Ble nektet å få vite mine egne blodprøvesvar

[Kevlin]

Hei

Jeg ringte legesenteret i dag for å få vite de siste blodprøveresultatene - der var det jo bare oppatt.
Så da kjørte jeg seinere på dagen ens ærend for å hente disse svarene.
I "luka" satt det en kjærrring jeg ikke har sett på legesenteret før. Etter en stund åpnet hun opp
og jeg fremførte mitt ærend.

For å gjøre en fortærende historie kort; hun sa: "jeg kan ikke bare gi deg dem slik: over disk!"
når jeg ble himmelfallen - så ble hun enda mer nedlatende. Og det verste var at jeg begynte å forklare!!!
Jeg er så sinna på meg selv for akkurat det - at jeg gjorde meg selv så liten -
og så blir jeg enda mer sinna på lukebitchen.

En av tingene hun sa var at hun ikke hadde lov til å gi ut mine siste blodprøvesvar uten legens godkjennning -
at en slik utlevering kunne sette henne i en knipe.

Vi har jo pasientrettigheter - men jeg finner ikke at det står noe som kan knyttes til det jeg opplevde i dag.

Noen som har greie på hvem som har rett her


psssssst: for ordens skyld - det første hun fikk overlevert var min legitimasjon.

[Vigdis]

Er det denne

Kapittel 3 Rett til medvirkning og informasjon
§ 3-1 Pasientens rett til medvirkning
Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.
Merknader til § 3-1
Første ledd første punktum slår fast at pasient som mottar helsehjelp har rett til å medvirke. Retten til å medvirke forutsetter et samspill mellom pasient og helsepersonell. Det ligger dermed også et element av egeninnsats fra pasientens side for å virkeliggjøre medvirkningen. Ut over det helt nødvendige for å få gjennomført for eksempel undersøkelsen, er det imidlertid opp til pasienten i hvor stor grad denne ønsker å medvirke ytterligere.
Første ledd annet punktum innebærer at pasienten skal medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, men ikke at pasienten skal gis rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig. Valget mellom ulike metoder kan stå mellom en kort, men smertefull metode, en langvarig, men uten smerter av betydning, og en metode som har en viss lengde og er noe smertefull, men som er mer usikker. For pasienten kan det være vanskelig å velge i situasjoner hvor det ene alternativet ikke har klare fordeler eller ulemper. Retten til å medvirke øker dermed kravene til informasjon fra det behandlende helsepersonellet. I det ovennevnte eksempelet bør helsepersonellet gi pasienten en anbefaling om hvilken metode som i sum vil være den beste.
35 Innst.O.nr. 23 (2003-2004)
24
Retten til å medvirke vil ikke under noen omstendighet frita helsepersonellet fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten. Helsepersonellet kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig faglig sett, og pasientens medvirkning medfører ikke at pasienten blir ansvarlig for den helsehjelpen som blir gitt.
En del av medvirkningsretten er å la pasienten få mulighet til å gi sin vurdering av helsehjelpen i ettertid. Dersom helsehjelpen evalueres av helsetjenesten, skal pasientene så langt det er mulig trekkes inn i dette for å delta med erfaringstilbakeføring.
Etter annet ledd har også pasientens nærmeste pårørende under visse forutsetninger rett til å medvirke. For hvem som er nærmeste pårørende vises til § 1-3 bokstav b. Nærmeste pårørendes medvirkningsrett foreligger dersom pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke omfatter, på grunn av psykiske forstyrrelser eller lignende, jf. § 4-3. Medvirkningsretten må i representasjonssituasjoner alltid utøves i pasientens egen interesse.
Det fremgår av tredje ledd at medvirkningsretten også innebærer at pasienten kan be om at andre personer skal delta under undersøkelsen eller behandlingen. Det kan for eksempel gjelde ledsager ved gynekologisk undersøkelse, farens deltakelse under fødsel, en kommuneansatts deltakelse ved undersøkelse av en person med psykisk utviklingshemning eller studenter og tolker. Det skal mye til for at pasientens ønske ikke blir imøtekommet.
For at medvirkningsretten skal bli reell, er det viktig at den tilpasses hver enkelt pasients individuelle forutsetninger og behov. Det må derfor tas utgangspunkt i pasientens evne til å motta og gi informasjon.
§ 3-2 Pasientens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.
Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov.
Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.
Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.
Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.
Merknader til § 3-2
Bestemmelsen angir hovedregelen om pasientens rett til informasjon. Det helsepersonell som har det faglige ansvaret for helsehjelpen har plikten til å gi informasjon. Det kan for eksempel være legen som utfører operasjonen eller sykepleieren som gir pleien. Det helsepersonell som er i kontakt med pasienten, vil alltid ha en alminnelig plikt til å gi informasjon og besvare spørsmål. I helseinstitusjon skal det utpekes en person som skal gi informasjon, se helsepersonelloven § 10 første ledd. Den som er utpekt som ansvarlig for å gi informasjon i helseinstitusjon, har ansvaret for at pasienten faktisk får informasjon og at informasjonen tilfredsstiller de kravene som oppstilles i loven. Det er også denne personen som pasienten kan henvende seg til for å få fullstendig informasjon. For øvrig er det opp til den enkelte helseinstitusjon å utarbeide egne rutiner eller retningslinjer for hvordan informasjonsplikten skal overholdes. Det vil således være arbeidsgiver (den systemansvarlige) som har ansvaret for å sikre informasjonsrutiner i helseinstitusjoner. Bestemmelsen må sees i sammenheng med spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 om pasientansvarlig lege m.m. og med helsepersonelloven § 10.
25
Etter første ledd skal pasienten ha informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen, det vil si den behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse som tilbys eller ytes. Kvalitetskravene som stilles skal tilfredsstille kravet om informert samtykke i § 4-1, og kravet til forsvarlig behandling i helsepersonelloven § 4. Informasjonen må videre være tilstrekkelig for at pasienten kan benytte sin rett til medvirkning, herunder medvirke ved valg av helsehjelp der det er mer enn ett alternativ. Dette gjelder også rett til informasjon fra apotek om legemidler og om bruken av dem. Informasjonskravet må imidlertid avpasses etter situasjonen. I særlige situasjoner som for eksempel ved akuttinnleggelser og i øyeblikkelig hjelp-situasjoner er det derfor tilstrekkelig å informere om tiltakets art, eventuelle alvorlige komplikasjoner og risiko. Informasjonskravet er således sammenfallende med kravene til informert samtykke i § 4-1.

