Legebesøk igjen i dag.

Spurte om hvorfor jeg verket så veldig mye, når jeg nå f.eks. burde være temmelig optimalisert dosert. Jeg sa jeg hadde lest at noen med lavt stoffskifte kunne ha carpal tunnel syndrom. Da fortalte han meg at carpal tunnel gikk fra den ene siden av håndleddet til den andre. Altså er det ikke det jeg har, for mitt kommer helt fra nakken/skuldrene, og hele armen dovner bort hele natta - det gjør forferdelig vondt, selv om det begynte med lillefinger, ringfinger og langfinger.

Jeg har jo fått påvist bl.a. forkalkninger på røntgen for noen år siden. Har snakket med ei annen som fikk fjernet noe forkalkninger, og hun hadde mange samme symptomer som meg (bortsett fra at jeg blir verre og verre ved vedvarende kulde). Hun anbefalte meg å få tatt MR av nakke, skuldre og rygg. Legen gikk med på det! Blir spennende...

Så smertene igjen, og muskelsvikten, og muskelsvakheten. Han sa at alt sammen hørte til smertesyndromet, t.o.m. når det blir så ille at knærne gir etter. Jeg har fremdeles vondt for å forstå det. Og krampene som jeg nesten får i ryggen. Om jeg ikke gikk til manuell terapeut, hva han sa? Jo, han sa at ulike trigger-elementer fikk musklene til å trekke seg sammen hos noen, så som kulde og vind. Ja, jeg måtte bare trene, sa legen, han visste ikke om noe annet som kunne hjelpe. Det sier også manuell terapeuten. Men så sinnsykt vondt det gjør å trene med så stramme muskler!

Jeg hadde jo veldig lavt veksthormon. Spurte om det ikke var noen nedre grense for det. Nei, men jeg hadde jo veksthormon i det hele tatt, og det var jo bra da liksom. Jeg var jo ferdig utvokst. Hæ? Men trenger vi da ikke veksthormon for det? Til å reparere og fikse kroppen osv? Og dannes ikke dette i dyp søvn? Og jeg sover sjeldent i dyp søvn. Jo, det stemte visst alt dette, men han kunne ikke gi meg noe veksthormon. Ã…, tenkte jeg, går det an å få veksthormon da? Hva er det da? Doping? Men om jeg ikke hadde vært til endokrinologen for noen år siden? Joda, sa jeg, men kanskje jeg skal dit igjen, det er jo lenge siden og hvis han har god greie på det med veksthormon, så... Så han gikk med på henvisning til endokrinolog også.

Og hvorfor fryser jeg sånn, etter mange år med behandling? Og nå så høye prøvesvar? Og med Liothyronin og det hele? Nei, han kunne ikke svare på det. Noen var veldig vanskelige å dosere/medisinere.

Og hvorfor tåler jeg ikke varme? Sola svir på huden min, og jeg får hodepine hvis vi får over 20 grader (egentlig merkelig, for om vinteren/våren når jeg fryser så sinnsykt, så kan jeg fryse med 25 grader innendørs). Nei, han kunne rett og slett ikke svare på det. (Stakkars mann, han har en vanskelig pasient. En gang for mange år siden sa han at stoffskiftesyke ofte hadde intoleranse for varme og kulde. Leste det faktisk også en gang selv, men det menes nok i mye mindre grad enn det jeg opplever det.)

Ã…ja, så spurte jeg om noe han hadde sagt en annen gang: Hva han mente med at sykdommen kunne brenne ut en gang? Jo, noen ble bedre etter overgangsalderen, mente han. Jaha, sa jeg ironisk, da ligger jeg jo godt an, for jeg har nesten ikke menstruasjonsblødninger lenger. Jeg blir jo eldgammel lenge før tiden. (Stakkars, han svarte ikke, kikket bare ned i tastaturet. Nok ikke lett å være lege heller, spesielt når de ikke kan hjelpe pasientene sine. Når jeg tenker etter, så hadde jeg nok opplevd det som rimelig forferdelig.)

Så jeg er tross alt glad for og stolt av legen min som er så villig til å henvise meg når jeg spør og som innrømmer når det er noe han ikke forstår - på tross av at han tok "krigsdansen" fullstendig når jeg spurte han om ME for snart 1 1/2 år siden, og dermed havnet her inne ;) Han er tross alt menneskelig.