Er det mulig å merke så stor forskjell?

[Lilje]

;)

Du skal få litt tålmodighet av meg Hildemor - må bare få noen til å begynne å lage det først ;) Jeg har jo tross alt resepten klar

[Reven]

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

HAHA!! Den var knallbra! Spesielt det med Gardermoen...

Er det greit om jeg kopierer denne resepten og deler den med andre???

[Lilje]

Jepp, det må du bare gjøre - bare husk ©HypoLilje..hehe

Trodde ikke jeg var så morsom når jeg har influensa ;)

[Lilje]

ADVARSEL: Denne postingen består av syting og klaging over symptomer.

En oppdatering:

Nå har symptomene satt inn for fullt. Begynner å få uvirkelighetsfølelse igjen, problemer med å kjøre bil (føler at jeg ikke er tilstede), fullstendig umotivert i jobben og har ikke konsentrasjonsevne heller. Finner ikke ord, og når jeg først prater så krøller tunga seg slik at ordene kommer ut som humbug. Føler meg trist og alt er et ork, fryktelig trøtt om morgenen (og ellers egentlig) selv om jeg har sovet "nok" timer. Huden er så tørr, må smøre ansiktet flere ganger etter hverandre for at det skal hjelpe og huden på hendene sprekker nesten opp. Føler meg oppblåst og begynner å få problemer hvis jeg spiser noe med melk i (jeg er helt sikker på at jeg hadde en form for laktoseintoleranse i fjor da jeg var dårlig, selv om gentesten viste at jeg ikke skulle være utsatt for dette).

Hukommelsen begynner også å skrante, men den er heldigvis ikke så dårlig som den har vært. Sliten i beina uten at jeg er spesielt aktiv - klarer ikke å stå så må sette meg ned hele tida. Kremter og kremter og det føles som om jeg blir kvalt hvis jeg legger meg ned - akkurat som om jeg har noe som presser på halsen. Kjenner også at jeg ikke tolererer folk og høye lyder så godt lenger - spesielt innpåslitne fremmede på bussen etc. Kjæresten min reagerte faktisk på at jeg automatisk så fryktelig stygt på en tilfeldig person som kom litt for nær meg. Reaksjonen kom helt naturlig for meg i øyeblikket, men i etterkant så ble jeg litt sjokkert selv. Er ganske irritabel generelt og tåler ikke "forstyrrelser". Jeg har det ikke "vanskelig hjemme" (legen tror alltid dette er årsaken når jeg har det slik) - vi har akkurat vært på en liten ferie som var helt fantastisk og har det egentlig veldig bra sammen (det skranter kanskje litt nå da etter at jeg har begynt å bli tullete igjen).

Liotyroninen har ikke den effekten den hadde i starten heller. Nå merker jeg ikke at jeg har tatt den en gang (i begynnelsen fikk jeg jo høy puls og ble veldig varm). Kan ta en halv Liotabl om gangen (bruker egentlig en kvart 2 ganger om dagen) og merker ingenting. Savner spesielt den gledesfølelsen jeg ofte fikk av Lio etter at jeg ble ferdig med overdoseringsfølelsen jeg hadde ved oppstart.

For et par uker siden økte jeg som nevnt tidligere i denne tråden Levaxinen med 100 ug i uka, men så var det dette med tålmodighet igjen da. Jeg blir nesten sprø av å gå rundt og vente på at doseøkningen skal begynne å "virke". Kommer til å ta trekvart Lio idag i steden for en halv bare for å se om jeg kan føle meg litt bedre av dette. Jeg har gått delvis sykemeldt i rundt 5 måneder og føler at jeg ikke kan fortsette på denne måten. Jeg MÃ… bli bra snart - bare dumt kroppen ikke mener det samme. Det begynner å bli vanskelig å forklare dette for legen min og andre folk - alle trodde jo at jeg var på bedringens vei og snart frisk, men nå føler jeg at jeg rett og slett er på vei tilbake til start. URK! :x

Beklager sytet!