[Kevlin]

Er det denne

Nei - jeg forsto henne slik; at helsepersonell har begrenset adgang til å utlevere pasientens egne resultater.
At "tyngdepunktet" ikke var mine rettigheter (ref pasientrettighetsloven), men hennes plikt til å si nei.

.. hun sa: "jeg kan ikke bare gi deg dem slik: over disk!"
..

En av tingene hun sa var at hun ikke hadde lov til å gi ut mine siste blodprøvesvar uten legens godkjennning -
at en slik utlevering kunne sette henne i en knipe.

Så jeg bare må spørre: hvor er den loven som nekter henne å gi meg ..

[Joni]

Også paragraf 5:

§ 5-1. Rett til innsyn i journal

Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær.

En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette.

Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier.

Joni

[Nielsigne]

Oh... jeg blir så ...

Jeg har fået samme besked. Og læser så på sundhed.dk om aktindsigt, at jeg har ret til at se min journal samt få sundhedspersonel til at gennemgå den, hvis jeg ønsker det. Undtagelsen kan være "stærkt psykotiske patienter" hvor aktindsigten kan tænkes at skade behandlingen af vedkommende.

Grrrrr.... sådan nogle mennesker ...

De bryder loven, fordi vi er besværlige, eller hvad

[Marioo]

Jeg har ringt på forhånd og bedt om å få utskrift.
Da har det kostet meg 50 kr.
De gjør det så vanskelig for en

[Kevlin]

..
Undtagelsen kan være "stærkt psykotiske patienter"

..

Ah - men så er det jo klart hvorfor

[Nielsigne]

Nåh ja! Så klart!

[Pingvinen]

Har opplevd det der litt for mange ganger, men etter at jeg fikk beskjed her inne om de ikke kan nekte meg mine egne prøvesvar, ble jeg rett og slett skikkelig hissig. Normalt har jeg alng lunte og er et relativt fredelig vesen, men blir jeg sint, så merkes det. Jeg var rimelig høylytt og bestemt og krevde og få det skriftlig at de nektet meg prøvene, fordi jeg ville gå videre med dette siden det bryter med mine rettigheter som pasient.
Resultatet fikk jeg da jeg kom der noen dager senere. Legesekretæren dukket unna og ville helst ikke se på meg, men den andre sekretæren beklaget veldig det som hadde skjedd, men at de nå hadde undersøkt og selvsagt har jeg rett til å få utskrift, men en legesekretær har ikke lov til å lese svarene opp for oss. Det er vel kanskje fordi hun kan lese feil, svare feil på et spørsmål eller lignende.
Legen min unnskyldte også veldig at jeg var blitt nektet.
Etter det har ting fungert supert og jeg får ut prøvesvarene uten noe som helst plunder.

[Trude]

Blodprøvesvarene våre har kan de gi ut eller sende til oss men om vi ønsker utskrift av journalen så må vi fortelle det til legen og så må vi skriver under på noen papirere om at vi henter den. Dette er for at journalen ikke skal kunne bli misbrukt eller noe tenker jeg:-)