HEi! Har nylig fått vite at jeg har lavt stoffskifte (med antistoffer). Har gått rundt som en zombie det siste året, og gikk til slutt til lege bare for å få høre at alt var i orden. Men det var det altså ikke! Først ble jeg glad for å få svar på tilstanden min, men nå ser jeg litt mørkere på det. Har selvfølgelig begynt på medisin, men jeg har nært kjennskap til folk med sykdommer som epilepsi, diabetes og andre kroniske tilstander, så jeg vet at selv om medisin kan være (livs-)viktig, så blir en ikke frisk igjen. Da var det bedre å skylde på dårlig søvn. Men den er faktisk blitt litt bedre etter at jeg begynte på medisin, så søvnproblemene er kanskje også bare et symptom? Og plutselig forsto jeg også hvorfor jeg har mistet sangstemmen! Men endelig har jeg noe å slå i bordet med når min kjære mann blir sur fordi jeg ikke følger med når han snakker, og i hvert fall ikke husker noe av det etterpå.

Har nettopp begynt på Levaxin. Har lest litt forskjelig her, noen går ned i vekt på medisin, andre går opp, har snakket med en som til tross for at hun nesten ikke spiser og trener masse ( i følge hennes eget utsagn), legger på seg, hun går på Levaxin. Selv er jeg veldig glad i mat. Spiser nesten hele tiden! MEn er opptatt av å spise sunt (dvs få i meg all den maten som er bra). Har de siste årene lånt litt øre til lavkarbo-tilhengerne, så jeg prøver å unngå raske karbohydrater i den maten jeg lager selv (men mammas kanelboller er jo ikke så lett å motstå...)

Jeg har holdt en noenlunde stabil vekt mitt voksne liv, sånn ca 5 kg for mye uten at jeg har brydd meg om det. Ja, veier faktisk det samme nå som før jeg ble gravid med mitt første barn. (etter at jeg hadde ammet ham ferdig, var jeg på mitt slankeste som voksen, har lagt på meg de kiloene igjen etter barn nr to og tre). Trener bare moderat, men tror jeg fra naturens side er ganske 'robust' med en del gratis muskelmasse. Siden jeg fikk diagnosen, har jeg tenkt å begynne å være litt mer forsiktig med matinntaket, men har tvert i mot større appetitt enn noen gang (sikkert en psykisk mekanisme, tenker enda mer på det du ikke skal tenke på...)Men jeg har skjønt at omega 6 ikke er noe for meg, så nå er det slutt på alt med soya. Har kjøpt vanlig smør og laget min egen majones med rapsolje Laget rekesalat med den i stedet for den kjøpegreia med soyaolje. Eldstemann som deler min begeistring for rekesalat, likte den aldeles ikke...

Så hvordan er det, folkens? Kommer jeg til å legge på meg så det griner nå? Mat som er så godt :(