Sitat Opprinnelig skrevet av helgemann Vis post
De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger...

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...
Sant nok - alt sammen... jeg er elendig på å be om hjelp! Idag sendte jeg epost til min kjære, min bror (sjelevenn) og min far, med informasjon om min tilstand pr nu, så de kanskje kan klare å forstå litt av det jeg går gjennom. For det *er* virkelig ikke lett å forstå for de på "utsiden" - det er jo ikke lett å forstå for meg engang, som sitter med alt av symptomer og medisiner... Men å be om hjelp til hverdagslige gjøremål, nei det gjør jeg nesten ikke. Dvs, jeg ber jo min kjære om hjelp til ditt og datt da, men er det egentlig å be om hjelp når man spør sin samboer (og far til ens to felles barn) om å henge opp tøy, ta opp ved eller kjøre ungene på skole/bhg? Både og... Vel, min kjære var ihvertfall svært fornøyd over å få en slik epost fra meg, for han synes det var lettere å prøve å forstå litt da.

Jeg er begynt å svelge kameler, men det holder hardt innimellom. Jeg har ingen jobb akkurat nå - lever kun på ekstravakter (godt jeg utdannet meg til sykepleier, som gir sikker jobb!), og håper på et vikariat snart. Men, siden jeg ikke har noen jobb å sykmelde meg fra helt eller delvis, så må jeg ta de vaktene jeg får, selv om det i praksis betyr at jeg ikke jobber mer enn 50-60%... akkurat nå skulle jeg gjerne jobbet mindre... Har ikke lest den boka - skal sjekke den opp etterhvert! Takk for tips! Jeg har jobbet siste året med å senke forventningene jeg har til meg selv, og begynner å få det til. Det er vanskelig!

Jeg er så trøtt for tiden, og sliter med å holde meg oppe i humør og energi. Jeg skal på jobb i morgen tidlig, og kan ikke si jeg gleder meg - kun fordi jeg er tom for energi. Men jeg er usikker på hva mine rettigheter som ekstrahjelp er, og vet jammen ikke om jeg hadde hatt rett på noen sykepenger i det hele tatt når jeg ikke har noen vikariat/stilling.