Leger og Nav vår uendelige behandlingsdreper

[Pebles]

Jeg blar og blar rundt på forumet og finne maaasssee interessant.

Nå var jeg inne å kikket på noen forholdsvis gamle tråder men dog allikevel like aktuelle. Det er jo et faktum at våre besøk hos legen og vår kontakt med Nav i de fleste tilfeller setter oss flere uker/mnd tilbake i en allerede fra før av treg bedringsprosess. Leger vi skal slåss mot i forhold til prøver og medisinering, mange føler seg nok på felgen i lang tid etter et slikt besøk. Så er det Nav da, et evindelig sammensurium av saksbehandlere som egentlig blåser en lang marsj i om vi er dårlig eller ikke får de pengene vi har krav på så økonomi og god kreditt verdighet blir satt over styr.

Nå har jeg heldigvis en gubbe som tjener akseptabelt, vi har en bekvemmelig gjeldsgrad og det har kommet penger litt i tide og utide gjennom årene med sykehistorie,samt at i de periodene jeg hat jobbet tjener jeg bra, dog allikevel har vi hatt det tøft i perioder. Jeg tenker med gru på hvordan det kunne vært hvis jeg hadde vært alene eller hvis vi hadde hatt en gjeldsgrad i forhold til dagens norm blant gjennomsnittet av befolkningen. Min kreditt verdighet er vel blitt litt grå men vi har hele tiden prioritert gubben slik at han er prikkfri så vi ikke har gått helt på dunken, det er faktisk lett hvis begge er i grå sonen.

Jeg har faktisk skrevet til helse og omsorgskomiteen, helse og omsorgsminister, statsminister etc flere ganger i løpet av årene, ikke det at jeg føler at jeg får hjelp men når frustrasjonen er som størst er det allikevel godt å skrive. Og jeg tenker som så at uansett har jeg fått gitt noen der en pekepinn på at ting er ikke bra i helsenorge. Jeg hat også påpekt at den behandling vår pasientgruppe representerer blir dyrere i drift for samfunnet ved slik behandling, vi blir jo dårligere og mer ustabile av slik motgang.

Det var nevnt pasientskade erstatning, tja hvorfor ikke, vi går jo egentlig med en mer eller mindre konstant feilbehandling som har store konsekvenser, samt at jeg stiller meg litt kritisk til at det ikke kreves større kompetanse og forskning på noe som utgjør en forsåvidt stor pasientgruppe, jeg er også kritisk til at det utføres operasjoner av skjoldbrusk kjertelen uten at dem har nok kompetanse faktisk. Har vært å kikket på de med for høyt stoffskifte og div andre tråder og det er en stor sannsynlighet at dem havner på forumet for lavt stoffskifte etterhvert. Med mindre det er alvorlige tilstander (kreft etc) som gjør at operasjoner er nødvendig.

Det er faktisk mange med moderate plager/symptomer som bli anbefalt operasjon og risikerer å havne nede i stedet for å være litt høy. Mye av samme helserisiko ifht hjerte etc her også og så lenge kompetansen for ettervern/behandling er såvidt mangelfull er det jo egentlig gambling og til dels uforsvarlig. Tja kansje vi burde slutte å være så snille, kansje vi ikke bør finne oss i å bli behandlet slik. Kansje vi virkelig burde si ifra at vi finnes både i forhold til helsemyndigheter og pasientskadeerstatning.

[Hansen]

Er mye her Pebels, som jeg dessverre bare kan verifisere og gjennkjenne.
Akkurat nå har jeg hatt influensa i langsommelige tider, og er så på tuppa at jeg kan ikke realaitetsbehandle hva du skriver. Det blir fior tøfft.

En eller annen gang skal jeg gjøre det !

[Yvette]

http://nav-norge.blogspot.com/

Jeg forsvarer ikke NAV-behandlingen av brukerne på noen måte, men jeg har sittet "bak skranken" i en omorganisert offentlig etat selv og har kjent "under huden" hvor frustrerende det er å ikke få nok resursser til å gi folk en god behandling.

Som Pebles skriver så må klagene i mange tilfeller gå høyere opp i systemet enn til den vanlige saksbehandler.

[Pebles]

Helt klart at det er i systemet og ledelse det er problemene sitter.