Hilsen Lilje

[Hansen]

Syt er vel klaging over bagateller og dette er langt fra !
Vi har lett for å ta over ordbruk som andre bruker for å gjøre oss forstått, og ikke er det lett å forklare anderledes heller.
Det også er slitsomt.

Jeg skriver bare for å fortelle at jeg har akkurat samme erfaring av Liothyronintillegg som deg.
Min egen teori er at jeg ikke kan bruke syntetiske stoffskiftehormoner som jo Liothyronin er, og jeg kan heller ikke bruke den T3 som kommer fra syntetiske hormoner, som de kroppen lager av Levaxin.
Det ble helt klart for meg når jeg hadde brukt Armour en tid.

[Hildemor]

Sååååååå snill du er - jeg trenger tålmodighet i store doser

[Lilje]

Whops, ble langt dette også...beklager. Det er bare så mye som må ut!

Takk n´Finn! Jeg har tenkt litt på dette med Armour. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å prøve, men jeg er litt skeptisk nå for tiden siden jeg har slitt i mange måneder pga dosejusteringer og jeg vet ikke om jeg tør begynne med ny medisin som må opp- og nedjusteres nå. Jeg har lyst til å være et fungerende menneske med forhåpentligvis stabilt stoffskifte en stund før jeg prøver meg på flere "stunt" (ja, jeg føler det er et stunt å begynne med en ny medisin som påvirker hele kroppen). En annen ting er at endoen min ikke virket så veldig positiv til dette med Armour. Han ville i alle fall at jeg skulle prøve kombinasjonsbehandling først. Jeg hadde vel noen uker etter at jeg var ferdig med overdoseringssymptomer pga Lio og før jeg merket dosenedjusteringen av Levaxin hvor jeg hadde det tilnærmet bra og det var herlig! Har derfor ikke lagt helt fra meg at jeg kan ha det bra på Lev+Lio, må bare bli optimalt dosert først.

Jeg tenker mye på dette med å være frisk og hva det innebærer. Jeg har jo vært Levaxinbruker nå i 15 år og jeg har jo ikke følt meg syk i alle disse årene. Selvfølgelig har jeg jo hatt problemer her og der og muligens litt oftere enn mange andre, men alt kan vel ikke skyldes stoffskiftet? Eller kan det det i en eller annen grad? Hvordan er det å være frisk da egentlig? Kommer jeg alltid til å jage etter nye doseøkninger fordi jeg ikke føler meg fullstendig frisk, eller kommer man til et punkt der man bare vet at her er det jeg skal være? Hvordan skal man vite at måten man reagerer på, vektøkninga, mangelen på utholdenhet eller den tørre huden skyldes "naturlige" ting og ikke at man er syk? Jeg har hele tiden trodd at så lenge jeg fikk Levaxin så erstattet jeg det jeg manglet og da skulle alt være bra og jeg skulle være "normal". Det har vist seg at så enkelt er det nok mest sannsynlig ikke.

Jeg kan med hånden på hjertet ikke begripe hvorfor samfunnet tar så lett på denne sykdommen når den faktisk kan påvirke ALT hos et menneske, både fysisk og psykisk! Alle har jo en viss oppfatning av hvordan man selv er som menneske. Jeg har plutselig oppdaget at fryktelig mange av de tingene som jeg beskriver meg selv med faktisk varierer med hvilken og hvor mye medisin jeg tar. For eksempel har jeg alltid sett på meg selv som smånevrotisk av natur, jeg har alltid blitt lett stresset og har alltid grudd meg unødvendig for alle mulige slags ting. Så begynner jeg på Liotyronin, og etter et par ukers med overdoseringsproblematikk og helvetesangst så merker jeg plutselig at jeg blir helt rolig og avbalansert. Jeg takler faktisk utfordringer uten alt for mye gruing og stressing på forhånd. Jaha? Er dette en bivirkning av Liotyronin eller falt noe på plass i kroppen min? Har jeg gått og manglet noe i 15 år og ikke lagt merke til det fordi jeg ikke visste bedre? Konklusjonen er at det skal bli spennende å finne ut hvem jeg egentlig er!

