Viser søkeresultater 1 til 10 av 26
-
21-02-08, 08:15 #1
Det er vanleg å tru at hypotyreose (=lavt stoffskifte) medfø
For å endre signatur: Du må gå inn på "Kontrollpanel" i menyen øverst her, og derfra velger du "Rediger signatur" i venstremenyen.
-
21-02-08, 08:20 #2
-
21-02-08, 10:10 #3baremei Gjest
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=335549
Dessverre må jeg si meg enig med ham. Det er mange (og ingen trenger å føle seg truffet, jeg kjenner dere ikke sånn) som lener seg tilbake og skylder på stoffskiftet.
Generelt gjelder at slanking krever stor innsats - enten man er hypo eller ei.
Jeg ville nesten si det sånn at forskjellen ligger i at med feil-/ubehandlet hypo orker du ikke slanke deg - uten hypo må du bestemme deg i hodet. Akkurat som med røyking. Det sitter i hodet.
Og så må hver og en finne sin livsstil. Lillesøster har nylig gått ned 7kg på ketolysedietten, følges opp av lege og er strålende fornøyd over hvor LETT det er. Og hun har vært av og på slankern bestandig. Uten å ha lavt stoffskifte eller noe annet.
-
21-02-08, 17:22 #4
Tja.
Det rare er at da jeg hadde for høyt stoffskifte, raste jeg ned 13 - 14 kg i vekt på ganske kort tid. Og det - fikk jeg beskjed om - var ganske vanlig. Når jeg så får for lavt stoffskifte og raser opp i vekt så har det plutselig ikke noe med stoffskiftet og gjøre?
Jeg har levd på Fedon mat, gått på treningstudio 3 ganger i uken, gått på tur hver dag over lange perioder - uten å gå ned så mye som et gram. Men hvis det bare er i hodet - så kanskje jeg er hjernedød?
-
21-02-08, 17:35 #5baremei Gjest
Oi. Nå synes jeg du er litt hårsår. Ingen har sagt eller ment at det ikke skjer.
Husk at jeg sa ingen trenger å føle seg truffet, jeg snakker i helt generelle vendinger.
Jeg har heller ikke sagt at ingen går opp i vekt. Det er vanlig, jo, men det gjelder langtfra alle.
Men "alle" tror at "alle" med lavt stoffskifte går opp, det er liksom litt automatikk i det. Og DET er feil.
Men selvsagt, lavt stoffskifte som gir dårligere forbrenning som gir dårligere form som igjen gir ytterligere dårlig forbrenning påvirker mange.
Mange kan med rette skylde på stoffskiftet, men altså ikke så mange som det påstås i mange sammenhenger.
OK?
-
21-02-08, 17:36 #6baremei Gjest
Det ble mange mange her, gitt...
-
22-02-08, 22:09 #7
Faktisk har begge to rett: det er påvist at stoffskiftet påvirker forbrenning. så man kan legge på seg, men vel og merke er det ikke noen grunn til å tro at det skjer helt av seg selv.
kombinasjon av lavere forbrenning, dårligere helse og mindre bevegelse gjør at man legger på seg raskere enn vanlig.
Et middels sunt kosthold som mange har kan altså dermed føre til at man legger på seg når andre ikke gjør det. Og dette føles selvfølgelig urettferdig, spesielt hvis man føler man ikke blir trodd.
Man kan gå ned i vekt med lavt stoffskifte, men det tar lengre tid.
Endel får ingen innvirkning på vekten, men jeg kan jo si at jeg i likhet med deg gikk ned 12 kilo med høyt stoffskifte og opp igjen 20 med lavt.
Når jeg gikk ned var det "du trener sikkert hele tiden"(noen jeg aldri gjorde) og nå er det: "du bør bevege deg mer" (noe jeg nå gjør 3-4 ganger i uka...)
Løsningen for vekkttap er uansett likt for alle: bedre kosthold, og trening.Kjipt, men sant!!
-
23-02-08, 04:25 #8
Det er mange årsaker til overvekt, og lavt stoffskifte kan være en av dem. Jeg vil også tro at mange overvektige kan ha flere årsaker til vekta, f.eks. at det hele har begynt med lavt stoffskifte som gjorde at man gikk opp noen få kilo. Så har man kanskje ikke klart å gå ned disse og blir deprimert, noe som igjen forårsaker ytterligere vektoppgang fordi man da gir blaffen i hva man spiser, og så er hele den vonde sirkelen i gang. En slik situasjon blir ikke noe bedre av omgivelsenes "hakking" på vekta, og det å høre f.eks. fra en lege om at man kun er en løgner når man har fulgt dietten nøye og ikke har gått ned et gram, kan være nok til trykke en overvektig person enda lengre ned i gjørma. Jeg har opplevd det selv, så det der kjenner jeg godt til.
