Jeg har brukt Armour siden mai-04

[Vigdis]

Akkurat nå er jeg på dag fire på Armour. De første to nettene sov jeg som en engel, de siste to har jeg nesten ikke sovet. Men jeg regner jo med at når det går seg til, kroppen venner seg til å få det den helst vil ha, og får riktig dose, så går alt så meget bedre. Så jeg sjokker rundt i en sløv døs og gjør nærmest ingenting.

Men: Når Armour forhåpentligvis begynner å virke, skal det bli spennende å se hvordan det er med psyken!

Jeg har også høydeskrekk! Når jeg kom opp på fjelltopper, måtte jeg legge meg ned, var helt overbevist om at fjellet kom til å skli ut, med meg på toppen!

Det er kjempespennende hvordan alt henger sammen! Vi er som en vakker vev, alle tråder tangerer hverandre og påvirker hverandre.

[Hansen]

Er ordningen som praktiseres god nok til å sikre alle den mest mulige behandling ?
Er den det når politikere bestemmer at man skal kaste vrak på en behandling som har vært brukbar i 100år og stadig har forbedret seg ?
Og hva var begrunnelsen for å skifte fra naturthyroxin av Armour typen til en behandling med bare ett kunstig hormon ?
Og visste de hva de gjorde ?

I praksis førte det til at syke mennesker må ta av egne penger for å holde et nogenlunde personlig helsenivå. Det har vært flere eksempler på forumet at folk har kommet seg i jobb fordi de ved egen innsats, også på det økonomiske plan, har kommet seg i jobb igjen.

Andre store helsesspørsmål som avgjøres på politikerplan er feks vaksinasjonsprogrammer. Og det er jo ikke til å se helt bort ifra at positive vedtak klinger i kassen. Det lobbyeres for storebeløp for tiden......
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6523069

Historien gjentar seg ?

[Thomas W H]

Jeg husker ikke hvor jeg skrev om salt og at jeg oppdaget at salt er meget viktig for meg. Inntak av noen klyper salt hver dag hindrer iallfall leggkrampene mine. At jeg har hørt på "kostholdseksperter" og levd saltfattig fordi jeg trodde på "ekspertene" har bare ført til at jeg har hatt et mangeårig helvete.
Jeg husker en TV-reklame om en liten unge som satt ved siden av et kjempe saltberg - og en fyfy-stemme som sa at salt var skadelig.

Salt. Kanskje det er nettopp her mine opprinnelige problemer ligger. Pitituary gland, lavt aldestoron osv. Jeg jobber med saken!

- Det du sier, om tv-reklamen du så som liten unge, ja, gjett om jeg så en lignende reklame. Gjentatte ganger. Jeg har liksom vokst meg til å unngå salt litt. For noen år siden begynte jeg å rynke på nesen til salt. Jeg sluttet å pøse salt på biffen på restauranter, og under matlaging droppet jeg salt i det hele tatt. Helt til jeg nylig lærte meg litt mer om salt. Nå vet jeg at vi TRENGER salt. Og at salt ikke bare er for smakens skyld! Herregud, naive menneske! (meg, altså!)

Leggkramper, maur i bena... Jeg kjenner meg igjen her ja. Kan dette være pga. mangel av salt, tro?

En ny verden viser seg for Thomas. En verden laget med salt!

[Hansen]

Du er jo i samme gate når du tenker i Aldosteronbanen.
Den regulerer jo saltbalansen.
Vi er påvirket av halvkvedete viser om at salt er skadelig og salt binder vann til kroppen.
Det er feil !
Studier viser at for lite salt øker veskemengden i kroppen.
Så er det karbohydratet som binder vann. For hvert gram vi spiser lagrer kroppen 4gram vann. Dette for å bruke til bla avkjøling av kroppen når karbohydratet forbrennes.

Hvis det første du tenker på nårt du våkner om morgenen er å lette på trykket, kan det bla. være for at du brenner karbohydrat uten at du svetter.

