Jeg har brukt Armour siden mai-04

[Hansen]

Jeg har også hatt det bedre for en stund siden. fT4 kommer antagelig ikke høyt nok til å beholde et varig godt stoffskifte.
Foreløpig håper jeg på at en doseøkning skal bedre situasjonen igjen, men vet ikke enda.
Du moor, som bare bruker 2Grain - jeg ville forsøkt å øke dosen før jeg forsøkte noe annet.
Min egen er faring er at jeg får en bedre periode etter en økning, men denne varer ikke og nå virker det som at jeg ikke tåler høyere doser.
Kanskje er det sånn at jeg må tåle en tilvenningstid ?
Eller er det slik at der rett og slett ikke varer uansett hvor høy dosen er ?

[baremei]

Baremei skriv:

Nå er det vel akkurat 2 år siden jeg begynte på Armour. Det første halve året rett til himmels med fantastisk form, deretter krasjlanding og så sakte bedring som går sin gang.

Akurat slik er det for meg no. Var i kjempeform fra jan. til juni. deretter krasjlanding. for meg og. Torsdag skal eg på sjukehuset til legen min som gav meg Armour. Prøvane mine er slik at dei kanskje ikkje vil gje meg meir armour. brukar 2 grain no. Skal eg be om Levaxin i tillegg og seie at andre fungerer med dette????

Sett i ettertid økte jeg for fort. Måtte redusere dosen, og så øke laaaangsomt. Om du skal ha levaxin i tillegg kommer vel mer an på blodprøven din, tror jeg, og om du får overdoseringssymtpomer på økning av Armour og FT3 er _for_ høy og FT4 er lav?

[Hansen]

Jeg undrer omkring de fakta jeg kan legge fram om meg selv - og kun meg selv. Andre kan oppeve dette anderledes.
Da jeg gikk på Levaxin hadde jeg et lite helvete og prøvde mye rart for å prøve å forbedre livssituasjonen. Ofte endte det ekstremt.
Jeg fikk høre om Liothyronin, som er en syntetisk T3 og prøvde dette.
Legen doserte 20µg/dag, men jeg hadde sjekket internett og flere der sa at man ikke skulle bruke dosestørrelser på mer enn 5µg. Trengte man mer fikk man heller ta flere ganger.
Og jeg må si at jeg hørte mer på internettopplysningene jeg gravde fram enn på legen.
Og heldigvis for det !
De første dagene åpnet hodet seg liksom. Jeg fungerte normalt (får jeg håpe?) for første gang på en evighet.
Men det varte ikke lenger enn Adam var i paradiset. Etter ei snau uke var det samme elendigheten igjen. Jeg prøvde å øke dosen og var oppe i 6x5µ/dag uten at jeg fikk igjen det jeg opplevde som normalt. Etter noen måneder ga jeg opp.
Så etter ett snautt år prøvde jeg igjen og forventet noen gode dager, men de kom ikke. Jeg økte og økte dosen, helt til den var 5x20µ og de siste dagene 6x20µ/dag.
Eneste effekt av 20µ dosen var en meget kortvarig varmefølelse en times tid etter doseinntak.
Dette skyldes at T3 er et "klar til bruk"-hormon og dette er ikke bundet til noe bindingshormon i Liothyronin når det entrer kroppen. En må altså betrakte dette som et fritt T3 før det rekker å finne et bindingshormon. Og i den tiden entrer det tydeligvis noen av mine celler.
Bare legge til at jeg bråsluttet den store dosen uten at det var merkbart.
Det var heller ikke merkbart på TSH eller fT4 målinger, men fT3 var på over 20 da.
Dette er stort sett mine egne erfaringer med bruk av Liothyronin som tilskudd til Levaxin.

Så noen betraktninger rundt erfaringene med Armour, som jeg begynte med mai-04.
Jeg merker ikke at jeg inntar en Armourdose. Denne inneholder jo 9µg T3 pr. Grain.
Jeg tar 5 Grain, som betyr at jeg høgger innpå 45µg T3.
Og dette kjenner jeg ikke. fT3 måles til rundt 12.
En kan spørre hvorfor ikke ? Jeg kjente jo tydelig 20µg Liothyronin.
Virker ikke T3 fra Armour i min kropp ?
Kanskje ? - en 5 Grains dose inneholder jo også 190µg T4, og skulle jo i seg selv være tilstrekkelig.
Jeg ser at man i regnestykker beregner effekten av T3 til å være 4 ganger så stor som effekten av T4. Da blir effektiv dose 45x4 = 180+190 = 370µg.
Det er lite trolig at jeg trenger alt dette, eller kan bruke alt dette - noe som vil underbygge en påstand om at T3-komponenten ikke virker hos meg.

