Ja, jeg lurer på når man ikke klarer å gå til legen, hva skal man da gjøre?

Ofte når jeg virkelig trenger lege, er jeg så dårlig at jeg ikke orker å gå før jeg er blitt mye bedre. Ikke rart han alltid synes jeg ser så frisk ut. Men jeg klarer ikke å karre meg ned og å sitte på et venteværelse når jeg er skikkelig dårlig. Dette har jeg fundert over i mange år.

Men i det siste har det dukket opp et annet problem. Hva når de ansatte på legekontoret gir deg så mye motstand at man ikke lenger klarer å gå dit pga dette?

Jeg kan fortelle om min siste opplevelser for at dere skal forstå litt bedre hva jeg mener.

Jeg ville få tatt prøver etter å ha kuttet ut Liothyronin m.m. Samt at legen ikke sist tok D-vitaminprøve selv om jeg bad om det. Dette er veldig viktig for meg siden jeg sjeldent er ute i dagslys f.eks.

Så har jo den ene sønnen min gått på Levaxin i snart to måneder, så han måtte vi få sjekket.

Så har jeg en sønn som spiser fryktelig usunt. Nekter å ta vitaminer m.m. I sommer har han vært fryktelig trøtt. Så jeg er redd for om han utvikler samme sykdommen og/eller har B12 mangel (han har hatt lav B12 før).

Vel, det skulle vel ikke være nødvendig å bestille time til alle tre for dette? Både legen og jeg vet hva det handler om.

Så to dager før går jeg for sikkerhets skyld ned med en lapp med de få prøvene jeg ønsker å få tatt på våre tre navn. For all enkelthets skyld - like prøver. Og for å unngå misforståelser, skriftlig og ikke pr telefon:

Anti-TPO
TSH
FT3
FT4
B12
D-vitamin

Så spør jeg om det er sikkert at blodprøveskjemaene vil ligge klar om fredagen (i forrige uke - det var onsdagen jeg var nede). Ã…jada, ikke noe problem.

Så kommer vi ned. Har hentet unger fra jobb m.m. Ã…neida, der ligger ikke noe som helst. Men det var ei grei jente der og ville fylle ut skjmaene der og da. Hun var ny. Og det varte og det rakk. Hvor skulle D-vitamin settes under? Og bla, bla, bla. Og køen vokste.

Så kom der vel ei ugle. Jeg måtte jo snakke med legen før jeg kunne ta blodprøver. Ã…jasså, må jeg det? Spurte i forgårs om dette kunne ligge klart til fredag, og det skulle være ok. Og hvem det var? Som om jeg vet hva de heter? Men der var et bilde da som måtte rives ned av veggen og pekes på for å få fram synderen. Og legen? Jo, han hadde gått dagen i forveien kl. 12.00. Men vet du hva? Det kan jeg ingenting for. Og det ligner ingenting å skulle ta dette over skranken. Og jeg har vært rundt og hentet ungene, så vi må bare få tatt de prøvene.

Og så den sure køen som glodde ulmt på meg. Jeg blir så forb.... Og jeg klarer ikke å stå stille, det har jeg hatt problemer med i mangfoldige år. Så jeg hang i skranken og kaldsvettet til sist. Det var så grusomt.

Og dette er den beste årstiden min. På noe annet tidspunkt av året hadde jeg aldri klart å gjennomføre dette i det hele tatt. Det var helt forferdelig.

Og jeg tenkte dagen i forveien: Må jeg ringe ned å sjekke om blodprøveskjemaene ligger klar? Ja, spurte faktisk også om jeg burde ha gjort det. Nei, sa hun greie, nye, når de har sagt at det skal være i orden, så burde det holde.

Men jeg skulle ha ringt!

Etterpå stormet jeg ned til Helsekosten og brukte et halv måneds matbudsjett dernede i ren panikkangst.