Kjenner meg igjen, ja...

For meg handler det ikke om hodet men om ork. Om jeg arrangerer middag og har ryddet, vasket og laget mat, kan jeg ta meg i å sitte og glede meg til gjestene skal gå bare en time uti middagen. Noe annet er også at temaer er som før var interessante å snakke om, ikke engasjerer så mye lenger. Etter å ha vært gjennom mitt livs kamp, som fremdeles pågår men i en mer moderat grad, har fokuset blitt endret.