Diagnose hypo. Sliter veldig med psykiske plager og stressproblemer

[Thomas]

Jeg fikk diagnosen hypo for bare noen måneder siden. I tillegg sliter jeg veldig med psykiske plager og stressproblemer.

Jeg klarte å få tatt blodprøven i rett tid, men har ikke fått meg til å besøke legen enda...
Hadde en time men et eller annet skjedde oppi huet mitt og jeg klarte å fortrenge timen.

Psykologen har jeg ikke vært hos på 2-3 måneder... Har ikke hatt motivasjon til å gjøre noe som helst i det siste.


Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Humøret er i bunnen og motivasjonen til å gjøre noe annet enn å sove er fullstendig fraværende.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...

Føler at noe raste i meg etter at jeg fikk diagnosen og begynte på medisiner. Går nå på 50 mg??? Levaxin.
I tillegg tar jeg 60 mg. Citalopram (for skallen)

Føler vel innerst inne at jeg har gitt litt opp. Spesielt har jeg gitt opp meg selv.
Nå får jeg ikke utbetalt rehabilitering heller fordi jeg ikke har fulgt opp dette med legebesøk og psykolog.

Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

Vet ikke en gang resultatene fra siste prøven.
Har en liten mistanke om at jeg har fått en eller annen reaksjon på medisinene og at det har påvirket humøret og depresjonen min.
Psykologen har jo hatt mistanke et års tid om at jeg kan ha ADHD i tillegg... Kanskje jeg begynner å se litt mer av det nå...

[kris]

Jeg får en mistanke om at du kanskje sliter med binyrebarkproblemer i tillegg til lavt stoffskifte - et veldig typisk symptom på det er nemlig at man blir dårligere av å begynne behandling med stoffskiftehormoner. Du kan lese mer om det bl.a. på siden min:

http://www.stoffskifte.info/binyrebark.html

Det kan også tenkes at du mangler ulike vitaminer eller mineraler, vanlige "syndere" for oss er jern, B12, kalsium, vitamin D, magnesium. Selen er også et viktig tilskudd å ta, det hjelper bl.a. til å konvertere T4 til T3.

Ellers ser det også ut til at du fortsatt er altfor lavt medisinert, ut fra resultatene i signaturen din. I så fall er du på en måte fanget mellom barken og veden... Du tåler antakelig dårlig doseøkninger - men du MÃ… øke dosene for å bli bedre. Dersom det stemmer at du har binyrebarkproblemer, bør du prøve å støtte dem samtidig som du veldig sakte og forsiktig øker Levaxindosen din (max. økning i døgndose 25 µg, kanskje bare halvparten - og økning omtrent hver 6. uke, vil jeg gjette på - men dette rådet må du selvfølgelig huske at kommer fra en uten medisinsk fagkunnskap!). Binyrebarken kan du støtte ved å prøve å redusere stress i livet i ditt - unngå store svingninger i blodsukker (lav-glykemisk kosthold, små og hyppige måltider) - prøve adaptogener som rosenrot og schisandra (NB! lave startdoser) - prøve hydrokortison (salve fås reseptfritt på apotek, regn ut hvor mange cm som tilsvarer 5 milligram og smør det inn på tynn hud en eller to ganger om dagen) - prøve lakrisrot.

Nå prøvde jeg visst å komprimere veldig mye informasjon i et forholdsvis kort innlegg - men det står mer om det meste jeg nevner her på sidene mine. Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din av å gå rett i veggen ved oppstart av behandling, og jeg føler med deg i det uføret du har havnet i. Håper du klarer å mobilisere nok krefter til å få den hjelpen du trenger!

[Anne Ma]

Hei Thomas

Etter at jeg ENDELIG fikk bekreftet alt som jeg visste var galt, hadde et navn og jeg tilslutt kunne fortelle alle at jeg hadde hypotyreose, og gi dem litteratur om temaet, falt jeg helt sammen. Brøt sammen rett og slett. Jeg hadde kjempet så trolig hardt for å overleve at det å slappe av ble veldig vondt og vanskelig. Kanskje du også har en lignende knekk?

Jeg håper du klarer å komme deg til legen snart. Det er viktig at du får økt dosen din i samarbeid med legen. Hormonene er den eneste veien å gå for å få kontroll på det hele. Kanskje det er lettere å forholde deg til legen om du skriver et brev? For meg er det verre å ringe når jeg har dårlige dager enn å skrive brev. Trenger ikke å forholde meg direkte med et annet menneske på den måten. Og det er jo en måte å bestille time på det også. Om det er vanskelig å gå ut, så kan legen komme hjem til deg. Det er en del av arbeidsdagen deres å ta hjemme besøk.

Håper du får det bedre snart! Husk at vi er her vi på forumet!

[Stina]

Heia Thomas

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver:

Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...
Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

Jeg har også lurt på ADHD da jeg leste om at jenter har en mer "indre" form for dette, og ofte ikke er så utagerende. For jeg har overaktivitet i hodet og i mellomgulvet. Men har også lurt på manisk-depressiv pga dette. Kanskje er det ingen av delene, bare hormoner som raser så sinnsykt i meg, fordi jeg er så utrolig mye verre før menstruasjon.

