Lavt stoffskifte av anoreksi

[Stina]

Stakkars Lilja

Det er jo ikke meningen at man skal føle seg dum når man har vært hos legen eller gråte når man kommer hjem. Har du noen som kan være med deg til legen, i alle fall en gang i blant? Hvis ikke du kjenner noen selv kan du kanskje komme i kontakt med noen andre med lavt stoffskifte fra samme sted som du, noen som er medlem i Norsk Thyreoideaforbund f.eks? Noen som kan hjelpe deg med å få spurt de rette spørsmålene....

Du fikk ikke forsøkt å skrive ned spørsmålene og svarene? Jeg tror det kan hjelpe...

Fikk du spurt om antistoffer?

God bedring, Lilja

[Stina]

Hei igjen, Lilja ;)

Nå har jeg søkt i noen av dine gamle tråder, og jeg har funnet ut av om du har Anti-TPO eller ikke. Det har du, også temmelig høy (på denne prøven i alle fall):

S-ANTI TPO 0-60 >1300*

http://www.xlpluss.no/thyroforum/viewto ... light=#640

Da lurer jeg litt på hvorfor psykologen eller legen din har sagt at du har fått lavt stoffskifte pga anoreksiaen, for jeg tror anti-TPO er arvelig disponert. Men hva vet vel et naut som jeg? Vel, ikke stort. Men når man da først har fått lavt stoffskifte pga høy anti-TPO, så har jeg ikke hørt om at man blir bra igjen. Altså disse antistoffene, som jeg har spurt deg om i det siste. Og da kan faktisk noen av dine vondter skyldes selve antistoffene også, tror jeg. Men da på bakgrunn av min mangelfulle kunnskap, ser det ikke ut til at du vil kunne unnvære Levaxin noengang - kjertelen din er i ferd med å bli ødelagt av antistoffer. Er det forresten noen andre i familien din som har lavt stoffskifte?

Ang dosering tør jeg ikke uttale meg om, for noen av symptomene dine har også vært hypersymptomer, synes jeg. Men Nora og n'Finn har jo kommet med veldig mange gode uttalelser mht dette. Likevel er det nok viktig med det med nok mat og ikke for mye trening. Det finnes også en del råd her inne ang det å få ned antistoffene noe, samt å støtte binyrebarken som kanskje også er sliten (betyr at du kanskje ikke produserer nok hormoner her heller, men det er mye vanskeligere å få målt dette på en prøve en det med stoffskiftet).

[Lilja]

Hei har var det mange fine svar til meg setter stor pris på det Blir glad jeg da det er så mange flotte mennesker her som svarer på alt det rare jeg lurer på

Til Finn jeg spurte om og få 125 mg kunne sikkert spurt om 150 mg og jeg men han sa det kan man ikke for det er noe med blodet som må bli vant til den dosen jeg tar 150 mg 3 ganger i uka og resten 100mg. Kan jo hende jeg ikke forsto hva legen sa men synes det var ekkelt da jeg ikke kunne velge det fikk jeg med den forrige legen så jeg at jeg vil prøve det så fikk jeg men ikke med han nye :,( Redd han jeg synes det hele var ekkelt men det er meg da

Er redd for og gjøre noe som legen sier jeg ikke bør og da vet jo ikke jeg burde jeg prøve 125 mg hver dag og hva sier han da jeg gjør det uff vil jo ikke ødlegge mer stoffskifte. God Ferie til deg Nora takker for fine svar fra deg

Til Stina
Takker for dine fine svar også
Jeg har en tante på mammas side som har lavt stoffskifte. Jeg liker og spørre legen selv og vise at jeg klarer meg på egenhånd men da jeg spør så får jeg ikke svar eller forstår ikke for det er jo utenlandske leger og er ikke alltid så lett og forstå. Og ikke vet jeg kan de noe om stoffskifte i det hele tatt eller bare gjetter de det og det.