Er ikke så mye for den enkelte å få gjort med det men;

det er et faktum at enkelte saksbehandlere burde finne seg en annen jobb å absolutt ikke ha noe med klienter å gjøre;

det er et faktum at noen saksbehandlere får til noe om ikke annet så føler man at de er genuint interessert i å prøve og det hjelper også.

det er et faktum at det burde vært et helt annet system ifht kjennskap til de sakene de skal holde på med (plikt til å søke info) og rådgivende leger burde vært forbudt.

Nå er det ikke bare ifht meg selv at jeg har vært i kontakt med Nav for jeg har en datter på 21 med Aspergers syndrom.
Det er en også en festlig affære når rådgivende lege er en almennpraktiserende legesenter lege og avfeier alle spesialister innen faget.

Kansje også en grunn til at hodet ikke virker, for mange år med å stange hodet i veggen.

[Anisa]

Nå er det ikke bare ifht meg selv at jeg har vært i kontakt med Nav for jeg har en datter på 21 med Aspergers syndrom.
Det er en også en festlig affære når rådgivende lege er en almennpraktiserende legesenter lege og avfeier alle spesialister innen faget.

Kære Pebles (og andre?) Hvis du har praktiske erfaringer fra kontakt med NAV, har Jeanettelisa hårdt brug for lidt vejledning her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=10854 . Håber du ved noget som kan hjælpe hende. Hun skriver jo direkte: "Men jeg er livredd for å snakke med NAV. Jeg har hørt så mye vondt, og at i allefall Hypotyreose er en sykdom de bryr seg lite om. Er det noen der med tips eller erfaringer om hvordan jeg skal representere saken min? Hvordan jeg skal gå fram?"

[Anisa]

Det er det samme i Danmark og selv om det nogen gange er fristende at bebrejde de ansatte, mere end at gå i struben på de politisk ansvarlige, kan det ikke nytte at spilde tiden på, hvad de få narcissiske psykopater blandt sagsbehandlere tillader sig i arbejdstiden, fordi systemet belønner dem, og straffer de samvittighedsfulde. Det er altså systemet der er skurken og så længe borgere i landet (uanset hvilket) bare stemmer dem til magten, som udformer denne politik - stemmer de også samtidigt på den måde systemet bruges på og er medskyldige i de ulykker som påføres borgere i nød, af systemet!

Det er, som Yvette siger - ikke nederst men øverst man skal slås om sin ret til at overleve som menneske og som borger. Det er at gå systemet ærinde, at fokusere på de sagsbehandlere, der aldrig burde have disse stillinger.

Mens man fokuserer på de synlige værste - fortsætter systemet nærmest uden modstand, fordi de menige borgere fokuserer enkeltsvis på enkeltsager og enkeltpersoner. Det passer systemet meget fint: "lad dem bare afreagere på syndebukkene og imens har vi selv fred til at gøre hvad der passer os..."

Faktisk kunne systemet ikke overleve hvis de menige borgere ikke havde lagt så mange kræfter og energi i deres kritiske fokus på enkeltpersoner/enkeltsager, og i stedet brugte kræfterne på at bekæmpe uretfærd fra toppen af.

http://nav-norge.blogspot.com/

Jeg forsvarer ikke NAV-behandlingen av brukerne på noen måte, men jeg har sittet "bak skranken" i en omorganisert offentlig etat selv og har kjent "under huden" hvor frustrerende det er å ikke få nok resursser til å gi folk en god behandling.

Yvette - hårene rejser sig i nakken når man læser, specielt mellem linierne, hvad disse mennesker skriver. Man kunne så spørge sig selv om, hvorfor de ikke internt kæmper for mulighederne for at kunne udføre deres arbejde bedre... Men så kunne man spørge videre: hvorfor bebrejde dem, når resten af samfundet, mennesker ude på gaderne og i hjemmene lever med hovederne plantet dybt i sandet og lader som om alt er orden, så længe det ikke går ud over dem selv.

Uden en massiv, folkelig opbakning vil ingen faggruppe kunne gennemføre noget som helst, som går imod systemets ophav - den nationelle politik. Sådan er det i Danmark, sådan er det i Sverige, sådan er det i alle samfund og sikkert er det også sådan i Norge.

Jeg er ked af at du er syg, Yvette Men jeg er glad for, at du er fri for at skulle hensygne resten af dine dage i det job. Det ville dit hjerte slet ikke kunne holde til, som tingene har udviklet sig gennem de sidste år.

