Jeg tenkte jeg skulle spørre dere her, siden jeg har inntrykk av at dere vet en del om dette.


Gjennom årene har jeg hatt en rekke kjemiske graviditeter og nå de siste årene også tidlige spontanaborter. Fra før av har jeg gjennomført svangerskap og fått barn, men noe har skjedd og jeg mistenker at det har med stoffskiftet mitt å gjøre. Jeg fikk nemlig konstatert lavt stoffskifte for noen år siden og begynte på Levaxin.


Tidligere i vinter gikk jeg til legen fordi jeg følte meg helt ferdig. Jeg verket i kroppen, ville bare sove osv. Jeg fikk mast meg til blodprøver siden jeg mistenkte at stoffskiftet hadde noe med det å gjøre. Blodprøvene kom tilbake "innenfor normalen" (TSH: 0,75 og T4: 13,6) og legen avviste dermed at det hadde noen sammenheng. Noen uker senere var jeg fortsatt helt ferdig. Legen mente at jeg hadde en depresjon siden jeg var så sliten, kvalm, uvel og tok lett til tårene. Jeg stilte meg litt tvilende til det og litt senere oppdaget jeg at jeg var gravid.


Da jeg kom til legen igjen spurte jeg nok en gang om dette med stoffskiftet mitt. Jeg spurte om jeg burde øke Levaxindosen. Han sa nei. Jeg ba om henvisning til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Han sa nei. Jeg ba om at han i det minste måtte ta regelmessige blodprøver gjennom svangerskapet. Han sa nei igjen og mente at stoffskiftet ikke trengte noe som helst oppfølging under svangerskapet. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg forlot legekontoret meget bekymret.


Så skjedde det jeg fryktet. For noen dager siden begynte jeg å blø og før helgen ble det etter ultralydundersøkelse konstatert at jeg var i ferd med å spontanabortere. Denne helgen har jeg hatt det mindre godt. Og jeg har tenkt mye på dette med stoffskiftet mitt, siden jeg jo har opplevd det som at kroppen min ikke har vært godt nok medisinert. Svogeren min, som er lege, mener at jeg helt klart har vært undermedisinert og anbefaler meg å øke fra 50 mikrogram Levaxin om dagen, til 75 mikrogram.


Men så der det jo dette med disse referanseverdiene. Jeg har jo hele tiden vært innenfor disse og har dermed lite å stille opp med i diskusjoner med legen min om dette. Og han bør jo helst ha et ord med i laget ved medikamentjusteringer. Jeg skjønner jo at man ikke bare kan pøse på heller og risikere hjerteflimmer og lignende, men jeg har altså en god del andre symptomer. (Trøtt, sliten, kald, "treig" osv.)


Er det noen her som har litt erfaring med doseøkning når man har normale verdier på blodprøver? Og tar jeg helt feil når jeg mistenker at det er nettopp stoffskiftet som gjorde at jeg spontanaborterte nå igjen? Jeg vet at man helst ikke skal spekulere og plage seg selv med slike tanker, men jeg vil heller ikke oppleve dette flere ganger.