Hva skjer da kjerteln blir ødlagt ? Kan man gjøre noe så den ikke blir ødlagt? Jeg var jo og undersøkte den kjerteln og han mannen sa det var bare fint sa ikke noe om at noe var ødlagt men ikke vet jeg da

Klemz fra Lilja

[Hansen]

Ødelag og ødelagt fru Blom - det er mange måter å se ting på.
Kjertelen blir somregel angrepet av antistoffer og disse gjør slik at den ikke kan produsere som den pleier.
Til å begynne med bare litt dårligere - etter et par år er det helt slutt - og da kan man jo kalle den ødelagt.

Så er det sånn i kroppen at alt som ikke brukes blir mindre - og det blir kjertelen også. Tilslutt er den nesten helt borte.
Såkalt atrofisk - tilbakedannet.

Sirka en tiendedel av de som har en kjertel som ikke virker har ikke antistoffer, men det har jo skjedd noe likevel.......

Og god ferie da Lilja.

[Stina]

Lilja

Jeg tror egentlig ikke legen din, n'Finn, Nora, du eller jeg er så uenige om dosen, bare man klarer å få forstått det...

Du tar nå 150 mikrogram tre ganger i uka og 100 mikrogram fire ganger i uka. Det blir 850 mikrogram tilsammen. Hvis du tar 125 mikrogram hver dag, så blir det 875 mikrogram, altså nesten det samme. Det er det Nora sier over her med at hun er helt sikker på at det er OK. Og det er fordi den lille endringen ikke kan gjøre noen skade. Ingen kan jo gi deg "lov" til å gjøre dette, andre enn legen, men selv hadde jeg ikke vært redd for å gjøre denne lille endringen.

Så snakker n'Finn om kanskje 150 mikrogram om dagen. Og legen snakker om medisinen og blodet. Jeg tror heller ikke de er uenige, i alle fall ikke i første omgang ;)

For når du har endret en dose, så skal det gå 4-8 uker før du tar blodprøve, for så lang tid tar det før den endrede dosen VISER SEG I BLODET. Det er det legen snakker om. Så når du da evt har gjort den bittelille doseendringen som jeg snakker om over, så tar du prøver etter ca 6 uker. Så må du vente på svar, og du må kjenne etter på symptomene dine, og så kommer det inn det som n'Finn nevner - de 150 mikrogrammene, men det må jo da være hvis prøvene dine fremdeles ikke er fine og/eller at du fremdeles har symptomer på for lav dose av Levaxin, og hvis legen din da går med på det.

Med forbehold om at jeg har forstått alle nevnte korrekt...

Nei, etter hva jeg har lært her inne på forumet og via linker det er henvist til, så kan man ikke stoppe de antistoffene fra å ødelegge kjertelen når de først har begynt. Men hvis man tror man blir dårlig av selve disse antistoffene, så finnes det noen tips for å få ned antallet av disse. Kjertelen blir likevel ødelagt, men prosessen går kanskje langsommere for seg og mindre voldsomt da (at formen ikke svinger så forferdelig mye). Og da anbefaler de f.eks. 200 mikrogram Selen hver dag.

Du kan evt kikke litt her:

Innføringen av sensitive metoder til måling av TSH har vist at 0,100 - 0,150 mg L-tyroksin/døgn normaliserer TSH-konsentrasjonen i blodet hos de aller fleste pasienter med primær hypotyreose. Dagsdosen tilsvarer 1,60 - 1,70 µ g L-tyroksin/kg kroppsvekt. Behandlingen startes vanligvis med 0,025 mg L-tyroksin/døgn. Dosen økes så med 0,025 mg L-tyroksin/døgn hver 6. - 8. uke inntil vedlikeholdsdosen er funnet. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom må doseøkningen skje spesielt forsiktig.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=520952
- Det står at de fleste skal ha mellom 100 og 150 mikrogram Levaxin hver dag.
- Så står at de fleste skal ha 1,60-1,70 mikrogram Levaxin pr kilo kroppsvekt, det blir 160-170 mikrogram hvis man veier 100 kg. Veier man 50 kilo, så blir det 80-85 mikrogram om dagen. Altså jo tyngre man er, jo mer Levaxin må man normalt ha.
- Så står det at for de som har staret opp på Levaxin, skal de øke dosen hver 6.-8. uke, og det er nettopp fordi det tar så lang tid for en dose å vise seg på blodprøven. Øker man fortere enn dette kan bli hyper og veldig syk og det kan være farlig for hjertet.