Det er diverse forhold som har betydning i denne sammenhengen.
T3 opptas i sin helhet uansett forhold til mat. T4 tas aldri opp til mer enn 80% og dette reduseres ytterligere ved ugunstige forhold i tarmen.

I Liotyronin er T3 bundet til salt - I Armour til et protein (mest Albumin).
Dette gir rom for spekulasjoner i et hode som ikke kan noe om dette :
Hva skjer med bindingsproteinet Armourthyroxinene er bundet til ?
Kan den menneskelige kropp bruke et griseprotein til å binde Thyroxiner eller må bindingsproteinene skiftes ut med humane ?
Eventuelt hvilke aspekter kan dette avstedkomme av fordeler eller ulemper ?

Og kan menneskelige celler nyttiggjøre seg thyroxiner som jo egentlig er ferdig konstruerte til bruk på griseceller ?
Ja, det kan de jo - hos meg virker de bedre.
Men hvem er så "de" ?
Effekten av T3 er bare av noen times varighet og dette trenger derfor å tilføres kroppen i en jevn kontinuerlig strøm - slik den kommer fra enzymenes jobb i de-jodinaseprosessen.
Slik det virker på meg må jeg tro at mine effektive T3 kommer fra T4-innholdet i Armour.
Hvis T3 også skulle virke, ville jeg vel kjent varmen som ved Liothyronin ?
Ikke sikkert !
T3 I Armour er kjertelprodusert. Den er ikke fra de-jodinaseprosessen. Det betyr at den er bundet til et protein som den menneskelige kropp enten forkaster - eller må skifte over til et menneskelig protein.
Enten virker den - eller så virker den ikke.

Jeg funderer på disse spørsmål, og hensikten med å utbasunere undring og blottlegge uvitenhet er jo å tette hullene.
Noen som kan tette dem ?

Foreløpig må jeg vel anta at "de" kun er T4-innholdet i Armour - til noen kan overbevise meg om noe annet da. Og tro meg - det vil mottas med takk.

[Stina]

Du - kan du ha thyreoideahormonresistens?

Vi roter litt rundt tema her, men det finnes visst noen her inne som har det og som har skrevet om det tidligere.

[Hansen]

Det fins flere på forumene rundt omkring som bruker 5 grain Armour Thyroid. Trenger man det, så trenger man det.

Det er også beskrevet tilfeller i litteraturen sombrukte 12 grain.

Det fins en del eldre litteratur om Thyroid og hun legen på eyr finner det ikke fordi det er litt eldre. Medline sine søkemotorer begynner først fra 60-70-tallet og opp. På pubmedcentral fins alt det gamle.

Med resistens i denne sammenhengen mener man at cellene har vanskeligheter med å slippe inn T3. Det er altså en cellefeil.
Dette fører til at det blir mye thyroxiner i blodet og det oppstår et større trykk på celleveggen og ved et visst trykk slipper thyroxinet inn.
Ofte må man ta thyroxin for å øke trykket enda mer.
Tilstanden er arvelig og meget sjelden.

[Stina]

Aha - der forklarer du jo enda mer av det vi har snakket om i en annen tråd! Høres veldig logisk ut det du sier.

[Hansen]

Jeg syns forumets lesere i meget stor grad består av kunnskapstørste mennesker. Og hvorfor ?
Det er vel selvfølgelig for å finne løsninger som gjør oss bedre istand til å mestre hverdagen -
men det er jo det samme som å ville fungere best mulig blant andre mennesker og i samfunnet - det kan vel ikke være bedre ?
Kunnskapstørsten er blandet med en grad av vennlighet som jeg synes er beundringsverdig !
Vi er tross alt en gjeng med hormonister på ville veier.
Hormon - som betyr den som bestemmer.
Da er det vel de som bestemmer over oss ?
Og vel, vi innser jo det - vi bøyer oss for fakta flere ganger for dagen .......
Det vi gjør her er vel å finne krefter til hvordan vi skal få reist oss - gang på gang. Til det er kunnskap et nødvendig redskap.
Og de menneskelige relasjoner og den kunnskapsutveksling som skapes her i dette fora ser ikke ut til å lide i vesentlig grad. Tvert imot.
Det gir energi til å fortsette kampen.
Og det er jo kjempefint - la oss fortsette med det !

[Stina]

Dette var da riktig så vakkert, n'Finn

Er du i det lyriske hjørnet i dag?

[Hansen]

Visste du ikke at jeg er lyrisk da Stina ?

[Stina]

Også så filosooofisk da ;)

Nei, visste ikke det jeg, n'Finn. Trodde det meste slikt forsvant med hypo'en. Samt sansen for humor. Men kanskje det kommer tilbake på Armour?