[Hansen]

Basalstoffskiftet er et autonomt system. Du vet det ikke, men det fungerer likevel.........helt til kjertelen går ad undas. (forøvrig betyr dette "til bølgene")
Eller på godt Dansk formoder jeg det betyder : "A'helvede til".
En liten aktivitetssenkning i dette systemet vil virke hver time i døgnet, og det blir mer enn men klarer å ta igjen med noen timers trening eller ekstra aktivitet om dagen.

Harris-Benedict formel, er en formel for basalstoffskiftet.
Den gjelder i våken, fysisk rolig tilstand i normal temperatur, etter 12 timers faste.
Vær OBS på at formlene er basert på statistikk og hvordan stoffskiftet ideellt sett fungerer - så de er forsåvidt ubrukbare for oss.

BMR er døgnforbruk i k.Cal - vekt i kg, høyde i cm og alder i år.
Menn : BMR=66+(13,7x vekt)+(5x høyde)-(6,8x alder)
Kvinner : BMR=65,5+(9,6x vekt)+(1,8x høyde)-(4,7x alder)

En forenkling basert på disse formler kan være :
Menn : 18-30 = vekt x 14,9 + 489
31-60 = vekt x 11,6 + 877
+ 60 = vekt x 11,8 + 590

Kvinner : 18-30 = vekt x 14,9 + 489
31-60 = vekt x 8,2 + 849
+ 60 = vekt x 9 + 661
Dette er altså hva basalstoffskiftet i normale tilfeller forbruker av energi for å holde oss varme. Dette fungerer hele døgnet rundt.
Kroppen bruker jo mer ennergi enn dette. Vi beveger oss jo, og jo mer, jo mer energi krever dette i tillegg til basalstoffskiftet.
For stillesittende arbeide må en gange dette med 1,3-1,4, og til svært aktivt kan en måtte fordobble. På Bjørn Dæhli-nivå snakker vi om over en 3-dobbling !
En som går 40min tur retur jobb og trener 2-3 ganger i uka har man kommet fram til en multiplikator på 1,8.

Metoden "indirekte kalorimetri" måler oxygenforbruk og CO2 utskillelse og gir en nøyaktigere utregning av hva man virkelig forbrenner. Den er svært upraktisk i bruk og vil nok ikke få anvendelse til annet enn forskning.

Hvis man kjenner sin fettprosent, kan utregningen bli mer nøyaktig enn de første formler og tabeller :
Men først .....
1 Cal. er den energi som skal til for å varme opp 1gram vann en grad. Altså en termokjemisk kalori.
1 Joule er det samme som 1 NM (newtonmeter), altså den energimengden som kreves for å utøve en kraft på 1 NM over en distanse på 1meter.
Noe som fører til at man må multiplisere Cal. med 4,2 for å få samme tallverdi i Joule.

Det er små energimengder vi snakker om, derfor har vi vært vant til å bruke kilokalorier, og vi trenger sånn rundt 3000kCal. pr.døgn. Vi kunne snakket om megakalorier, som da hadde 3000 blitt til 3mCal. i døgnet.
Noe som i Joule blir : 3 x 4,2 = 12,6mJ
Menn 10,5-12,5. Kvinner 7,5-9,5 alt i megaJoule/døgn.

Denne formelen jeg fant baserer seg på Joule. Man skal jo offentlig ha gått over til SI systemet, og der heter det Joule istedenfor Calorier.
Englenderne er jo også iferd med å gå over til dette - de gjør det visst inch by inch
Gjør vi det i det heletatt ?

Basalstoffskiftet i mJ (megaJoule) = 0.058xFFM + 0.026 + FM - 0.018 x alder.
For menn + 3,937, for kvinner + 3.322
FM = fett masse. FFM = fettfri masse, som en finner ved trekke fettmassen fra sin totalvekt.

Dette ble jo mer hodetrening enn jeg hadde regnet med.
Og det er slett ikke sikkert dette hjelper mot metthetshormonet Leptin og sulthormonet Grelin.......
Hormon betyr jo som kjent, "jeg bestemmer".......

