Stress forklarer ikke tarmplager

[Vigdis]

Les her hva forskerne i Bergen har kommet frem til når det gjelder mage.

Livsstil og psykologiske faktorer har lenge vært antatt å være en viktig årsak til mageplagene. Men en ny studie fra Universitetet i Bergen viser at stress, angst og depresjon i liten grad kan forklare somatiske plager hos disse pasientene.

Lind forteller at forskere diskuterer om plagene kan skyldes for mye av mat som inneholder tungt fordøyelige karbohydrater som fiber og sukkeralkoholer (som sorbitol og xylitol). Disse kan påvirke gjæringsprosessen som blir gjort av bakteriene i tarmen vår.

– Sukkeralkoholene finnes som tilsetningsstoffer i mat og er vanlig i sjokolade, pastiller, tyggegummi, en del kaker og is, forteller Lind

[smgj]

Takk og lov. Og siden vi ikke har innenlands sukkerproduksjon så kanskje denne studien etterhvert blir tatt på alvor også.

[Hansen]

Nja, sukker er vel bra egentlig. Og nødvendig i små mengder.
Det er at kroppen snytes for sukker til nødvenige gjæringsprosesser det går galt.
Sorbitol, aspartam o.l er unyttig i så måte.
Vi skal nyte effekten av visse gjæringsprosesser davettu

[smgj]

Nja, sukker er vel bra egentlig. Og nødvendig i små mengder.
Det er at kroppen snytes for sukker til nødvenige gjæringsprosesser det går galt.
Sorbitol, aspartam o.l er unyttig i så måte.
Vi skal nyte effekten av visse gjæringsprosesser davettu

*mimre*

Jeg tror vel at de nyansene som holder på å komme fram nå - at lettforbrennelige karbohydrater i den grad vi spiser dem i dag - ikke er bra.
Men - en sjokolade på skitur eller et kakestykke på en bursdag gjør ingen skade. Det er de hvite hverdagskarbohydratene som ikke er bra - i sær ikke i form av hveteboller, pizza og potetgull.
Jeg tror ikke hverdagspoteten er noe stort problem heller for de fleste, om det var den mengden lyse karbohydrater man fikk i seg daglig. Men sukker i kyllingfilét!!! *oppgitt!!!*

Kunstig sukker tror jeg bare er nye e-stoffer. Unødvendig og potensielt skadelig.

Igjen - mine subjektive 2 cent. (For en snok du er som drar meg igang sånn... )

[Hansen]

Jojo, er jo helt på line med deg smgj, og tar klart avstand fra det overforbruk som foregår, og som det etter mitt syn også stimuleres til.
Men karbohydrater er det den organsisme jeg bor i går på. Uten så dør jeg.
Uten at barn i de folkegrupper vi i vesten ynder å kalle laverestående (fy faen for et ordvalg) får sin villhonning, så blir de tilbakestående individer i sin stamme - eller de dør.

Det som er viktig her, er kilden til de karbohydrater kroppen må ha til sin forbrenning.
Og denne saken dreier seg om at vi bløffer smaksorganene til å fryde seg mens kroppen får lide.

Og jo - spørsmålet om karbohydrat er stoort, men dette tema er bare en del av det.
En del som handler om den bløff vi så gjerne tar imot.....

[rexxy69]

Jojo, er jo helt på line med deg smgj, og tar klart avstand fra det overforbruk som foregår, og som det etter mitt syn også stimuleres til.
Men karbohydrater er det den organsisme jeg bor i går på. Uten så dør jeg.
Uten at barn i de folkegrupper vi i vesten ynder å kalle laverestående (fy faen for et ordvalg) får sin villhonning, så blir de tilbakestående individer i sin stamme - eller de dør.

