Hvordan sjekker legen om binyrene er i orden?

[Dollypop]

Hei! Jeg er en dame på 28 år, med samboer og tre barn, 7 år, 3 år og 1 år.

Jeg fikk diagnosen hypothyreose rett før jul 2009. Og jeg er så sliten! Har økt dosen med levaxin gradvis, og ligger nå på 75mcg daglig. Rekner nesten med legen vil fortsette å øke dosen, tar ofte blodprøver og er hos legen ca hver 3 uke, så han følger meg tett opp.


Men jeg har blitt så "dum" i hodet! Det er aldeles frustrerende! Skjønner lite jeg altså, og har null sjangs å forstå alle disse begrepene og alt dette tall-greiene om denne sykdommen. Jeg var et skolelys før og en kjempe smart jente, men nå virker alt i livet helt gresk.

Har lest masse på nettet for å prøve å forstå for å "utdanne meg" i min egen sykdom, men gir opp å forstå etter de første avsnittene!
Kjøpte boken "hypothyreosen og meg" på nettet, men klarte ikke lese mer enn et par avsnitt i den heller, og har istedet sendt den på rundgang i min nærmeste familie. Foreløpig er det bare min mor som har lest den, men hun vet nå masse om sykdommen min Så hun forteller meg jo litt da, og hun sier at hun føler alt faller på plass, at hun skjønner plutselig meg og hva som har vert galt..



Nei, har et hav av ting jeg ville fortelle her nå, men nå datt det ut av hodet mitt så får vel heller skrive mer seinere Uansett, endelig fant jeg ork til å melde meg inn her da! Det er bra

[Damen]

Velkommen hit til forumet!

Er jo en litt vanskelig sykdom å sette seg inn, siden den er så individuell. Her på forumet er det masse informasjon, så ta litt og litt så kommer du inn i det!

[Dollypop]

Leste flere steder he om noen spyttprøver? Jeg ba legen om han kunne ta prøver av at binyrene mine fungerte som de skulle, da jeg trodde de kanskje ikke gjorde det (har utrolig dårlig stress-håndtrering, og tåler overhodet ikke støy i noensomhelst form) og sånn har jeg langt ifra alltid vert! Det er et av de mest plagsomme og fremtredende symptomene jeg har.. det ødelegger utrolig mye av hverdagen min, og sørger også for at jeg ikke kan jobbe (jobber i barnehage..)


Men uansett, legen tok bare en blodprøve og sa at alt var i orden med binyrebarken min (eller noe sånnt) men merker jeg kanskje ikke bare blindt skal stole på det han sier? Skal man helst ta spyttprøver, eller hvordan fungerer egentlig det?

[Hansen]

Stoffskiftet er jo grunnlaget for all aktivitet i kroppen - også binyreaktiviteten.
Når stoffskiftet er lavt blir binyreaktiviteten det også.
Men stoffskiftebehandlingen skal jo rette på det da, men det skjer ikke alltid.

Så hvordan sjekker man binyrene ?
Tradisjonellt har det vært med blodprøver tatt kl.0:8 og kl.20. Prøvene gir svar på hva totalverdiene er på angitte tider.
Men totalverdier er lagervare av passivt kortisol.

Døgnurin måler utskillt aktivt kortisol. Man får da en døgntotal, men det som er aller viktigst med kortisol, er at det er der når vi skal bruke det - og ikke omvendt.....
Og du har bruk for mye i morgentimene når kroppen har sitt hormonslipp - og lite om kvelden når du skal sove.

Og det er bare spyttprøver som kan måle fritt aktivt kortisol til feks. 4 angitte tidspunkter.
Man tar testen hjemme, tygger på vattamponger til de er mettet og sender de i posten.

Så er det vel en god regel ikke å stole på noen blindt

[Dollypop]

Tusen tusen takk for svar!


Men, "løy" legen da eller? Var iallefall ikke snakk om noe prøve klokken 08.00 og klokken 20.00, nei prøven ble tatt etter at jeg hadde spurt om å ta den på de to siste legebesøkene uten å få det, og når mannen var med og sa til legen at vi ønsket å sjekke om binyrene var ok, så sa legen noe sånnt sopm at ja, vi kan ta en prøve, men det er egentlig ikke nødvendig bla bla...

Og jeg spurte etter prøveresultatet gangen etterpå jeg var der (er hos legen ofte!) og da sa han at de var helt fine, men jeg har ALLE symptomene på binyretretthet, og på ett punkt føler jeg det bare blir verre og verre, nemmelig lydømfintlighet, jeg føler jeg dør (får skikkelige angstanfall omtrendt) om det blir for mye lyder på en gang (holder at to-tre snakker i munnen på hverandre samtidig) og dette er så utrolig hemmendes i hverdagen. Klarer ikke ha radio på med mindre jeg er aleine (altså, er det andre i rommet som lager lyder, blir jeg helt "forstyrret" om radion stgår på) flere lyder samtidig har blitt til reneste torturen!

Jeg begynte på levaxin i desember, og allerede da var dette med lyder et stort problem, men synes faktisk dette har blitt verre jeg, og tenkte at kanskje binyrene mine er på bærtur (resten av kroppen er jo på bærtur så )

[Hansen]

Binyrehormoner er så viktige at hvis de uteblir - dør man.
Legen så du var i live (antar jeg) og dermed var det ikke nødvendig med en blodprøve for å bekrefte det......

Husker selv fra et A-kurs jeg deltok i for mange år siden at binyrene hadde meget stor kapasitet og var ikke nødvendige å tenke på i treningsarbeidet.
Man klarte seg også helt fint med bare en nyre.

Jeg antar at det er sånne munnhell som ligger til grunn for at det ikke er nødvendig å sjekke binyrefunksjonen.

Men det er grader før man når en Addison.
Det er meget viktig at binyreproduksjonen følger en bestemt døgnrytme, og det er først og fremst denne døgnrytmen man er intressert i å finne.
I stort skal morgenverdien være høyest og synke utover dagen til den ved leggetid skal være under halvparten av morgenverdien.
Dette kan ikke en enkelt blodprøve si noe som helst om.
Det må 4stk spyttprøver til.

Stoffskiftet legger lista for all kroppslig aktivitet.
Er stoffskiftet lavt, vil også binyrteaktiviteten være det, og kan gjerne være dette som er symptomgivende.

[Dollypop]

Tusen takk for svar! Du kan masse om dette her

Jeg kan ingenting om disse tingene (enda iallefall) utrolig kjekt å snakke med noen som har masse peil og erfaring!

[Hansen]

Ikke jeg heller.
Ikke mange vet noe om den sykdom ellet helsetilstand man får prakka på seg.
Og jeg var grønn......

Og internett er redningen.
For vi får jo bare ikke relevant info av legen.
Vi får info som det passer legen å informere oss om - feks hvilken medisin legen mener er best.
Er den best fordi den tjerner legen - eller deg ?

Det er helt sikkert en fordel å utdanne seg sågodt som mulig i egen sykdom.
Lykke til med det, og annet