Hei Elbeth!
Takk for svar!
Godt å høre at din søknad er gått gjennom. Det gir meg håp om at kanskje ting kan ordne seg for meg. Jeg brukte lang tid på å innse at jeg ikke lenger var arbeidsdyktig. Ville jo så gjerne bli frisk!
Etter hvert har jeg måtte innse at de dagene er forbi, og slik jeg ser det vil en uførepensjon føre til at jeg kan konsentrere meg om å få en best mulig livskvalitet. Slik det er nå skal "alle" kunne presse på og mene noe og forlange noe, som jeg bare blir oppgitt og lei meg over.
Psykologen jeg har gått til i halvtannet år er helt på min side, og anbefaler uførepensjon. NAV lokalt har nevnt det flere ganger, men sier at jeg kommer til å få avslag på søknaden så lenge jeg går til psykolog. Ble enig sammen med psykologen at da var det absolutt best for meg og avslutte der, så min siste time hos psykolog var 4.august.
NAVrepresentanten fra fylket venter på at de døde cellene i øynene mine plutselig skal våkne til live igjen.
Lege mener at livskvaliteten min vil bli mye bedre om jeg begynner å jobbe 50 % iallefall. Hadde jeg bare visst hvordan jeg skulle klart det, så hadde jeg selvsagt gjort det. Men jeg må bare akseptere og innrømme at jeg er ikke lenger det overskuddmennesket som hadde tre jobber, stilte opp ekstra hver gang noen trengte, hjalp mine dyselektiske barn med lekser samtidig som jeg laget middag mellom jobber, etc.
Jeg har rett og slett ikke helse til det lenger.
Jeg har også boka "Hypothyroidism Type 2: The Epidemic" av dr. Mark Starr. Tenker som så at nå har jeg prøvd og prøvd og få fastlegen min til å innse at ikke alle blir friske av levaksin uten at det har nyttet.
Jeg vil i grunnen bare få unna uføresøknad og lete etter ny fastlege.
Kanskje jeg en gang i fremtiden treffer en lege som kan gjøre hverdagen min lettere, og selv om jeg blir uføretrygdet, så går det alltid an å bli friskmeldt hvis jeg blir frisk nok til å jobbe.