Jeg hadde utviklet en ualminneig stor flerknutet struma

[sofus]

Jeg har ikke hvært eller følt meg bra i over 2 år, og har gått tillegen og tat 2 blodprøver på disse to årene, men alt var jo i skjønneste orden.
Så i fjor vår merket jeg en kul på halsen, når jeg kjente på halsen, tenkte at dette bare var hovne lymfeknuter men de gikk ikke over. så i juni var det en tur på sykehuset for å sjekke halsen ved ultralyd, jeg bare lå på bordet og da sa spesialisen at du har struma du ingen problmer å se dette. Jeg har ett stort struma, 5 store knuter der den største er ca 7x6 cm stor, en vokser og ned mot brystbeinet, så har jeg ett konglomerat av små på den andre siden disse er bare mellom 1-2 cm store.

Jeg har ikke kreft i knutene har tatt biopsi, og det er heller ikke aktuelt å ta radioaktiv behandling da, det vil ligge så mye dødt vev i halsen og det vil de ikke.
Kjertelen er forstørret på begge sider og "lappene" har som sagt knuter, ikke toxice knuter. Kjertelen har nedsatt til ingen funksjon, men alike vel som prøvene viser og som Anne Ma skriver så er det flotte prøver, men altså legene sier at jeg bare har litt problemer med psyken. men jeg har symtomer på både løy og lav så jeg hvet ikke lenger,,, blir litt oppgitt av hele greia.
forstår det og slik at om en tar jod, så dreper en den syke kjertelen, men at den kan begynne å bygge seg opp igjen etter en stund og blir normal(?) igjen?
Jeg fikk foreslått å operere og enten ta vekk alt eller halve, dette for å unngå at de små knutene og vokser slik at jeg må ta en operasjon til. men altså, om alt ER normalt, men det er IKKE normalt, blir snart sprø her...

[Anne Ma]

Hei Sofus

Hør for all del ikke på legene når de sier det er psyken! Det sa de til meg også i 10 år ,og jeg hadde ingen utslag på noen av mine prøver på stoffskiftet. Men det tok ikke lange tiden på Levaxin før de få symtomene jeg hadde på "psykiske ting" ble borte. Som lett nedstemt av og til og mer skvetten enn normalt. De dukker frem igjen når jeg bliralt for sliten, men ellers ser jeg dem ikke. Jeg har ikke knuter så vidt jeg vet, men har ikke fått ultralyd undersøkelse heller

Du skriver at du har symptomer på både høyt og lavt stoffskifte: slik er det for meg også, men i litteraturen står det at det ikke er uvanlig. At det er frustrerende for deg som ikke får noe utslag fatter jeg 100 %! Jeg vil rade deg til å lese så mye du orker. Sylvi Annderud og Trine Bjøro har gitt en ut en bok som heter Tyreoideasykdommer, se om du kan få låne den på biblioteket der du bor. Den er litt teknisk, men lærte meg masse. Ellers ligger det ganske mye stoff under tittelen "Nyttige linker" her på Sonjas.

Jeg vil nå si etter å ha lest her inne at det er bedre med operasjon enn radioaktiv jod. Det fører med seg problemer med det virker det som. Men det kan nok andre si mer om enn meg.

[nora]

Det fins også en ny behandling med etanol sprøytet inn i knutene. Vet ikke om de gjør noen forsøk på det her i norge.

Hvis det er flere knuter, da tror de ikke at det er kreft. Men det hender allikevel en sjelden gang.

Sofus: prøv å komme til samme legen som baremei gjorde.
De andre sier bare det er psyken.

Du har åpenpart noen knuter som lager stoffskiftehormon uten å bli bedt om det......da får man symptomer på hyper og hypo.
Legene sier at man ikke får symptomer før knuten er 3 cm men det stemmer ikke. Det er feil.

[baremei]

Du har åpenpart noen knuter som lager stoffskiftehormon uten å bli bedt om det......da får man symptomer på hyper og hypo.
Legene sier at man ikke får symptomer før knuten er 3 cm men det stemmer ikke. Det er feil.

Jeg hadde tre knuter, to små og den største på 2,5cm. Det var nok for massevis av trøbbel i massevis av år.

Jeg kunne selv velge mellom operasjon eller radiojod. Jeg valgte det siste for å kunne ha operasjon som "backup", og det ble sagt at det _kunne_ hende at knutene (nye) ville komme tilbake og at det kunne bli nødvendig med en dose til med radiojod. Hos meg forsøkte de lavest mulig dose, bare stor nok til å nuke knutene uten å drepe kjertelen. Det gikk ikke, antakelig fordi jeg hadde gått så lenge med dette at kjertelen var utslitt og ikke klarte å ta seg opp igjen (iflg Norheim).
Jeg hadde så dårlig grohud frem til da at operasjon ble andrevalget, jeg hadde arrdannende hud og hadde sannsynligvis endt med en diger pløse på halsen.

I ditt tilfelle tror jeg at jeg hadde vært ganske overbevist om at operasjon var beste valget.