[Anisa]

... hvad de få narcissiske psykopater blandt sagsbehandlere tillader sig i arbejdstiden, fordi systemet belønner dem, og straffer de samvittighedsfulde. Det er altså systemet der er skurken...

Meget relevant for denne vinkel er spørgsmål, mange mennesker har stillet dem selv, når de forgæves forsøgte at forstå - hvad kan få et ganske almindeligt menneske, "naboen næste dør" man har kendt siden barnsben... til at forvandle sig til et uhyre, en kapo i koncentrationslejr, en bøddel eller som her - til en uanstændig sagsbehandler med psykopatiske og sadistiske træk, manglende enhver form for medfølelse og evnen til at skelne mellem rigtig og forkert...

Det er i virkeligheden de svageste personligheder uden selvværd og selvrespekt, som er nemme ofre for systemernes afretning af dem til håndlangerne.... Om det så er et hakkeorden i et fængsel, eller i hæren, Abu Ghraib, eller i den offentlige forvaltning. Det virker ens og sker uanset hvor mennesker presses til at miste deres moral og deres menneskelighed... Disse mennesker er uvidende om, at de er ved at blive "opdrættet" til de syndebukke, den kritiske offentlighed skal beskæftiges med, mens systemerne i baggrunden fungerer fortsat, som det passer politikere.

[Yvette]

Yvette - hårene rejser sig i nakken når man læser, specielt mellem linierne, hvad disse mennesker skriver. Man kunne så spørge sig selv om, hvorfor de ikke internt kæmper for mulighederne for at kunne udføre deres arbejde bedre... Men så kunne man spørge videre: hvorfor bebrejde dem, når resten af samfundet, mennesker ude på gaderne og i hjemmene lever med hovederne plantet dybt i sandet og lader som om alt er orden, så længe det ikke går ud over dem selv.

Hei Anisa og andre.

Bare kort til det første. Snakker av erfaring. Det var ingenting vi som ansatte, og nå NAV, kunne gjøre internt. Systemet ble styrt med jernhånd fra de øvrige overordnede. Selv fagforeningene fikk ikke gjennomslag. Resultatet ble en masseflukt fra vår etat og en enda større masseflukt fra NAV. Både pga nye oppgaver uten opplæring, men like mye fordi man ikke lenger fikk lov å bruke tid nok på kundene. Det er forferdelig når kundebehandling tidligere var prioritert. Slikt tar på!

Det er bare å ville åpne øynene og se at der er andre enn en selv som lider. Men vi er alle sammen "flinke" til å overse våre medmennesker. Det vi ser i det offentlige og for øvrig i alle serviceyrker ellers, og i samfunnet slik det er blitt, er stress, mas og lite og ingen tid til hverandre. Så mitt spørsmål er (også til meg selv): Hvor starter vi? Angriper vi andre eller går vi først i oss selv? Kan vi sette oss i andres sted og prøve å forstå?

Jeg mener ikke at vi ikke skal forvente å bli høflig og ordentlig behandlet. Det gjelder jo uansett hvor vi henvender oss. Uhøflige mennesker finnes overalt. Men å skjære alle, (i denne tråden) saksbehandlere i NAV, over en kam nytter jo bare ikke. Det er et feilslått politisk vedtak så langt. Det vet alle som jobber på grasrota. De i toppsjiktet tror fortsatt at NAV fungerer optimalt. Vi har internett. Det er bare å google. Finnes masse stoff om dette - belyst fra alle parter.

Jeg er ked af at du er syg, Yvette Men jeg er glad for, at du er fri for at skulle hensygne resten af dine dage i det job. Det ville dit hjerte slet ikke kunne holde til, som tingene har udviklet sig gennem de sidste år.

Takk Anisa! Ja det er kjedelig å ikke kunne jobbe lenger. Jeg fikk uføretrygd pga årelange søvnproblemer, og omorganiseringen i min etat forverret problemene og gjorde det umulig for meg å være i arbeid lenger. Jeg gikk igjennom NAV-mølla selv, så jeg er godt kjent med problemene man møter, men jeg hadde og har medlidenhet med de som arbeider under håpløse forhold.

Ellers Anisa - jeg har sett hele foredraget du postet. DET var sterk kost, og gav mye å tenke på.

[Yvette]

Kanskje litt "off topic", men:

http://www.avisen.dk/butiksansattes-...er_119268.aspx

http://www.aftenposten.no/jobb/article3422279.ece