PS til Hildemor: Jeg vet ikke om jeg egentlig er snill, men jeg skal si ifra når jeg finner det ut ;)

Filosofisk påskehilsen fra Lilje

[Hansen]

Du er ikke alene om å ha en skeptisk holdning til Armour. Jeg hadde også det - jeg var livredd, men var etterhvert blitt så dårlig på Levaxin at jeg tenkte faktisk at det var det samme hva jeg døde av.......
Og det var jo en bevisst markedsføringsstrategi fra medisinindustrien, og blei jo vellykket. Behandlersiden er fullt ut med på den enda de vet ikke noe om produktet.
De er i den grad fanget av strategien at de setter denne foran pasientenes ve og vel - jeg syns det er trist at de oppfører seg som nyttige idioter for et sånnt skema.

Enda verre er det at de ikke ville kontrollere effekten av at jeg gikk over til Armour. De avslo rett og slett å få vite fakta - frem for å stole på reklamen.

Dem om det.

Det er noen dette passer for. Det er helt sikkert ikke alle, men det vet man ikke før man får anledning til å forsøke. Ã… hindre dette vurderer jeg som meningstvang.
Det kan ikke være bra for proffesjonen at de bare vil ha en tanke i hodet.

Det kan heller ikke være tilfredstillende for statlige myndigheter å stille seg bak dette ved å tvinge de som må ha dette til å betale for sin egen helse - hvert år resten av livet.
Jeg har skrevet til den nye Blårevordningen om dette. Det er lenge siden nå og jeg frykter at det ikke kommer noe svar.

Jeg har iallfall overvunnet frykten........


Når dette er sagt, så er jeg enig med endoen din i å forsøke et Liothyronintillegg før men prøver Armour. Når ståa er blitt slik er det vel det nærmeste en uhildet behandlingsform man kan håpe på av proffesjonen.

Og så kjenner jeg igjen det siste du skriver om - jeg ble bedre når jeg hadde vært på en overdose jeg også.

[Lilje]

Jeg har lest mye av det du har skrevet om Armour n´Finn og jeg synes du har helt rett ang. det med at det ikke er riktig at man ikke skal få velge behandlingsform selv - spesielt når det virker som om veldig mange blir bedre på Armour. Jeg føler at jeg er på Armour "light" nå med T3 og T4- og kanskje ender jeg på ordentlig Armour en gang. Jeg vil jo helst etterligne kjertelfunksjonen mest mulig slik at jeg kan bli sånn som jeg egentlig skulle ha vært uten denne sykdommen. Jo flere som etterspør Armour - jo vanskeligere vil det bli å rettferdiggjøre at det skal være så vanskelig å få tak i det. Det er jo faktisk ikke bare bare å få tak i Liotyronin en gang - fastlegen min hadde ikke hørt om det og nektet plent å skrive det ut. Hadde det ikke vært for endoen så hadde jeg nok aldri fått prøvd Lio. Jeg mener bare at siden det er bevist at en normal kjertel produserer mer enn bare T4 så skulle det vel ikke vært så grusomt vanskelig å forstå at mennesker som ikke har kjertel (av ymse årsaker) trenger å få tilført det samme som kjertelen egentlig skulle ha produsert for å bli frisk! Forskningen har kommet langt, men på mange områder lever vi fortsatt i steinalderen.

Hilsen Lilje

[Hansen]

Er helt enig i det du skriver her Lilje.
Dagens behandlingsregime ser bort fra mange fysiologiske fakta og det spørs hvor lenge dette kan vare.
Siden doktrinen kom har man jo oppdaget at systemet ikke er så enkelt som man trodde. Man har fått svære mengder ny viten siden 1970.
Likevel tviholder man på det, og nekter andre medisiner brukt.
Det er jo Semmelweis på nytt dette.
Det er grunn til å mistenke at man har andre motiver enn de rent faglige når behandlingen ikke tilpasser seg ny viten.
I andre sykdomsgrupper er dette regelen. Det kommer stadig nye medisiner og men endrer behandlingsopplegget når ny viten kommer.
Bare ikke hos oss.