En annen ting er at det sunne kostholdet vi har blitt innprentet med fra barnsben av, kanskje ikke er så sunt for oss alle. Det kan tenkes at grovbrød og melk ikke er sunt for oss alle og at kroppen reagerer med ekstra kilo. Nøtter er jo sunt, men prøv å si det til en nøtteallergiker...
Jeg tror også at mange av oss er genetisk disponerte for overvekt. Det er en overlevingsmekanisme som trår til når vi lagrer for mye energi som fett. Og kombinasjonen arvelighet for overvekt og hypothyreose er sannsynligvis ikke god å ha i samme kropp slik jeg har.Jeg har struma og hypothyreose, i tillegg til flere andre kroniske sykdommer.
-
06-03-08, 22:40 #9
Bruker
- Medlem siden
- Sep 2007
- Meldinger
- 1
flere grunner
Jeg har slitt med å få stoppet vektoppgangen siden jeg begynte på levaxin i august.. Nå hører det med at jeg også hadde faretruende lavt d-vitamin som selvsagt også påvirker.
Nå går jeg på Atkins, noe som tidligere har medført at jeg raste ned i vekt.. Men først da stoppet det opp.. Da jeg økte over anbefalt tilskudd fra legen med vit. D + at jeg tar selen har kroppen gradvis etter 7 uker gitt fra seg noen få kilo.. Videre hopper kroppen ut og inn av ketose, tilsynelatende uten grunn.. Så helt stabilt er det nok ikke..
For å endre signatur: Du må gå inn på "Kontrollpanel" i menyen øverst her, og derfra velger du "Rediger signatur" i venstremenyen. Samme sted kan du endre avatar: velg "Rediger avatar".
-
07-03-08, 02:54 #10
Må også si litt om dette.
Jeg har aldri hatt problemer med å få av meg overflødige kg, men nå rikker det seg ikke. Prøvd mine gamle metoder og nå har jeg spist lavkarbo siden sommer uten effekt. Det er bekymringsfullt synes jeg.
Skal sies at jeg de noen av de månedene har vært så syk at det har blitt 0 bevegelse, men nå beveger jeg meg igjen og vekten står bom stille. Kanskje å sulte seg ville virke ;)
Uansett er det en sannhet er at jeg la på meg 20 kg på 2-3 mnd da de ikke fant årsaken til at jeg var så syk (før Levaxin). Og det uten å forandre kostholdet mitt det minste. Da trente jeg alt jeg maktet, for jeg var redd for å sitte i ro og bli "lat". Så det er ingen tvil om at man påvirkes av å få lavt stoffskifte.
Er enig at det nok ikke gjelder alle. At mange trøstespiser når livet går dem i mot er hevdet over en hver tvil. Men det er allikevel for mange som sliter med vekt og stoffskifte, til at det ikke skulle være noe i det. I lærebøkene til legene så står at man ikke legger på seg mer enn 2-3 kg, men det betyr ikke at min og andres erfaring med stoffskifte og vekt ikke er reel for det. Ã… si at vi er late og lite fokuserte og bare hviler på våre laubær gjør ikke saken bedre eller anderledes.
I følge pressen så spiser man bare junk-food om man er så feit som jeg er. Jeg spiser aldri slik mat f.eks. Men tror folk på slikt? Nei! Ikke før de har bodd med meg over tid og fått sjokk over hva jeg egentlig spiser. Men fordommene møter jeg hele tiden ;) Må jo legge til at jeg ikke bryr meg særlig om hva andre mennesker tenker og mener om meg og vekten min. Trives med den jeg er jeg. Med eller uten alle disse overflødige kg. Dessverre jeg ser medmennesker som lar seg knekke av all denne mobbingen av tykke mennesker. Og det gjør meg eitrende forbannet.
Ã… si at man er hårsår fordi erfaringene om vekt og stoffskifte ikke stemmer overens med det legene lærer, er litt for enkelt på et slikt komplisert forhold. Da har vi her inne et virkelig stort problem alle som en ;) siden de fleste av oss mener legene ikke vet nok. Og ut over det så er det ikke rart hvis folk er hårsåre, for det er fritt frem for å mobbe dem som er tykke, i samfunnet og i helsevesnet. Har hørt groteske historier om det...
Jeg tror nok dette er et tema som er like individuelt som resten av stoffskifte problematikken. Vi sitter her og ikke blir friske, mens de fleste tar pillene sine og er funksjons friske. ;)Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
Svar med sitat
Bokmerker