Hei!

Nå blir jeg snart gal, og samboeren min også stakkars. Jeg får ikke sove om kvelden, og da får jo ikke hun sove, siden jeg snur meg hele tida. Jeg får dårlig samvittighet og blir redd for å forstyrre henne, og da får jeg hvert fall ikke sove.

Før, da jeg gikk på 75 mcg, hadde jeg det jo ikke bra, men jeg sovna om kvelden. Jeg kunne sovne kl 23, og sove til 11. Jeg har ikke vært "uthvilt" på det jeg kan huske, sist var antakeligvis et par år før jeg ble hypo og et år før jeg ble utbrent. Men jeg føler meg bedre når jeg sover mye, 10 - 12 timer. Sover jeg 7 timer er jeg helt ødelagt dagen etter.

Jeg har alltid vært et B-menneske, og alltid trengt rundt 9 timer søvn men i studietida har jeg klart meg på 8. Nå har jeg på følelsen at jeg kunne sovet til dagen etter hvis jeg lot meg selv få lov, men jeg prøver å stå opp senest 12, slik at jeg ikke ender opp med en helt annen tidssone enn resten av Norge.

Men tilbake til problemet. Da jeg gikk opp til 100 mcg, fikk jeg søvnproblemer. Jeg fikk gjerne ikke sove før 3 - 4 om natta, men kunne sove til kl 13 hvis ikke jeg skulle noe dagen etter.

På 100 mcg var resultatene mine slik:

S-Anti-TPO <35: 32
S-Anti-tyreoglo <40: <20
S-Fritt T4 8 - 20: 15.9
TRAS, Thyreoide <1.5: <1.0
TSH 0.5 - 3.6: 0.08*

(hun tok dessverre ikke t3, så jeg aner ikke hva det var. Men jeg har aldri hatt t3 i nedre del av ref.området så lenge jeg har gått på levaxin)

Legen mente jeg var "greit dosert" på 100 mcg. Så gikk jeg opp til 112,5 mcg for litt over en måned siden. Jeg kjente ikke noen forskjell i energinivået, hender og føtter er fortsatt iskalde og jeg mister fortsatt hår (har ikke B-vit-mangel og tar alle mulige vitamintilskudd). Men om natta banka hjertet, jeg ble kjempevarm og klarte ikke sove. En gang fikk jeg et så voldsomt angstanfall at det skremte både meg og kjæresten. Jeg sliter med angst fra før, så det er vanskelig å vite hva som er stoffskiftet og hva som er...meg.

Nå har jeg gått på 112,5 mcg i over en måned. I natt fikk jeg ikke sove, jeg var lys våken kl 4 og kunne stått opp og gjort noe da. Nå føler jeg meg overkjørt av en lastebil. Våkna ofte i dag tidlig også, og det er en tydelig forverring. Jeg brukte i hvert fall å kunne ta igjen noen timers søvn på formiddagen. Men det verste er å ikke klare å sovne om kvelden. Jeg er redd for å snu døgnet helt, og jeg er redd for å ikke få sove om kvelden, og da får jeg hvert fall ikke sove.

I dag gikk jeg ned til 100 mcg igjen, fordi jeg føler jeg har hyper-symptomer. Hjertebank, jeg er varmere i kroppen (men fortsatt kald på hender og føtter), urolig, angstete... Jeg har også hypo-symptomer som utslitthet, dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse, hårtap, men jeg må få sove. Jeg får bare anta at hypo-symptomene er pga utbrenthet, i og med at jeg fungerte bedre på 75 mcg før jeg smalt i veggen, enn det jeg gjør på 112,5 mcg nå.

Beklager at dette ble langt, men jeg hadde behov for å "tenke høyt". Noen som har noen tanker? Jeg begynner å bli desperat, og vurderer snart å flytte til en mer passende tidssone! Østkysten av Canada, f.eks....