Det er faktisk slik at 1/2 liter brus/cola - i tillegg til det du trenger hver dag gir 10Kg kroppsfett på ett år.......
Og for å trene det vekk igjen må en gå/løpe 1125kM. (80kCal/km)
HVISS såfremt ifall at stoffskiftet er iorden da........

Det som altså har størst effekt, er om bassalstoffskiftet kommer seg opp i normal aktivitet. Da vil du forbruke noe hver time - også når du sover.
Så hvordan få opp bassalstoffskiftet da ?
Ja, det var det da.......

[Eirin]

For oss som lider av lavt stoffskifte handler det i første omgang om at medisiner må gjøre jobben. Altså at de gjennom sin funksjon øker basalstoffskiftet vårt.

Ellers er meg bekjent intensiv styrketrening (best effekt på basalen hvis det gjøres om morgenen ) og intervalltrening (gjerne løpe 100-metere eksplosivt) gode aktiviteter da det gir økt muskelmasse som vel er det mest avgjørende for å øke sitt basale stoffskifte. Mange bedriver ikke styrketrening og med tanke på at muskelmassen synker med årene så fører dette ofte til en vektøkning nettopp pga av at basalstoffskiftet synker med økt alder. Tilskudd av proteiner har god effekt, da fortrinnsvis sammen med trening, da det også øker muskelmassen som igjen øker basalstoffskiftet. Derfor karbohydrater rett etter trening (dette hjelper kroppen til å nyttiggjøre seg proteiner i større grad. Proteiner bør inntas 20-30 min senere. Spis mer egg får være en oppfordring

Røyking øker basalstoffskiftet med opptil 10%, men har langt flere ulemper enn fordeler og er derfor ikke å anbefale

Ellers har jeg lest et eller annet sted at brenneslejuice er velegnet for å øke basalstoffskiftet. Har ikke prøvd det selv og har ingen forklaring på hvorfor det er gunstig.

Selv satser jeg på mest mulig stabilt stoffskifte ved hjelp av medisiner, aktivitet som øker pulsen godt et par ganger i uken, styrketrening 1 gang pr. uke, litt daglig aktivitet i form av spaserturer, badstu og små hyppige måltider med normalt kosthold. Det ser ut til å fungere bra for meg og det er jeg glad for. Jeg har nemlig ikke krefter til harde økter av noenting, så da er det godt at "enkle" oppskrifter fungerer.

Så jeg antar basalstoffskiftet mitt ikke er helt på viddene hele tiden. Jeg merker godt når det er det i de periodene når jeg rammes av lite energi (lav) og blir inaktiv. Og dette er noe jeg tror mange med lavt stoffskifte sliter med, lite energi altså. Da er det ikke noen enkel sak å øke hverken det ene eller det andre. Det eneste som ser ut til å øke da er vekta hvis jeg ikke samtidig med inaktiviteten senker kaloriinntaket.

God natt der ute

[Hansen]

Jeg mener å registrere at det er stor individuell forskjell på hvordan trening mottas etter at kjertelen har sviktet. Noen kan nesten fortsette som før - andre sliter.
Det er helt sikkert viktig å fortsette å trene selv om det er tungt når en får lavt stoffskifte, men lett å gå i den fella at gode råd fra treningsmiljøet også gjelder etter at man mister kjertelfunksjonen.
Det er kun kjertelen som kan regulere stoffskiftet, og har man erstattet den med en pilleboks - så er det kun den som rår. (nesten)
Det hjelper ikke med brenneslejuice eller nikotin - får nesten si - heldigvis, men hadde jo vært fint om noe hjalp.

Og jeg har jo erfaring for at trening heller ikke føre til vektnedgang.
Har beskrevet en hyttetur alene med kontrollet matinntak og mye trening uten at jeg gikk ned i vekt. Jeg brukte Levaxin den gangen. Første 3mnd på Armour førte til en kraftig vektnedgang, så thyroxinkilden har noe å si.

