Jeg har hatt diagnosen hypothyreose i 11 år.

Etter at jeg fikk mitt første barn for 4 år siden har livet vært en prøvelse og en utforbakke. Jeg pleier å si at jeg fikk en ammetåke som aldri gav seg, men som tvert imot siger innpå mer og mer.

Ifølge blodprøvene mine har ikke stoffskiftet mitt endret seg noe i løpet av svangerskapene, og jeg har samme FT4- og TSH-verdier som før med samme dose Levaxin, jeg har aldri endret noe på dette.

Likevel har hjernen min sluttet å følge med. Jeg er konstant trett, sløv og har store problemer med syn og sist, men absolutt verst, talen. Jeg bytter om ord som ligner, ord som er motsetninger og jeg snøvler. Den siste tiden tør jeg ikke åpne munnen på jobb av frykt for å si noe dumt. Trettheten min kjenner heller ingen grenser, jeg sover og sover og sover og er fortsatt like utkjørt.

Er det virkelig stoffskiftet mitt som gjør dette med meg? Legen min sier jo at alt er fint... (TSH 0.79<0.30-4.0>, FT4 22.5 <10.0-19.0>)

Nå begynner jeg faktisk å bli litt redd for at det er noe annet og enda mer alvorlig jeg feiler... Hypokonderen i meg har virkelig slått rot.

Har dere opplevd noe liknende, med så store talevansker og så ekstrem tretthet? ...og hvordan kom dere dere ut av h...