg å sende det brevet til legen min fordi jeg aldri kommer til å ta det opp selv under timene mine. Legger med brevet i tråden, og så kan dere kanskje si hva dere syns, om jeg er for snill eller hva.

Kjære (legens navn)

Jeg har time hos deg (dato) og jeg skriver dette brevet fordi jeg har vanskeligheter med å spørre om ting, ta ting opp eller glemmer ting jeg skal si eller spørre om.

Jeg har jo blitt diagnostisert med lavt stoffskifte, og går på medisiner for dette, samt at jeg har en depresjon som jeg også går på medisiner for. Jeg føler at jeg ikke blir noe bedre, selv om jeg vet at ting gjerne tar litt tid. Jeg har lite tiltakslyst, lite energi, sover enten veldig mye eller mindre enn 8 timer. Jeg kan ofte bli liggende våken om nettene ikke fordi jeg ikke er trøtt, men fordi jeg rett og slett ikke får sove, bytter side av sengene jeg sover på nesten hver natt. Jeg synes igjen at mye er ett ork, som personlig hygene og det kan gå tre-fire dager mellom hver dusj. Jeg syns det er ett ork å skifte klær enten for natten eller om morgen, så kan ende opp med å gå og sove i en og samme t-skjorte i flere dager før tanken på å skifte nærmer seg.

Jeg føler også at jeg ikke for hjelp til alt jeg trenger, spesielt når det kommer til øynene mine og hva de sa når jeg var på ultralyd av halsen. Jeg vil veldig gjerne at noen får sett på øynene mine, for jeg opplever til tider at det er vondt å ha øynene både åpen og lukket, dette kan vedvare i noen timer eller en hel dag og jeg blir bekymret når det skjer fordi for meg virker ikke dette normalt å oppleve. Jeg vil gjerne få svar på dette og syns det er gale og ha måtte vente i over et halvt år mens ingen vil ta meg i mot og få sett på det.

Jeg har lenge ligget stabilt på 80kg, opp og ned noe få kilo som er normalt, men etter at jeg begynte på Cipralex ifjor høst og senere Levaxin, gikk vekten min opp til rundt en 88 − 90kg. Jeg gikk opp i dosering min på både Levaxin og Cipralex i slutten av august, og siden da har jeg merket en veldig oppgang i vekten min igjen, når jeg veide meg siste veide jeg nesten 100kg. Jeg vet at en del av det kan forklares med at jeg ikke trener og ikke er like flink til å gå turer lengre. Jeg vil veldig gjerne ha hjelp til å komme meg ned til en vekt hvor jeg føler meg komfortable og hvor jeg vet at jeg kan holde meg der uten å bli syk eller få dårlige tankevaner. Har lenge hatt ett litt anstrengt forhold til mat, enten ved å spise veldig lite eller spise altfor mye.

Andre symptomer jeg har merket den siste tiden er at jeg er blitt veldig glemsom, også når det gjelder medisinene mine. Jeg har lapper i alle rom hvor det står at jeg må huske å ta medisinene mine, men så snart jeg har snudd meg har jeg glemt det. Dette er veldig frustrende fordi jeg ikke lengre kan få beskjeder muntlig og må skrive veldig mye ned. Ting går fort i glemmeboken hvis jeg får flere beskjeder samtidig.

Jeg vil veldig gjerne ha kopier av resultatene på blodprøvene mine fra høsten 2010 frem til idag, samt fremtidige blodprøver slik at jeg selv kan holde litt kontroll og prøve å forstå min sykdom bedre. Jeg vil veldig gjerne få sjekket vitamin og miniral nivåene mine, for å vite hvordan ting ligger an der. Jeg vil også sjekke TRAS, Anti-TPO, FT3 og FT4, hvis det ikke har blitt gjort tidligere.

Jeg vil også snakke om mulige prevensjons midler, da helst ikke p-piller ettersom det er stor sjanse for at jeg kommer til å glemme å ta de. Fordi jeg opplever fremdeles store mensensmerter og migrene anfall når jeg har perioden min.

Mvh (signatur og fødselsdato)

Høres dette greit ut? Er jeg for snill? Vet at dette brevet blir litt generelt om hva jeg vil i timen, men det er jo derfor jeg er der, er det ikke?