Vet ikke om du snakker om deg selv Finn men generelt hos mennesket må vi ikke ha karbohydrat så lenge maten inneholder tilstrekkelig med proteiner og fett. Men litt vanskelig å komme helt utenom karbohydrat om du skal ha nok protein og fett. Kjøtt inneholder jo f,eks, glykogen som består av glukoseenheter og er lagringsform for glukose i dyreorganismen. Men helt satt på s****en må vi ikke ha karbohydrat. Kroppen lager uansett den glukosen organismen har behov for forutsatt at det er andre substanser å lage den av. Etterhvert som konsentrasjon av glukose i blodet og cellene reduseres stimuleres leveren til å nydanne glukose fra andre substanser - glukoneogenesen. Glyserol som er spaltningsprodukt av triglyserider omdannes i leveren til glucose. Ved langvarig sult (som dine "laverestående" ofte må lide under) er det først og fremst mangel på aminosyrer dannet ved nedbrytning av kroppsprotein som forårsaker glucosemangelen til hjernen siden aminosyrer dannet fra nedbrytning av kroppsprotein er det viktigste råmaterialet for nydannelse av glucose i sultfase. (Aminosyrer kan f.eks. omdannes til glucose eller fettsyrer ved at den N-holdige gruppen i molekylet fjernes). En betydelig del av cellenes protein kan mobiliseres til glucosedannelse uten at det går drastisk ut over cellefunksjonen.

Det som er viktig her, er kilden til de karbohydrater kroppen må ha til sin forbrenning.
Og denne saken dreier seg om at vi bløffer smaksorganene til å fryde seg mens kroppen får lide.

Der er vi helt enige

Og jo - spørsmålet om karbohydrat er stoort, men dette tema er bare en del av det.
En del som handler om den bløff vi så gjerne tar imot.....

Det er ett enormt tema og ganske komplisert, selv synes jeg det er interessant at så mange med stoffskiftelidelser sliter med over/undervekt, insulinresistens, fordøyelsesproblemer osv. sett i sammenheng med at kroppen lagrer overskuddet av de næringsstoffer den tar opp i form av fett og glykogen. Der overtar det endokrine systemet og regulerer lagringen og mobiliseringen av næringsstoffer.
Reguleringen av av energiomsetningen er i hovedsak hormonell, med bidrag fra det sympatiske nervesystemet gjennom nervefiber til lever og fettvev. Det er i hovedsak insulin og glykagon fra bukspyttkjertelen og adrenalin fra binyremargen. Samtidig har kortisol (fra binyrebarken) en viktig rolle i at det øker protein, og fettnedbrytning og reduserer karbohydratomsetningen. Kortisol som vi snakker mye om her på forumet stimulerer således glucoseproduksjonen og øker glucosekonsentrasjonen i blod. Det er således mekanismen bak kortisols kjente antiinsulinvirkning.

Kanskje litt på siden men..

Også litt om stress og tarmplager:
Jeg er alltid glad for all forskning som prøver å se forbi det psykiske aspektet når man ikke finner noe fysisk galt. Stress kan defineres som påkjenninger som truer med å endre kroppens indre miljø. I alle stresssituasjoner øker kortisolsekresjonen fra binyremargen. Denne økningen stimuleres fra sentralnervesystemet gjennom hypothalamus, som ved å øke produksjon av ACTH-RH (Releasing hormone) stimulerer hypofyseforlappens ACTH-sekresjon. Virkningene av kortisol er bla. økning av blodkonsentrasjonen av glucose. En annen kjent stressreaksjon av stress er aktivering av den sympatiske delen av nervesystemet (det ikke viljestyrte) med økt sekresjon av adrenalin fra binyremargen - det fører også til økt glukosekonsentrasjone i blodet. Denne økningen av blodglucose er med på å sikre næringstilførselen til hjernen. Det mest interessante er imidlertid kanskje for oss at blodkonsentrasjonen i stressituasjone av andre hormoner også øker - bla. tyroideahormoner og prolaktin. Hvor mye tyroideahormonene har å si for kroppens evne til å tåle stressede situasjoner er imidlertid dårlig kartlagt.

Disse hormonene nevnes i en bisetning i nær sagt all medisinsk litteratur som omhandler prosesser som har med kroppens indre miljø å gjøre - om det er varmeregulering, fordøyelse osv. men avsluttes alltid med "ikke kartlagt". Kanskje det er på tide at noen gjør alvorlige forsøk på å kartlegge disse hormonenes betydning!!

Ble mye om mer enn karbohydrater og tarmplager - men er nok litt i overkant opptatt av dette........ det er jo bare ikke å lese det eller flytte det om det ble trådkapring eller helt på viddene. Jeg er sykemeldt om dagen så har så mye tid til å lese..

H:-)