Røkere - med kjertlen iorden - har høyere stoffskifte fordi nikotinen i blodet lurer fram en høyere TSH (forklaring finnes på forumet her) og det stimulerer kjertelen til økt produksjon.
Røkere som ikke har kjertelfunksjon vil ikke få den effekten.
Det gjelder også for andre "munnhell" da det jo er kjertelaktiviteten disse øker i form av økt TSH - og TSH virker ikke på oss lenger.

Så skrev jeg nesten.
For stoffskiftet er ikke bare i pillen - det er egentlig slett ikke der, og mye er dårlig forstått og ikke kartlagt.
T4 i pillen brukes nesten ikke - det må omdannes til T3 av kroppen før den virker på stoffskiftet.
Så er det slik at det bare er 0,03% av den T4 vi spiser som blir til T3.
Jeg tror det er en hemmelighet hvorfor det er slik - har ikke sett noen vettug forklaring på det.

Og de-jodinasen da - den må vel kunne stimuleres til å lage flere ?
Vel, der er det hull i min viten allfall. Men en skulle tro det var en mulighet der også.
Det jeg mener er at der et sted burde det være mulighet for påvirkning - gjerne fra brenneslejuice o.a.
Men jeg har ikke funnet noe om mulig påvirkning av dette systemet.

Binyrene bidrar med øket energiomsetning under trening, og denne effekten holder seg lenge etter trening også. Kondisjonstrening er en fluktreaksjon og dette fører til øket adrenalin og kortisol.
Man har gjort forsøk som viser at trening i korte intensive intervaller fører til at fettforbrenningen øker lenge etter at treningen er over.
Før het det gjerne at rolige lange turer brandt mye fett, men jeg har ikke den erfaringen. Det er sikkert veldig forskjellig så en må finne ut av hvordan man fungerer og trene deretter.

Basalstoffskiftet er i alle celler. Fettceller, muskelceller, hjerneceller, blodceller.
Og jo flere man har, jo flere stoffskiftehormoner trenger man til dette.
Det er ikke slik at man kan øke kroppsmassen og tro at basalstoffskiftet øker av den grunn.
Øker man kroppsmassen må dosen opp. Den "normale" dosen er 1,6µg Levaxin pr. kg kroppsvekt. Og det er samme deponi som leverer til flere celler.

Om dagen vil fordøyelsessystemet, hjerneaktivitet og muskelaktivitet sammen med basalstoffskiftet bidra til kroppens totale energiomsettning.
Energien kommer fra karbohydrat, som leveren omsetter fra fettlagrene. (hvis vi ikke forsyner kroppen med nok karbohydrat da)

Jo større musklene er, jo mer vil de bidra i energiomsettningen.
Det er riktig under visse forutsettninger.
En stor kropp bruker mer energi også når den hviler, og energien kommer fra samme kilde.
Og de bruker mer enn små muskler når de er i aktivitet.
Likevel er det nok slik at man tjener mer på å få opp basalstoffskiftet litt fordi det virker 24timer i døgnet.

Så er det også slik, at det T3 gjør er å entre cellene og åpne opp for oxygentilførslen. ATP systemet "bærer ved" til cellene - T3 åpner trekken.
Og åpnes ikke trekken tilstrekkelig, så blir forbrenningen uren og ettelater seg en masse slaggstoffer - du blir mer støl enn godt er, og restitusjonstiden øker.
Og treningen reduseres, i verste fall gir man opp.
Dette kalles Krebssyklusen og forklarer funksjonen til de forskjellige energibærerne mitokondriene i cellene håndterer. Det er så komplissert at jeg klarer ikke forstå det, og langt mindre forklare noe.

Tar man en O2 test med lactatmåling, så ser dere hva jeg mener. Uansett hvor mye man trener, så finner man ikke lactatkneet hos de på Levaxin (vet ikke hvordan det er med naturthyroxin). En godt trent person får en lang flat kurve som plutselig stiger brått.
Man ser ikke noen eksponensialfunksjon på de som behandles for lavt stoffskifte. De har en jevnt stigende kurve som mer ligner på den helt u-trente har.
Og det betyr dårlig O2 opptak. Det betyr at selv moderat trening foregår anaerobt.