Er Citalopram et antidepressiva? Jeg har forsøkt ca 10 forskjellige antidepressiva, de fleste kun 3-4 uker, alle bare med forferdelige bivirkninger. Vet ikke om det kan være slik for deg?

Ellers har jeg ikke så mange råd å gi deg ettersom jeg fremdeles er fryktelig dårlig etter mange år på medisiner for stoffskiftet. Mulig jeg har vært underdosert, men de siste måneden har jeg økt uten merkbare resultater.

Ønsker deg uansett lykke til og jeg føler med deg. Kan si at jeg nok er noe bedre psykisk når jeg leser det du skriver, og jeg har vært så langt nede, og det var vel fordi jeg omsider fikk uføretrygd. For hvordan skal man klare å jobbe når man ikke engang kan komme seg ut av senga/stolen?

[kira]

Hei

Sikkert lurt å skrive et brev til legen og forklare hvordan du har det. Ringer du til legekontoret kan du sikkert få en epostadresse som du kan sende brevet til, kanskje det kan være det enkleste i første omgang?

Men du må IKKE GI OPP!!

Klem fra Kira

[Thomas]

Takk for støtte...

Har lest litt om binyrebarken og alt mulig annet nå... Kjenner meg igjen i så mye av det...

Måtte ta meg en 3 dagers nå (første på 3 år) og går i ferie fra torsdag. Det vil si at det nå er 3 uker til jeg skal jobbe igjen.

Heldigvis jobber jeg bare 50% og kun annen hver uke så jeg får litt tid til å hente meg inn hvis det er stress på jobben. (jobber som alarmvekter med hjemmeberedskap). Nå i det siste har jeg hørt lyden av PDA (maskinen jeg får alarmer på) selv når jeg har fri. "Nytt alarmoppdrag" hører jeg nesten hver gang det begynner å bli litt stille rundt meg. (Begynner jeg å bli gal?)

Jeg skjønner at jeg må få ut fingeren. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull lege som faktisk har tatt seg tid til å forklare litt om T4 og TSH for at jeg selv skulle kunne skjønne hva som skjedde.
Problemet er bare å få time hos han innen rimelig tid.
Tror jeg får snakke med legekontoret og få en akutt-time... Tror ikke jeg orker å gå så veldig mye lenger med dette nå....

Har til og med blitt skeptisk til å kjøre bil lenger enn 30 minutter hjemmefra ettersom jeg stadig blir veldig trøtt. Kjørte fra Moss til Halden her om dagen og holdt på å sovne flere ganger.
Sitter foran data-skjermen og sovner i stolen daglig...

Er i alle fall veldig glad for at det finnes et slikt forum hvor man kan få tømt hjertet for litt frustrasjon og se at man ikke er alene i verden med disse problemene.

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

Så takk til dere som støtter meg, det trenger jeg virkelig nå...

[Stina]

Tåretrilling er visst også et hypo-symptom ;)

[Anne Ma]

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

Ã… hvor jeg kjenner meg igjen i det da!!! Det er groteskt vanskelig å be om hjelp når du vanligvis ikke trenger å gjøre det. Jeg gikk i gjennom samme prosessen da sykdommen tok helt knekken på meg. Det tror jeg var det vanskligste av alt. Det var vanskligere enn å ikke bli trodd av legen faktisk.

Men det er også en lettelse å bare gjøre det! Det er vansklig første gang du ber om hjelp, også blir det lettere jo fler ganger du gjør det. Ikke gi opp du. For du vil bli bedre, og mye av det du opplever er garantert symptomer på hypotyreosen din! Jeg brukte noen måneder på høyere dose enn det du har nå før jeg virkelig kjente at stresset og ustabiliteten begynte å forsvinne. Jeg kan love deg at det blir bedre både trettheten og psyken når hormonene har stabilisert seg og det har gått noen måneder

En akutt time høres ut som en vinner for meg!

Lykke til med det! Og hold oss oppdatert

[Thomas]

Var hos fastlegen i dag....
Han har ferie fram til 14 august og har tidligst mulighet til å ta meg i mot rundt 3 september... Blir litt lenge å vente.

Fikk snakket med en annen lege per telefon på samme kontor. Han økte dosen min til 100 µg mot 50 µg i dag.
Han skulle også legge fram ny resept og blodprøverekvisisjon som jeg kunne ta om ca 3 uker.

Var også i kontakt med psykologen. Skal dit neste fredag for å ta flere prøver på ADHD m.m. Nevropsykologiske undersøkelser tyder på ADHD så nå er det innspurten på denne utredningen.

Trygdekontoret får jeg prøve å ringe i morgen hvis jeg klarer. (Har hatt en passe god dag i dag)
Får bare forklare problemene jeg opplever og at jeg ikke bevisst har unngått noe som helst... Får håpe de skjønner problemet.

[Anne Ma]

Hei Thomas

Så bra!!!! Jeg er imponert over hvor mye du har klart å få unna idag. Lykke til med trygdekontoret.