Men det minner meg på: etter at stoffskiftet ble normalisert får jeg blåmerker som alle andre, ikke lenger bare noen "ser på meg", og sår gror rent og pent uten nevneverdige arr. Jeg hadde et digert brannsår for en stund siden, og etter noen få uker var det knapt skygge igjen. Før hadde det vært hissig rødt og etterhvert brunt og skrukkete i årevis. Så skyggen av arret viser jeg frem til alle som gidder å se.

Så at det skyldes dårlig stoffskifte er jeg overbevist om.

[sofus]

Hei damer!
Flott at jeg får så mange svar av dere som har erfaringer på dette feltet, det gjør at jeg føler meg litt medre i form, og hummør og ikke minst at jeg har mere kunnskaper enn det jeg hadde i utgangspunktet når jeg fikk denne diagnosen for snart ett år siden. Jeg har fått dato for operasjon 26.februar, jippi må jeg vel kunne si, og så både gruer jeg meg og gleder jeg meg litt for dette.
Jeg er veldig spent på om jeg merker noe forskjell på meg selv etter operasjonen. og til deg som vil at jeg skal henvende meg til legen som bare mei hadde, det hadde muligens vært bra og lurt, men jeg tror at jeg har fått en bra lege fra Haukeland,(the grand old man") der er jeg i "gode" hender.

Jeg og har fått blåmerker på kroppen i lang tid uten å vite at jeg har slått meg eller at jeg har stuket bort i noe, jeg tok hormmon prøver på dette og på sjukehuset med de fant ikke ut av dette der heller, alt normalt. Tidligere har jeg alldri fått blåmerker men de siste årene har de komt og de har vært mørke bune eller grønnbrune og ikke så store, mest på ben og armer,

Sofus

[Anne Ma]

jeg er også plaget med blåmerker over hele kroppen uten å vite når jeg dunket meg osv. Jeg her vel innfunnet meg med at det er et av de tingene som følger med sykdommen vår. Tror det har roet seg litt etter å ha spist Levaxin i over 1 år

[sofus]

Hei
Jeg har fått påvist knute struma, og i den forbindelse har jeg nå vært sykemeldt i 1 mnd. pga utmattet, jeg gråter har humømr svingninger, og jeg gruer meg til å gå tilbake til jobb for jeg føler meg ikke i form, enda og orker ikke å sitte og gråte på kontoret mitt for "ingen "ting.
Jeg merker og at jeg ikke tåler så mye stress, eller mange baller i luften, det værste er at jeg har ebgynt å bli glemsk !!!!!! jeg glemmer ting og jeg husket ikke bank konto nummeret mitt her om dagen, og jeg prøvde i 3 dager å huske det men ikke søren!
jeg var nede i baken og skulle bestille nytt kort, og det skulle gå greit, men tenket at jeg skulle sjekke om det var ette annen nummer jeg hadde. nå etter 1 uke VAR det ett annen nummer på koden min, en som jeg har brukt i 6.mnd.....dette er ikke så bra, har noen andre erfaringer med dette, det er og mange andre ting jeg ikke husker.
Legen mente at jeg skulle prøve antidepressiva, men forstår at en blir likegyldig og sløv av dette, det er jeg nok fra før, men slipper muligens humør svigingene da. Hva hvet dere om Seoronin og Mellatomin stoffer i hjernen når eg har stoffskifte sykdommer, det er hormoner dette og, og kan føre til depresjoner..

Sofus

[Anne Ma]

Hei Sofus

Det med å glemme slikt er et helt vanlig symptom. Selv kaller jeg det Alsheimer-Light. Jeg kan glemme de utroligste ting og er ikke alene om det. For meg har det blitt litt bedre etter jeg startet med medisiner, men langt i fra slik jeg var før. Det er skrevet en god del om hukommelse her på forumet. Hvis du søker på det tenker jeg du får enda mer informasjon

Hos meg roet de følelsesmessige utslagene etter et par måneder på Levaxin, så du skal se at det ordner seg etterhvert det også.

[baremei]

Tilstanden er vanlig for ubehandlet hypo, og har til og med et navn: pseudo-demens.

Det blir bedre bare behandlingen er riktig, men det tar tid.

[baremei]

De tar feil. Så enkelt er det.

Det er mange endokrinologer som unntar psyken fra alle slags stoffskifteplager og andre hormonelle greier. Og det overrasker meg, for alt annet som ikke kan måles finnes jo ikke. Men depresjoner som ikke kan kobles til noen annen logisk årsak og som man ikke har noen annen grunn til å ha, de finnes altså, man skjønner det bare ikke selv. De kan stappe stetoskopet sitt opp et visst sted.

*påståelig* Jeg vet hva jeg snakker om, som hadde hormonproduserende knuter på begge sider, varme og kalde. De ble nuket (radiojod) og borte vekk. 3 år på Levaxin gjorde meg bedre men ikke bra. Armour har gitt meg så god helse som jeg kan forvente - og den er bra.

Og *vips* var fruen frisk i hodet sitt også, gitt. (*vips* = noen år, men pyttsann).