[Lilja]

Hei nå er det lenge siden jeg har vært på forumet Leser ofte her Jeg føler for tiden jeg ikke har en lege det går ann og få noe hjelp av eller hun prøver men men. Jeg kan velge om jeg vil ta Levaxin min da de fant Antistoffer på blodprøvene nå sist hm. Hun sa jeg kunne velge om jeg ville ta dem eller slutte for å se. Så jeg valgte å slutte med de en stund men har nå begynt på de igjen. Men jeg merker ingen forskjell ikke da jeg sluttet på dem eller nå. Jeg tar dosen 150 mg 3 ganger i uka og 100 mg resten av uken.

Legen tar sjeldent blodprøver av meg sier man skal ta det en gang i året. Før blei jeg fulgt nøye opp men ikke nå. Så har jeg bare lov nevne en ting av gangen noe som også er veldig slitsomt.

Det jeg synes er rart hvorfor skal jeg ta akuratt denne dosen passer den for meg? Den har jeg brukt da jeg var Syk av Anorexian som jeg nå har lagt på Hylla Da jeg har blitt mamma til en liten gutt på 16 mnd Jeg føler meg ikke bedre av Levaxin jeg har brukt den i et par år men merker man bedring da man tar denne medisinen? Jeg har ikke merket noen gang at jeg har blitt bedre.

Jeg la på meg det jeg skulle da jeg blei gravid og var frisk heldigvis hele svangerskapet Hadde bare litt nummne fingrer men det overlevde jeg Nå har jeg blitt for tynn igjen å det liker jeg ikke. Ikke blitt tynn at jeg har fått Anorexia tilbake den er borte et sted på en hylle Har ikke tid til sånt Men jeg har bare blitt det kansje av Stress, har blitt mamma det krever sitt ;) At jeg har sliti lenge med dette i halsen som ingen finner ut av. For det tar på.

Jeg fikk en kveld en kraftig hodepine som sa PANG og så blei tunga litt borte og klarte ikke svelge og det var så ekkel følelse. Fikk ikke i meg brødskive men prøvde en sjokolade bit og det gikk såvidt puh. Så armen blei borte men tok MR ingen funn. Hadde knall røde lepper og et sår på leppa som var der i mnd som var ganske dyp og sår uten å vite noe hva det er heller. Vet ikke om alt dette var for at jeg har blitt mamma og man bare blir sliten.

Jeg har i det siste sliti med magesyre i munnen, det har vært masse syre i munnen og det er så kvalmt har nesten blitt gal av det skjønner ikke hvordan jeg holder det, har blitt undersøkt for det blei ikke funnet noe. Har prøvd det meste på apoteket men det funker ikke og fått på resept mot magesyre men virka ikke. De så vel etter om det var magesår også men blei ikke funnet ut noe. Jeg har smerter litt nedenfor ribbeina i magen av og til som gnager og da jeg tar der kjennes det sårt men da man ikke finner ut hva det er så ække det så lett. Så nå er det da Øre, Nese og hals som står for tur. Vært hos Tannlegen også fant ingenting der.

Jeg synes det er plagsomt å gå med dette, nå i det siste har det også føltes som om jeg er lamm i halsen at den blir borte, har kramper, og følels av at noe på en måte sitter fast. Til tider vondt å svelge. Kan hoste opp noe hvitt fra halsen og det stinker vondt noe jeg også har funnet noen ganger inni hulerommet til mandlene ugh. Om natten kjennes det ut som jeg slutter å puste men begynner igjen Puh er ekkelt.

Vondt bak på ryggen smertene kan være vonde. Jeg gråter nesten hver dag for jeg blir også redd de smertene :,( Så gang på gang da man ikke finner noe så drar jeg derfra å bare gråter for jeg vil så vite hva som er galt med halsen min og alt det ekle jeg kjenner der.

