jeg tror jeg er så optimalt behandlet som man kan bli, og merker absolutt er forbedring i formen. har hatt denne sykdommen i snart 8 år, så jeg har jo absolutt merket forbedring med bedre medisinering.
og hver dag er jo ikke dårlig lengre, og det er et stort lyspunkt!

men jeg har jo ikke prøvd andre alternativer, litt fordi jeg blir skikkelig syk når jeg ikke bruker levaxin. så levaxinen virker definitivt, for etter en knapp uke med halv medisinerinng(jeg tok feil:P ) så var jeg heeeelt på bærtur og ute av stand til å fungere til noe som helst.

for meg hjelper ikke medisinene til å få en helt optimal form, og det er vel dette jeg har begynt å akseptere nå.

jeg ser jo også at mange kjente rundt meg med samme sykdom er enten sykmeldte eller uføretrygdede, og kanskje det gjør at jeg blir ekstra nervøs..?

så har jo jeg også valgt en karrierevei som krever mye også av friske, "vanlige" folk, så jeg tror det er noe av grunnen til at jeg lar meg lett frustrere over helsesituasjonen.


nei, det er nok ingen løsning - man må bare akseptere at kroppen har sine begrensninger, og gjøre det beste ut av det:=)