Hei dere!

Jeg er nyregistrert bruker av forumet, men har vært litt inne og tittet her før. Må si at jeg er imponert over hvor gode dere er til å hjelpe hverandre, måten dere tar dere tid på og deler av deres erfaringer og kunnskap Flott!

Jeg er en dame på 39 år som har slitt med formen i mange år. Formen ble dårligere og dårligere og høsten 2007 fikk jeg diagnosen cøliaki. Jeg gikk i gang med en ganske omfattende endring av kostholdet, og siden alt av verdier i kroppen var på bånn måtte det også masse vitaminer og B12 sprøyter til for å rette opp dette. Jeg går fortsatt på B12 sprøyter hver måned, og den vil ikke stabilisere seg. I løpet av kort tid etter omlegging av kosten la jeg på meg 10 kg. Med på lasset fulgte noe som kan minne om hormonendringer; kviser, nupper og byller piplet frem, og de indre frostriene bare økte på. Jeg frøs hele tiden, følte meg deprimert og nedfor, og til tross for at jeg liksom hadde funnet ut hva som feilte meg, følte jeg meg ikke bra i det hele tatt. I tillegg begynte jeg å få en slags "sughetsfølelse" i brystet. Kan sammenlignes med en matthetsfølelse, akkurat som om kreftene bare blir sugd ut av meg. Dette har bare økt på og jeg har det konstant nå for tiden.

Jeg har gått til legen jevnlig etter at jeg fikk påvist cøliaki og hver gang nevnte jeg dette med stoffskifte for legen min, da jeg hadde lest litt om det og syntes at symptomene stemte. I tillegg har jeg også lest at har man først fått èn autoimmun sykdom kan man lett få flere. Legen mente at stoffskifteprøvene var normale siden de var innenfor referanseverdiene, men jeg ba hver gang om utskrift av prøvesvarene og kunne på den måten se at kurven var stadig stigende og at de tre vanlige TSH, T3 og T3 hadde kurs utover referanseverdiene. Jeg ga meg ikke med dette og til slutt tok legen prøve av S-Anti-TPO og denne viste i fjor høst en verdi på over 1300 (skal ligge under 60).

Legen var fortsatt i tvil om det var riktig å begynne medisinering med Levaxin, til tross for den høye Anti-TPO. Jeg fikk beskjed om å se det an litt. Jeg gikk noen uker til, men følte meg helt elendig og ba derfor om å få begynne med medisiner. Begynte med 0,25 levaxin pr dag. Etter et par måneder økte jeg til 0,5 og gikk på det en stund. Merket ikke den store forskjellen, og i våres økte jeg til 0,75 pr dag. Gikk en stund på det, men da TSH hadde steget litt igjen fortsatt jeg på 0,75 pr dag, med unntak av to dager i uken hvor jeg tar en halv tablett ekstra. Det gjør jeg fortsatt.

Prøvene i august viser at min Anti-TPO fortsatt ligger på over 1300, den har altså ikke gått noe ned. I følge legen kan det ta flere år før denne går ned og etter det jeg har lest betyr dette at min skjoldbrukskjertel er i ferd med å bli ødelagt. Stemmer det?

De andre stoffskifteprøvene viste i august en TSH på 1,4, T3 på 5,2 og T4 på 17,5. Dette er vel ikke så verst? Legen ville at jeg skulle fortsette på samme dose. Jeg skal ta nye prøver om en uke og er spent på hvordan de ser ut da.

Formen min er ikke bra nå, jeg føler meg sliten og uopplagt, suget i brystet er der konstant (føles som jeg har løpt maraton og den følelsen man har etter å ha tatt seg ut kondisjonsmessig..) Legen kan ikke skjønne hva dette er og sier at jeg må kjenne etter når det er der og finne en sammenheng. Kan det skyldes stress? Jeg kjenner meg også nedstemt og trist og sliter med konsentrasjonen. Synes det meste er et ork og venter bare på at energien skal komme tilbake.

Jeg synes det er ganske forvirrende med alle disse variantene av stoffskiftesykdommen, og er usikker på om jeg har kun har lavt stoffskifte eller om det er noen tilleggssykdom med denne skjoldbrukskjertelen. Har lest litt her inne, men ikke funnet noen med så høy Anti-TPO. Bekymrer meg litt for at den er så høy og ikke går nedover. Det hadde vært fint med noen råd om hva jeg bør be legen gjøre i forhold til dosering og jeg vurderer også å be om henvisning til spesialist både på stoffskifte og cøliaki. Regner med at dette henger sammen i mitt tilfelle.

Er det andre som har begge sykdommene er det fint om også de kan si litt om hvordan de har det. Cøliakiprøvene kom først innenfor referanseområdet etter 2 1/2 år på glutenfri kost. Dette er visstnok normalt når man har gått så lenge på feil kost (antatt 10-14 år). Lurer derfor på om jeg er for utålmodig nå og må regne med at det tar like lenge før stoffskifteproblematikken er under kontroll...?

Dette ble langt, men siden jeg er ny synes jeg det er greit å få med historikken. Veldig takknemlig for svar, føler meg litt hjelpløs her nå..