Hei alle- takk for at denne plassen finnes!

Nå har jeg vært "bystander" her inne en god stund, og følte for at tiden var kommet for å delta aktivt.

Jeg er en kvinne på 36 år, er lykkelig gift og har idag tre barn i alderen 14, 4 og 1.

På selve dagen for terrorangrepet i Norge sommeren 2011 (Breivik) oppdaget jeg en kul på halsen. Den var bare plutselig der. På størrelse med en liten limefrukt.
Og veldig kjapt fikk jeg problemer med å sove liggende. Forut for dette hadde jeg vært sterkt plaget med følelsen av en klump i halsen, reflux og at jeg ofte satte fast mat eller drikke i halsen. Til og med vann. Ofte måtte mannen løpe til for å hjelpe fordi jg ikke fikk biten med mat eller slurken med drikke verken ned eller opp. Når kulen på halsen kom ble disse problemene straks mye verre og i tillegg fikk jeg altså problemer med pusten når jeg lå flatt.

Jeg oppsøkte legevakt og legen sier "du vet vel om at du har struma?" Needless to say, det visste jeg ikke. Og ikke fastlegen min heller. Denne klumpen på halsen kom jo nærmest over natten.
Jeg fikk time hos fastlegen som henviste meg til øre,nese og hals avd på sykehuset her.
Ballen rullet heldigvis kjapt på sykehuset fordi kulen vokste så fort. Et par uker etter kulen ble oppdaget, var den på strls med en avokado.
Det ble tatt biopsi. Jeg var overbevist om at dette måtte være kreft. Livet ble snudd opp ned. Av at jeg var dårlig, men også med en mulig kreftdiagnose hengende over hodet mitt. Det var sommer og avd ved sykehuset her holdt sommerstengt. Spesialisten sa han ville operere så fort han fikk svar på biopsien.
Heldigvis var kulen godartet og jeg fikk time til operasjon. Fra kulen først ble oppdaget og jeg fikk dem fjernet, gikk det ikke mange ukene. Kanskje ca 6-7?
Operasjonen tok 5,5 timer. Det viste seg at kjertelen hadde vokst langt utover under det ene kravebenet og også noe ned under brystbenet. Jeg var dog heldig, sa de. Hadde den bare vært litt lenger ned under brystbenet måtte de hatt hjerte/kar kirurg for å sage opp benet slik at de kunne komme til. Forfengelig som jeg er, er jg glad for at jeg slapp unna det arret..


Så ble jeg altså satt på Levaxin. Ble fortalt at det var sjelden noe problem med å finne korrekt dose. Ah...søte, naive meg..


Påfølgende november bestemte vi oss for å bli gravide med barn nr tre. Jeg opplyste fastlegen om dette og han tok ut hormonspiralen min. Jeg dro hjem for å "lage barn".
Rutinert som jeg var, tok jeg ikke kontakt med fastlegen straks graviditetstesten var positiv. Først 13 uker ut i svangerskapet tok jeg kontakt. I den timen tok vi blodprøver av stoffskiftet og han kommenterte at sist resultater viste for lavt stoffskifte. Han økte forsiktig med 25.
Jeg skal ikke gå gjennom alle detaljene, men enden på visa var at jeg oppdaget at fastlegen gjorde feil. Jeg burde vært informert og jeg burde vært bedre regulert før jeg ble gravid.
Så jeg havnet hos en spesialist ved sykehuset her til ultralyd hver fjerde uke i svangerskapet. Fikk vite at dosen min burde vært økt kraftig i det øyeblikket jeg ble gravid. At fordi jeg hadde vært så lavt regulert var svangerskapet nå et høyrisikosvangerskap. Vår lille gutt kunne dø i magen, bli født med store skader eller med skader som ikke ville vises før han ble eldre. Uvissheten vil vi alltid leve med. Spesialisten sa at for bare to år siden så anbefalte de kvinner i min situasjon, abort.



Jeg jobber 100 % stilling, men er idag sykemeldt på tredje uka. Dette skyldes mange ting, men konsekvensen er at jeg føler meg utbrent.

Legen sier stoffskiftet mitt ikke er for lavt nå. Jeg kan nesten ikke forstå det.
Her er de symptomene jeg har hatt de siste 6 månedene:

Hodepine som varer mellom 3-6 dager og som paracet og ibux ikke tar.
Perioder med diaré.
Oppblåst ølmage enda jeg er slank (171 høy og 60 kg)
Verk i ledd ved væromskifte
Hele tiden trøtt og middagslur er vanlig
Håret blir fett dagen etter at jeg vasker det
Forstyrret menstruasjonssyklus ( satte inn kobberspiral for fem mndr siden og blødde uavbrutt i 56 dager, etter dette har jg småblødninger ukentlig påfulgt av kraftig menstruasjon i en 18 dagers syklus )
Tørre hudpartier (flekker) på armene.
Vondt i tannkjøttet.
Perioder med tørre øyne
Deprimert i perioder
Kan ofte våkne midt på natten.

6. Januar hadde jeg følgende målinger
TSH: 0.87
fT4: 18
t3: 3.9
Tpo: <3
Leuc: 6.7
Hb: 14.3

14. Januar var TSH 0.18 og fT4 21. Jeg fikk brev fra fastlegen om at jeg lå litt høyt, men at vi skal avvente neste måling om fem uker før vi eventuelt justerer ned.
Idag tar jeg 100 (Levaxin) daglig, 200 onsdager, lørdager og søndager. Altså 1000 pr uke.

Jeg er så i tvil. Blodprøvesvarene sier en ting, men er det virkelig det samme kroppen forteller meg? Har jo hatt de samme symptomer i lang tid nå. Er dette plutselig symptomer på for høyt stoffskifte da??
Jeg har formidlet mine symptomer til legen. Han peker på prøvesvarene og sier de da ikke kan skyldes stoffskifte. At de feks heller kan skyldes stress.

Ja, jeg har mye stress i livet mitt for tiden. But really??
Sukk. Jeg vet ikke. Kanskje han har rett. Man blir lei av å kjempe hele tiden. Jeg har fått meg time hos ham imorgen og vil be om migrenemedisin. Hvis det er migrene jeg har, så skal det jo hjelpe? Eller?

Ble langt dette..takk for at du tok deg tid og bry med å lese. Jeg blir veldig glad om du kommer med innspill. Føler meg så alene og mot strømmen i dette.

Og det glemte jeg å nevne- kosttilskudd. Jeg tar bare tran og C vitamin. Jeg er egentlig opplært til at man ikke trenger alt dette m kosttilskudd med mindre man har en mangel. Og jeg har ikke påvist noen mangel. D vitamin ble målt for en måneds tid siden og det var høyt, sa han. Han sa han forventet at det var lavt siden nesten alle har for lavt- men at mitt var høyt og fint. B12 skal også være tatt for et par måneder siden og d var fint, sa han.
Burde jeg ta jod? Føler meg så uvitende og at jeg burde lese og lære mer om dette. Men så er jeg så sliten at jeg finner aldri tid eller ork til det. All energi går med til barna.

Igjen- setter så pris for innspill. Og uansett takk for at du leste.