Jeg er så sliten...aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Det kommer helt ut av det blå. Kan sitte og leke med ene dattern min (2,5 år), og plutselig makter jeg ikke mer. Blir så sliten at jeg har lyst til å begynne og grine.

Kjenner også at jeg er skikkelig amper. Føler at jeg kommer til å eksplodere snart. Og det hjelper ikke at dattern min er midt i den verste trassen. Er så redd for at jeg skal la det gå utover henne, selv om jeg ikke tror det kommer til å skje.

Og så er det alle tankene..er så dritt lei dette. Ene sekundet er jeg kjempeglad, lykkelig, og har det bare topp, det neste kunne jeg like godt tatt livet av meg.

Jeg er så dritt lei dette. Jeg vil bare ha litt mer energi i kroppen. Jeg klarer jo snart ikke ta meg av jentene mine.. Det er i sånne tilfeller jeg virkelig savner å ha noen andre her, en samboer...men jeg tror ikke jeg hadde taklet en til og "passe på"...

Æsj, ble bare syting...men godt å få det ut.