Lavt stoffskifte og svangerskap

[baremei]

Også må du huske å drikke mye!

Og skulle det knipe får du amme-te på apoteket - skal stimulere melkeproduksjonen, og kan roe barn med kolikksmerter.

[Pusen]

Det var godt å høre. Tusen takk for oppmuntrende svar

[baremei]

Jeg har blitt fortalt at kvinner med lavt stoffskifte kan ha problemer med å amme.

Ser av signaturen din at du bruker Armour.

Du HAR ikke lavt stoffskifte lenger. Du hadde.

Er du noenlunde riktig behandlet skal det ikke være noe annerledes med deg enn med andre uten stoffskiftefeil.

[kris]

Jeg utviklet for alvor lavt stoffskifte i forbindelse med svangerskap og fødsel, og jeg hadde for lite melk - så i mitt tilfelle stemmer det du har hørt. (Selv om jeg aldri har satt det i sammenheng med stoffskiftet før - derimot tror jeg det er langt vanligere å ha for lite melk enn det "ammepolitiet" vil ha oss til å tro.)

Jeg slet alvorlig med dette; ikke visste jeg at det gikk an å ha for lite melk, og jeg skammet meg over å ikke få til ammingen - det er noe ALLE får til bare de gjør det riktig, trodde jeg. Da sønnen min var tre uker gammel hadde han ennå ikke tatt igjen fødselsvekten sin, han diet eller skrek av sult omtrent kontinuerlig hele døgnet - og da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke gikk lenger, kapitulerte og ga ham flaske (MOT bl.a. helsesøsters råd...) gikk han opp flere hundre gram på bare noen dager.

Men jeg skammet meg som sagt så veldig over ikke å få til ammingen, at jeg fortsatte å amme ved hvert måltid, pluss at jeg håndpumpet meg i flere timer hver dag. Resultatet var at jeg fikk senebetennelse i begge armer - så da kjøpte jeg elektrisk pumpe i stedet... Jeg fulgte alle gode råd; drakk bøttevis med ammete, stresset helt ned med puste- og avslapningsøvelser hver gang jeg ammet eller pumpet meg, brukte nesespray for å stimulere utdrivningsrefleksen, osv. osv. Resultatet av alt dette strevet var at sønnen min fikk noen få dyrebare milliliter med morsmelk hver dag til han var 10-11 måneder - men jeg vet virkelig ikke om det var verdt det. All energien jeg brukte på ammestyret kunne jeg helt sikkert brukt tl mye viktigere ting - for eksempel tror jeg ikke det gjorde noe godt for helsen min. I etterpåklokskapens lys tror jeg nok det hadde vært bedre for både sønnen min og meg om jeg hadde kastet inn håndkleet mye, mye tidligere.

Forresten, baremei; du sier at det er "ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker" - der tror jeg nok du tar feil. Mitt inntrykk er at det er langt flere; men det er vel ikke utenkelig at man får en underrapportering av dette - jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke akkurat var stolt over å ikke få til ammingen... Andre flokkdyr løser slike problemer ved at ungene dier fler enn sin egen mor - og det er ikke lenge siden det var vanlig blant oss menneskedyr med profesjonelle ammer som reiste rundt og ammet andre barn enn sine egne. I gamle dager laget man morsmelkerstatninger av kumelk iblandet for eksempel honning eller øl. Er det ikke tenkelig at det er like vanlig i dag som den gang at mødre har for lite melk - og er det ikke litt merkelig at all denne kunnskapen har "forsvunnet"?

Pusen; vær klar over at det antakelig er like vanlig å ha for lite melk som det er å ha for mye - og det er ingen skam hvis det skulle skje deg! Lykke til med ammingen!

[cathrin]

En venninne av meg har ikke ammet noen av sine barn. De er like friske som andre. Amming er fint for mor og barn, men det er ingen katastrofe om det skulle bli slik at man gir flaske i stedet.

[baremei]

Forresten, baremei; du sier at det er "ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker" - der tror jeg nok du tar feil.
Mitt inntrykk er at det er langt flere; men det er vel ikke utenkelig at man får en underrapportering av dette - jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke akkurat var stolt over å ikke få til ammingen...