Men det er klart vi skal trene - men vi må innordne oss under de fakta som rår for oss, og tøyle forventingene. Trening har mange gode effekter, men vi må være realistiske og ikke forvente oss toppresultater. Vi klarer rett og slett ikke den mengden som skal til.
Eksplosiv intervalltrening er jo det som etter en god mengdeperiode gir noe.
Vi må være realistiske og holde igjen på begge deler og heller lære oss å verdsette de andre gode effektene.

Basalstoffskiftet er det eneste som er i gang om natten, og det er aktiviteten fra dette som fyrer oss på den tiden.
Lav morgentemperatur tyder på at dette er for lavt - og da er det for lavt hele døgnet.
Det kan være flere årsaker til dette, og det kan være at behandlingen ikke virker godt nok. Dosen kan være for lav, eller tyroxintypen er ikke effektiv nok.
Broda Barnes har forsket i dette, og hans prinsipper finnes det mer om her på forumet.

[serena]

T1 og T2 er nødvendig for at kroppen skal kunne danne T3 og T4. T3 og T4 dannes på et tyroglobulin ved at T1 og T2/T2 og T2 fester seg. T1 + T2 = T3 og T2 + T2 = T4. Hvert tyroglobulin dannet 1 T3 og 1 T4. Etter dannelse frigjøres disse.

T4 omdannes perifert (utenfor kjertel) til T3 (den aktive metabolitten) ved å fjerne et jodatom. Det er viktig at det er et av jodatomene som sitter ytterst som fjernes. Hvis et jodatom fra den innerste ringen fjernes istedetfor får vi reversT3 - som er en inaktiv metabolitt.

Jeg vet ikke om kanskje syntetisk T4 gjør det vanskeligere for enzymet dejodinase å finne riktig jodatom å fjerne, slik at vi blir sittende igjen med reversT3 istedetfor T3 ... ???? Bare en tanke ......

[Hansen]

Stoffskiftehormonene, en vandrehistorie.

Når en skal sette seg inn i hva stoffskiftet er, støter en på en masse opplysninger i tilknytning til temaet, men som en ikke vet hvor man skal plassere. De er ikke så merkelig, stoffskiftet er jo altomfattende.
Allerførst, så er et hormon en av minst to måter hjernen kommuniserer med kroppen på.
Skal kommunikasjonen gå hurtig brukes nervesystemet. Langsommere kommunikasjon foregår med hormoner.
Hormonproduserende kjertler er utstyrt med spesielle celler for å motta ett bestemt styringshormon, så la oss skille mellom styringshormoner til kjertler - og andre hormoner.

Så la oss starte i den ene enden : Hos produsenten av stoffskiftehormoner.
Altså «alt» om hvordan hormonene blir produsert.
Det er altså kjertelen Thyreoidea, en montasjefabrikk.
Den produserer hormoner ved å montere ingen, ett eller to jodatomer på proteiner (Tyrosin), for til slutt å koble to og to tyrosiner sammen. To sammenkoblete tyrosiner kalles et Thyroxin helt u-avhengig av hvor mange jodatomer det har fått. Thyroxin betyr bare "det -inet som kommer fra Thyreoidea" og er en fellesbetegnelse, for den gang navnet oppsto visste man ikke hva det var som kom derfra. Man antok bare at noe måtte det være, og kalte dette ukjente for Thyroxin.
Idag vet vi at Thyroxin har fra null til 4 jodatomer.
Kjertelen trenger altså tyrosin og jodatomer for å ha noe å produsere av.
Så trenger den styringshormonet TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon) som bestemmer mengden.
En kan også si : Dagsdosen.

