Tror dere ikke jeg fikk brev fra trygdekontoret her om dagen, om at de har mottatt søknaden om refusjon av Armour. Og jeg som ikke har søkt engang...

Så da lærte jeg noe nytt om hvordan dette fungerer - Ingrid Norheim tilbød seg å skrive et brev (som jeg skulle få, trodde jeg, som så skulle videre) i sakens anledning. Jeg takket pent ja.

Så har hun altså gjort det, men jeg har ingen kopi. Det kan jeg få, men nå er altså saken havnet hos Vestby Trygdekontor, som skriver de ikke har beslutningsmyndighet for denne typen legemidler, og at de har oversendt saken til Lillehammer. Svar lovet innen seks uker, hvis ikke vil jeg høre fra dem likevel.

Kryss fingre, tær, armer og bein, folkens.