Jeg vet ikke. Det er tallene jeg har, kan godt hende de er feil.

Men når jeg sier "medisinske årsaker" tenkte jeg mer i retning av folk som må bruke sterke medisiner, som har sykdommer som gjør at de ikke er i stand til å amme uansett, osv. Og da kan vel prosenten stemme.

Ã… "ikke få det til" er trist for noen og helt greit for andre, ungene overlever fint på flaske også, men innunder den statistikken inkluderte ikke jeg dem.

[baremei]

Forresten kan jeg jo nevne at jeg ikke tilhører ammepolitiet, bare så det er sagt. Men jeg mener at vil man så skal man.

Og vil man ikke (som i vondt i viljen fordi man er redd for hengepupper) så skal man - men kan man ikke skal man gi slipp. Da er flaske helt greit.

Og at du spør deg om det var verdt det nå i ettertid skjønner jeg godt - sannsynligvis ikke. Men ingen kan påstå at du gir deg uten videre, det skal du ha!
Men hvis man nå altså ønsker å amme:

Da skal også omgivelsene legge til rette for det - bl.a. ved å gi den lille familien ro og respekt for at ikke alle synes det er greit å bli invadert med en gang. Enkelte renner ned dørene hos den nybakte familien, og blir i timesvis. En halvtime er nok de første to ukene.

Og gjestene får finne seg i at mor leker primadonna og ber gjestene sette på kaffen selv og bare peker når de spør hvor koppene er. Hun er nybakt mamma, ikke stå-på-pinne-vertinne. Ikke nå.

Og pappaen må finne seg i å komme i annen rekke, og sørge for at den nybakte mammaen og barnet får ro. Uten tilstrekkelig ro er det ingenting som funker. Og med ro mener jeg flere ting: ikke surre seg fast mentalt, ikke tenkt på det, det ordner seg vanligvis, vi er innrettet slik. Så slapp av. Går'ekke så går'ekke.
Pappaen tillater at mor og barn sitter i sitt lille vakuum den tiden det tar. Servere en kopp te og et glass vann. Skulle man absolutt vært på butikken får han heller dra alene eller vente.
Og pappaen tar telefonene hvis mor ikke er pratesjuk - overlat til ham å ta støyten fra familie og venner, la ham være i sentrum for _den_ oppmerksomheten, så får mor fred. Hvis hun vil.

Poenget, enten man vil ha ro eller ikke, må være at man tillater seg å gjøre som man føler er riktig selv, og ikke hører på hva "alle" mener er riktig. Da tror jeg mye er gjort.

[heisann]

Hei.

Jeg har fått to barn som hyper/hypo. En av hver, og hadde ikke no problemer med selve ammingen. Minstemann fikk jeg som hypo, og hadde ikke no problemer under svangerskapet eller etter, og ammingen gikk veldig greit.

Hvis det er ditt første barn, må jeg jo si att det er ikke altid enkelt å "plugge" de til, men med litt tålmodighet(og det er det jo mengder av rett etter en fødsel.....) så går det sikkert bra!!!

På første ungen min var jeg Hyper og ble kjempe hyper, og da kunne jeg ikke amme pga så masse inderal og propyltiourasil, men jeg storkoste meg de 3 mnd jeg gjorde det, før jeg ble lagt inn på sykhus.

Men uansett, får du kose deg i resten av svangerskapet, og lykke til med tassen når den kommer!!!

[Pusen]

Jeg har blitt fortalt at kvinner med lavt stoffskifte kan ha problemer med å amme.

Ser av signaturen din at du bruker Armour.

Du HAR ikke lavt stoffskifte lenger. Du hadde.

Er du noenlunde riktig behandlet skal det ikke være noe annerledes med deg enn med andre uten stoffskiftefeil.

Det var det jeg lurte litt på også. Høres bra ut. Prøvene mine er veldig fine for tiden.

[baremei]

Synes du bare skal slippe tanken, jeg, og gå utifra at det går bra. Det gjør vanligvis det.

"De fleste av mine bekymringer ble aldri noe av" sa et klokt hode en gang. Eller noe sånt.