For at kjertelen skal produsere en for kroppen passende mengde, er den tilsluttet et kontrollapparat.
Dette finnes i hjernen og sender ut mer eller mindre av styringshormonet TSH til kjertelen.
Men først :
I hjernen finnes følsomhetsorganet Hypotalamus. Dette av-føler mengden av flere hormontyper som finnes i blodet, og svarer med å produsere hormoner som står i forhold til hvor mye som finnes.
For Thyroxinets vedkommende heter dette hormonet TRH (Tsh Releasing Hormone).
Det har et omvendt mengdeforhold med Thyroxinmengden i blodet, altså slik at når det er lite Thyroxin i blodet, lages det mye TRH.

I hjernens kontrollapparat inngår også Hypofysen, som er en hormonprodusent av styringshormoner.
Denne styres bla. av hormonene fra hypotalamus, så jo mer TRH den mottar, jo mer TSH produserer den.
Det fører til at Thyreoidea mottar mer TSH, og kjertelproduksjonen øker. Slik finner systemet en balanse mellom for mye og for lite. En homeostase.

Så kan kjertelen bli syk da.
Nesten 90% av alle som får sykdom i kjertelen, får dette fordi kroppens beskyttelses-system plutselig tror at kjertelen er fiendtlig, og igangsetter en avstøtingsmekanisme. Immunsystemet begynner å produsere antistoffer mot kjertelvevet for å ødelegge dette. Det ligner en betennelsesreaksjon og tar vanligvis noen få år å fullføre prosessen.
Denne type antistoffer kan testes med blodprøven : anti-TPO.
Etter fullendt prosess er kjertelen borte og antistoffene også.
Det skal sies, at forklaringen gjelder i hovedsak og slik som det vanligvis er. Unntak finnes alltid, og blir ikke alltid behandlet her. Noen har feks. antistoffer hele livet selv om kjertelen er borte aldri så mye.
Og når kjertelen er borte, kan ingen bringe den fram igjen. Det nytter heller ikke å innta kjertelstimulerende midler – såklart.

Det finnes flere typer antistoffer som angriper kjertelens forskjellige deler på forskjellig vis.
En gruppe antistoffer angriper kjertelens mottakerceller for TSH på en måte som gjør at kjertelen TROR det er TSH. Kjertelen begynner dermed å produsere Thyroxin i store mengder og helt uten hjernens kontroll.
Andre, mer sjeldne typer blokkerer TSH sine mottakerceller slik at produksjonen går ned.
Disse antistoffene kan måles med blodprøven TRAS.

Kjertelen kan utsettes for kreft og knuter og mer sjeldne former som andre kan mere om her.

Men så da, når Thyroxinet er produsert ?
Da flyter det ut i blodet for å binde seg til sine respektive bindeproteiner. Det er i hovedsak proteinet TBG som brukes, men et par til er også litt brukt.
De forskjellige Thyroxinene har litt forskjellige preferanser, men det er uten betydning i den store sammenhengen.
T4 binder seg for 2-3 uker og dette fungerer som lagerbeholdning. Etter endt lagertid blir en liten fraksjon fri fra sin binding, og det er denne lille delen som går videre til å bli stoffskiftehormoner.
Thyroxinene har navn etter hvor mange jodatomer de har.
Over 75% av kjertelens produksjon er T4. 20% er T3 og så mindre av de andre.
Det skal nevnes at også Calsitonin produseres av Thyreoidea, og hormonet inngår i kalkstoffskiftet. Altså i fornyingen av knoklene. Det erstattes ikke av dagens behandlingsmetode, og anses vel derfor ikke viktigere enn at det kan ofres på behandlingsteoriens alter.......

