Min operasjons-erfaring er helt annerledes enn Anne sin, men utfallet nå snart ett år etter er omtrent det samme. Jeg tar 125 ug Levaxin pr. dag og har vært stabil på det siden april. Levaxin funker veldig greitt og jeg "glemmer" avogtil at jeg ikke har naturlig stoffskifte i det hele tatt (fjernet hele kjertelen pga. kalde knuter). Jobber 100% i en relativt krevende jobb, har familie og barn som krever sitt, men har ingen problemer med å greie det, sett bort fra at nå på høsten er jeg rimelig trøtt allerede ved barnetv-tider...men hvem er ikke det i en hektisk høst-hverdag...?

Selv operasjonen og tiden etterpå var for meg lang tøffere enn jeg noensinne hadde trodd. Anne nevner at ingen i Norge til nå har dødd av dette inngrepet, jeg er ikke langt unna å føle jeg var rimelig nær "andre siden" da jeg opplevde blødning fra en pulsåre i forbindelse med operasjonen. Det er godt din endokrinolog legger ansiktet i alvorlige folder og ikke bare sender til operasjon i hytt og gevær, man skal ikke kimse av en thyroidectomy til tross for at det "alltid" går veldig fint.
Problemet med å oppleve blødning er ikke blodtapet i seg selv som man kansje skulle tro. Jeg hadde ikke dren etter operasjonen (tydeligvis er det veldig skjelden noen blør), med det resultat at innen blodet hadde "fylt opp" halsen innvendig og begynte å presse ut gjennom stingene, fikk jeg respirasjonsstans da luftrøret ble klemt flatt av trykket. Heldigvis var jeg fremdeles på overvåkningen siden det skjedde i løpet av timen etter operasjonen, hadde blødningen vært noe langsommere og jeg hadde vært på rommet da respirasjonsstansen oppstod har jeg tatt meg i å tvile på at det hadde gått bra. Uansett; da jeg ikke fikk puste lenger ble det full rulle inn til ny operasjon. Etter 2 narkoser med tilhørende operasjoner på rappen, var kroppen rimelig medtatt og jeg var helt mørbanket og blå/grønn omtrent fra haken til puppene. Fikk 5 ukers sykemelding da jeg dro hjem, hadde ikke klart jobb etter 1-2 uker som jeg muligens hadde gjort dersom ikke alt ekstra-greiene hadde skjedd.
Uka etter operasjonen raste jeg fra høyt til lavt stoffskifte, endte med en tur innom lokalsykehuset her, men da jeg doblet Levaxin-dosen (fra 75ug som jeg fikk beskjed om å ta etter operasjonen, altfor lavt, til 150 ug) gikk det absolutt rett vei.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg på noen som helst måte, dette er bare fakta om hvordan min operasjon var. På forhånd hadde jeg bare hørt at det var grei operasjon, mulig for stemme-heshet (liten sjangs), "pen" strek på halsen, og jobb etter max. 2 uker sykmelding. Men til tross for alt som skjedde, og til tross for at jeg på ingen måte kan si at mitt arr knapt er synlig nå, så må jeg si jeg er glad jeg fikk fjernet hele Skjoldkjertelen. Nå kan jeg regulere soffskiftet mitt selv og best av alt slippe å ha de knutene der. Så lenge jeg tar Levaxinen er mitt stoffskifte helt fint, og jeg fungerer "som alle andre" og slipper å tenke mer på det.

Sett deg godt inn i om kirurgen har gjort mange thyroidectomy's før, om du får fjernet hele eller halve kjertelen, vær forberedt på at det kan ta lenger tid å finne riktig dose Levaxin etterpå (og som du leser her inne på Lavt stoffskifte er det atter andre som aldri finner rett Levaxin dose og må prøve videre med Armour etc), og tenk på at komplikasjoner kan oppstå (varig heshet, kalsium-mangel, blødning). Noen må fylle den uheldige 1% som opplever komplikasjoner/ skader. Ingen kan garantere at det blir bra, og det er som du vet ingen vei tilbake etterpå. For meg var det største bøygen...
Men mest sannsynlig blir det jo bra...

Lykke til med operasjonen