Har vært plaget med leggene mine da de har sprengt og at jeg må riste liv i dem. Legen sendte meg til sykehuset da hun trodde det var blodpropp noe de ikke fant ut på blodprøvene. Var også hos nevrolog men de fant ikke noe.

Har også hatt ont i brystet noe legen kaller brystsmerter ikke vet jeg men det har vært så vondt at jeg må bare legge meg ned og ikke nesten puste bare rolig, om jeg prøver dra inn får jeg smerter. Kan gå lang tid før det går bort.

Tarmene mine funker ikke helt som de skal heller avføringen er klumpete hver dag :,( Det hjelper ikke hva slags råd legene sier bruk det og det for jeg prøver det meste men det virker ikke. Jeg har også litt trøske for tiden på tungen som er plagsomt det også.

Er mye svimmel. Har noen ganger vært på nippet til å svime av. Har begynt å få rare spenninger inni hode som om noe klemmer på og det virker som om det er på vei til å si pang men håper ikke det for det er så vondt.

Jeg ammer fremdeles den 16 mnd gutten min har ikke klart slutte, jeg må jobbe med det for han vil bare ha det og ikke så mye mat men jeg jobber med saken men ække lett PUH ;) Får nok for lite søvn da han lille krever sitt, så går mye i en slags tåke.

Min hverdag er til tider hektiske og er en person som stresser for mye, stresser mer enn andre ivertfall har jeg hørt puh. Er veldig sliten og utmattet tror jeg nok jeg er.

Håper noen vet noen svar her inne

[Hansen]

Hei Lilja.
Ja nå var det leenge siden, men du har jo hatt noe å drive med forstår jeg.
Du er flink som klarer alt det, enda du har problemer !
Så har jeg jo tenkt på deg, og håpt at du har hatt det fint.

Jeg skjønner jo at du har seriøse problemer når jeg leser hva du skriver.
Men hva det er fornoe ? Nei det er ikke så godt å svare på.

Jeg vil jo råde deg til å møte opp hos legen å fortelle. Og jeg tror det er lurt at du tar med deg noen så du ikke glemmer hva du skal si.
For det er jo mye da.
Og så er det ikke så lett for legen å "overse noe" når man er to.

Ingen fortjener å ha så vondt at en gråter - iallfall ikke en mamma.......
Lykke til Lilja.

[Lilja]

Hei

Jeg har hatt nok å drive med Nei det er ikke lett å vite hva man feiler av og til. Jeg er så sjenert så tør ikke si alt eller er redd for å si for mye da jeg er hos legen. Sku hatt med meg noen men synes det er ekkelt også ;)

Og så er det ikke lett nevne alt til legen da jeg har jo fortalt alt hvordan jeg har det. Men ikke så flink til å si at jeg stresser mer enn normalt og sier ikke hvor mye jeg gråter til legen ;)

Så er det bare lov snakke om en ting så da er det ikke lett spørre om alt gitt. Lurer på om jeg kansje bør bytte lege også men man vet liksom ikke hva slags lege man får heller ;)

Det er ikke morro å gråte da jeg er mamma for da får jeg liksom mer gråt der for vil ikke han skal se jeg gråter å er så fortvila for jeg vil så bli kvitt det i halsen og smaken i munnen så håper kansje Øre, Nese, Hals at de finner noe et svar da og at jeg kan få hjelp til dette

Takker for ditt svar

[Hansen]

Kjære Lilja - alle gråter når de har noe å gråte for.
Mammaer også.
Det vet ihvertfall legen, så det skal du ikke båndlegge deg for.
Ta med deg noen du, og si akkurat hva du vil - det er jo derfor de er der da.

[Sonja Midtlien]

Jeg bare lurer litt her... finnes det noe langtidsvirkninger/bivirkninger av anoreksi? Kan det være noe sånt du sliter med?
Jeg mener at selv om en er kvitt anoreksien, kan det (fremdeles) kanskje være skader i kroppen som kan føre til slike plager?
Kanskje de vet det hos Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser?
Bare en tanke...

Tillegg:
Fant denne siden via IKS om komplikasjoner etter spiseforstyrrelse:
http://www.medivia.se/AN/komplikationer.htm
Kanskje du finner noe der?