Og stoffskiftet ja, det er omfattende !
En ting er sikkert, det foregår i alle kroppens celler. Inne i dem, og det er ikke mulig å måle noe der.
Mange fordommer er nok skapt av behandlingsapparatets lite presise språkbruk. Eller hva synes om stoffskifteprøver som ikke sier noe om stoffskiftet ? De er i daglig bruk .....
For å ta det med en gang : Det er her snakk om mengdeprøver av kroppens hormonreserver som ennå ikke er tatt i bruk. De er i blodet av forskjellige andre årsaker enn stoffskiftet. Blodet fungerer jo som transportør til mottakerceller og, som vi har vært inne på, som kroppens stoffskiftehormonlager.
Men blodet er jo eneste mulighet for et praktisk mål. Svaret man får, kan som man forstår, ikke tolkes så enkelt som at målingen tilsvarer stoffskiftet. Heller som en forutsetning for et visst stoffskifte.

Man kan måle stoffskiftet.
Til det brukes et kammer man sitter i, der pustens O2/CO2 vekslingen måles over en viss tid (lang tid) og er svært upraktisk. Man får også bare et må på hva det er stillesittende og det gir jo bare en del av helheten.
Stoffskiftet sover aldri, og aktiviteten fra dette er det som fyrer oss når vi sover. Et temperaturmål av kroppen med det samme vi våkner er derfor like godt.

T4 er ikke et stoffskiftehormon.
Men det kan bli det. Det sørger en spesiell enzymprosess for. Den heter de-jodinasen og fjerner ett bestemt jodatom av de 4 som T4 har. Det bestemte, som gjør at formen da passer i cellenes «nøkkelhull» og dermed muliggjør en entring av cellen. Inne i cellen åpner T3 for oxygentilgangen, og forbrenningen kan starte.
Hvis det blir for mange T3, fjerner prosessen et annet.
Disse kalles rev.T3 eller -T3 og er inaktive overskuddshormoner og ses på som en siste mengdetilpassing.

T3 er kroppens stoffskiftehormon – ingen andre, men ingen regel helt uten unntak her heller.
T3 er så viktig for kroppen at den sikrer sin forsyning fra to kilder :
1.De-jodinasen, som sørger for en jevn og grunnleggende tilgang.
2.Kjertelens produksjon av ferske T3 kan jo ses på som en unødig dobbeltforsyning, men brukes antagelig til å ta forbrukstopper med.

Døgnvariasjoner.
Det foregår saker i en sovende hjerne. Den kalkulerer og beregner hvor mye hormon kroppen vil trenge den påfølgende dag, og når du våkner så «pøser» hjernens hormonprodusenter ut styringshormonene.
TSH er altså høyest om morgenen og faller utover dagen. Så er det også slik at det produseres mest T3 i starten av en TSH-økning. Det er jo klar til å brukes med en gang.
For sikkerhets skyld : TSH er heller ikke et stoffskiftehormon. Det brukes ikke av stoffskiftet, men til å styre dette. Omtrent som gasspedalen på en bli. Det er ikke motoren, den bare styrer den.

Dagens behandling er stort sett lik over store deler av verden, og består i å erstatte disse tapte kjertelhormoner med syntetisk fremstilt T4. Den har vært ibruk siden før 1980.
Den aller første behandling man kjenner, var å spise biter av dyrekjertler, men apotekerene startet jo en magistrat produksjon i 1880årene som stadig ble bedre og bedre.
Men helt bra var den nok ikke blitt på den tid da helsemyndighetene bestemte seg for å vrake den.
Den led av holdbarhetsproblemer og problemer med doselikhet.
Handelskuppet som den nyetablerte syntetiske medisinindustri satte igang ble enkelt vunnet......
Iallfall fikk de myndighetenes sympati, om enn ikke alle pasientenes.....

Men den gamle Industrien holdt det gående og har utviklet seg enormt siden da, mer enn en kan si om syntetproduksjonen, som i prinsipp er den samme.
I dag fremstår flere produkter enn Armour og Westhroid som svært stabile og holdbare produkter.
Disse produkter inneholder alt en kjertel inneholder – også calsitoninet.
Brukere av disse produkter merker at det er lettere å dosere. Kroppen reagerer hurtigere på doseendringer enn de syntetiske T4 produktene.

[gunnda]

Denne delen av "pedagogikken" klarte du til bestått,ja, n,Finn!!!