Hei!

Jeg er helt ny her inne, og hadde vel håpet på å kunne bli frisk uten å måtte ty til dette forumet. Men det ser ikke slik ut gitt, så da gjør jeg et forsøk og ser om noen har noen forslag til hva jeg kan foreta meg?

Jeg har hele mitt liv vært frisk som en fisk og hadde ikke en sykedag fra verken jobb eller skole siste 10 år, før formen begynte å skrante ifjor høst. Det gikk i rykk og napp og noen dager eller uker var formen helt fin, før jeg ble dårlig i noen dager, det typiske var skjelving, svimmelhet, frysing og nedsatt matlyst.

Gikk så til legen i oktober 10 og fikk beskjed om at alle blodprøver var fine (S-TSH var da 3,3 og S-FT4 17,4) og fastlege snakket om angst og deperesjoner men jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Livet var fint med god jobb, ny bolig, verdens beste kjæreste, gode venner og relativt frisk familie. Livet gikk videre og jeg slet meg gjennom dager på jobb men periodene med diverse ubehag ble bare flere og lenger og jeg gikk til lege igjen i januar 11 som da viste noe lavt stoffskifte (S-TSH 6,0 og S-FT4 17,5). Tok da enda en prøve en uke etterpå (S-TSH 5,14 og S-FT4 17,0) og fikk da diagnosen insipient hypotyreose av Helse Bergen HF Laboratorium for klinisk biokjemi.

Ble så satt på 50 mikrogram Levaxin og følte dette hjalp i starten, den første mnd kanskje, før problemene kom tilbake igjen. Prøvde og øke til 75 og 100 mikrogram uten at dette gjorde noen store utslag. Men det merkelige har hele tiden vært at jeg har dager innimellom hvor jeg tilnærmet er normal og fungerer veldig bra, mens jeg i motsatt ende har dager hvor jeg er elending og rett og slett sengeliggende. "Normalen" har likevel blitt at jeg befinner meg et sted midt i mellom disse, slik at jeg hele tiden balanserer om jeg er bra nok for å klare å gå på jobb eller ikke. En annen ting som var litt bemerkelsesverdig var at mens jeg gikk på 100mikrogram Levaxin og var på et par sosiale turer med jobb og venner så falt jeg helt ut, hodet gikk helt i tåkemodus og jeg var ikke meg selv på noen som helst måte..uten at jeg vet hvorfor?

Jeg fikk etterhvert stabilisert TSH på omkring 1,5 og min fastlege plukker igjen frem angst og deperesjon fra skapet, jeg kan ikke få sagt nok hvor fjernt jeg synes dette høres ut. Etter mye om og men får jeg lov å bli sendt til en endokrinolog for en "second opinion" som fastlegen gikk med på å kalle det. Etter 3 mnd ventetid kom jeg inn dit for 3 uker siden og han var da litt forbauset over at det ikke var tatt blodprøver med tanke på antistoffer i blodet? Det fikk jeg tatt nå sammen med TSH, FT4, kolesterol osv. Det viser seg da at det ikke finnes tegn til antistoffer i blodet og jeg har dermed ikke en autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen, og årsaken til det lave stoffskifte er usikker, samtidig som han holder døra på gløtt for evt andre autoimmune sykdommer? Jeg har en far med en mild form for MS og min morfar døde i 50-årene pga sukkersyke/diabetes. Det øker vel mine muligheter for å få andre autoimmune sykdommer kanskje?

Siste blodprøver som endokrinolog tok viste TSH på 1,31 og FT4 på 20,3. Samtidig viste prøven kortisol på 406 og denne var da tatt om morgenen i 11-tiden. Jeg ble henvist videre til ultralyd av kjertelen og vi har da i mellomtiden fått helseforsikring dekket av arbeidsgiver og jeg brukte denne og kom inn til ultralyd dagen etter allerede. Der kunne de ikke se noe unormalt og blodgjennomstrømning osv var alt fint. Jeg fikk prøve kombinasjonsbehandling av t3 og levaxin og skal nå gå på 10 mikrogram t3 og 50 mikrogram levaxin, første to dager jeg prøvde dette var formen super plutselig (sikkert tilfeldig, eller?). Dag 3 fallt jeg tilbake igjen og den siste uken nå har formen vært stort sett forferdelig dårlig. Ingen matlyst igjen, ubehag i øverste del av mage, kribling i ben, "tom i hodet" og helt utenfor.

Jeg klarer bare ikke å se hva mer jeg skal gjøre for å kunne bli bra igjen? Jeg kan heller ikke forstå at formen kan snu fra tilnærmet fin til sengeliggende på 2 dager? Bare et slikt symptom hadde jeg tenkt kunne utelukke mange sykdommer, leger sier at det nok er fordi utskilling fra kjertelen varierer men dette viser jo ikke på blodprøver i tilfelle? Jeg har sett på symptomer tilhørende reaktiv hypoglykemi som visst er en øket utskilling av insulin og synes symptomene på dette lignet slikt på mine, men jeg har ikke klart å se at endret kosthold slår ut positivt eller negativt på noen måte, ikke enda iallfall..

Hva mer bør jeg foreta meg å prøve på? Jeg har ikke vært så frustrert noen gang i mitt liv tidligere, og at alt svinger og er så usikkert og jeg føler på meg at jeg feiler noe mer enn bare en slapp skjoldbruskkjertel gjør meg bare enda mer usikker..! Kanskje jeg kan benytte meg av denne helseforsikringen min i større grad? Av og til frister det å bare bli innlagt på sykehus for en total utredning og se om de finner ut av noe, men vet ikke om det vil hjelpe eller hvor vanskelig det vil være å få til dette?

Jeg er kun 28 år og som alle mine andre venner har jeg karriereforhåpninger og har gjort det bra de første 3-4 årene av arbeidslivet mitt, noe som gjør at det ligger store muligheter fremover, om jeg bare kan bli frisk da? Nå klarer jeg ikke å tenke meg til å stille på noe som helst jobbintervju iallfall, jeg har blitt en helt annen person og er på langt nær så sosial og livlig som tidligere..samtidig så er det alltid en avveining om jeg skal fortelle til andre at jeg er syk eller ikke? De nærmeste vet det og de nærmeste på jobb også, jeg bare håper slik at noen kan gi meg noen tips om hva jeg bør gjøre videre...

Setter stor pris på svar..