Medisinert for lavt stoffskifte siden 2002

[Hansen]

Mot guder kjemper sannheten forgjeves - og på meg virker det som at hele hypothyreose komplekset er en gud for behandlermiljøet.
Man når jo rett og slett ikke fram med sine opplysninger om egen situasjon, de blir bare avfeidd eller "psykologisert" og man får isteden tredd en standardoppskrift tredd ned over hodet.
One size - fit them all !

Jeg synes behandermiljøet trasser som småunger - de er ikke engang villige til å innrømme oss individualitet !
Ã… bruke erfaringer fra oss pasienter er det ikke snakk om. Med det samme noe trår utenfor den opptråkkede sti så trues man med osteoperose og en haug andre eventualiteter de heller ikke har dekning for.

Jeg kom tilbake til øverste behandlermiljø og ville låne dem armen min etter at jeg var blitt bra av Armour, men de avlso. De ville ikke finne ut hvorfor ! De ville fortsertte sin vante tro.
Det hadde sikkert vært jævlig bra å være lege om det ikke hadde vært for de h.....pasientene !

Slik jeg ser det et det gått prestisje i to forhold og disse forsvares ut i det absurde. Også alle eventualiteter av disse.
1. Det er mulig å erstatte alt kjertelen gjør med T4.
2. Levaxin erstatter fullt ut punkt 1.

At noen feks ikke blir bra tross at de får slik fullgod behandling forklares med at da feiler man noe annet - eller er syk i hodet sitt.

Derfor mener jeg at vi bør vurdere nøye hva type lege vi starter diskusoner av denne type med - noen blir ergelige av å ri alle sine kjepphester og husker ikke hvilken de red på sist.
Vi trenger å ha et godt forhold til vår personlige lege, men helt klart at noen sikkert er helt anderledes enn dette, men det føler man vel ?

Men dette er jo min erfaring Marin Grense - jeg tror du kan risikere å utsette deg for øyne som ikke klarer å vurdere din situasjon slik den skal. Pasientens kliniske tilstand er hos mange desverre underordnet kjepphestene.......
Det legene jobber etter idag er jo nettopp at men skal senke Levaxindosen når men etablerer et Liothyronintillegg. Og det er en murvegg.

Det vi snakker om her er mye diskutert på engelske og amerikanske forum, og har vært det lenge. Jeg leste en amerikansk lege uttale at man ikke skulle senke Levaxindosen og at man aldri skulle ta større Liothyronindose enn 5µG. Om man trengte mer skulle man heller ta 5 en gang til. Han forklarte så logisk.
Jeg har glemt hva han heter, men kanskje Nora har det ?

Det er også slik at Liothyronin ikke er vanskelig for tarmen å ta opp. Levaxin blir i heldigste fall 80% tatt opp, men Liothyronin tas alltid opp 100% - uansett hva man spiser.
Denne egenskap utfordrer jo tenkende hoder og - jeg tror det var Dag Viljen - som skrev at man absolutt burde ta Lio sammen med mat. Effekten ble da at opptaket varte lengere - og det er jo nettopp hva mange pasienter har etterlyst : En Liothyronintablett av "slow release-typen".

Men så er det slik at det etablerte endokrinologiske miljø ikke anerkjenner Liothyronin. De sier den ikke virker - så den tabletten blir aldri laget.

Jeg var oppe i en ganske heftig diskusjon med flere leger en gang og en av dem hevdet - uten å bli motsagt - at hvis en lege skrev ut liothyronin så var det fordi man anså det godt for pasientens psyke at denne fikk vilja si !
Ikke fordi det virket på stoffskiftet !

Må si at jeg savnet at iallfall en av dem ville gå imot slike påstander - men det er ofte slike bakenforliggende ufagligheter som avgjør vår skjebene.

[Marin Grense]

jeg er veeeldig enig med deg Det er jammen viktig å ha et godt forhold til legen sin, men det føles litt slitsomt til tider. Jeg har bestemt meg for å lære mest mulig om lavt stoffskifte slik at jeg kan prøve å få legen til å forstå at vi er en del personer som ikke faller innenfor A4 formatet, dvs i gråsonene av deres normalområder for blodprøvene og ikke føler seg bra. Jeg føler at jeg må lære opp min lege, og heldigvis er vedkommende blitt litt mer forståelsesfull den siste tiden. I dag hadde jeg med meg et par aktuelle artikler dere har tipset meg om og legen sa at jada de skulle leses. Det er da noe - bare synd vi er så mange som må føre den samme kampen.

[Hansen]

Jeg vil absolutt ønske deg lykke til med kampen

Det som også kan være en vanskelighet er jo at dette jo er årsaken til alle sytekoppene. De feilte jo faktisk noe ! Det var ikke bare at de var kvinner gitt !

"Det min eldre meget faglig dyktige og erfaringsrike kollaga eller far fortalte meg om sytekoppene stemmer jo - bare at de uheldigvis feiler noe bagatellmessige greier som fikses med litt thyroxin".

Jaja - noen menn er også sytekopper.
Men det ligger en kjønnsfiksert fornedrelse i denne sykdommen.
Nevn det !
For det tar man sterk avstand fra idag - men jaggu er slikt seiglivet !
Det blir som Tom Lehrer sang om Hitler : He's dead, but he won't lay down.....

[anitab]

Aha! Lio med mat - takk for tipset! Jeg driver og prøver å komme opp i 20 mcg Lio om dagen, og formen kjennes svingende.. Og det med bare 5 mcg i gangen har jeg heller aldri hørt - nå får jeg begynne å sette alarm 4 g om dagen, så slipper jeg kanskje ubehaget etter inntak også

[Marin Grense]

Jeg har en mistanke om at jeg har insulinresistens (alltid hatt fastende blodsukker i øvre grense av normalområdet og en gang over, men belatningstest var akseptabel. La om til lavkarbo mat med god effekt på vekta for 2 år siden). Vel, vekta har gått noe opp igjen selv med lav-karbo og trening.

Jeg har aldri følt at jeg har kommet tilbake til mitt gode gamle etter konstatert lavt stoffskifte 6-7 år siden og får snart 2 måneder siden fikk jeg begynne på Liothyronin i tillegg til Levaxin. Spesielt hodet føles mye klarere, men jeg hadde håpet at medisinen hadde hatt en gunstig virkning på vektnedgang...

Jeg er ekstremt utålmodig av natur og selv om jeg har sagt til meg selv at jeg skal gi lav-karbo og mye trening en siste skikkelige sjanse så lurer jeg på om evt Armour ville vært bedre enn Liothyronin. Hvordan vil det evt være i forhold til insulin-resistens (leste en artikkel av Lars Omdal - som jeg ikke fikk helt tråden i). Noen som har erfaring med hvilken medisin som evt virker best ved insulinresistens?

På sett og vis er det ikke ekstremt viktig å fastslå om jeg er insulin resistent eller ikke og legen min har foreløpig heller ikke villet måle langtids blodsukker eller c-peptid nivå. Er det andre måter å sjekke evt insulin resistens på?

[Hansen]

Er den helt overbevisende den diagnosen der da ?
Mistanke er ikke nok til at det får konsekvenser, men kan jo være greitt hvis man er i et Grense land da
Lest denne ?`
http://lillemaane.com/utdrag/spis_de...fri_utdrag.pdf

Mange mener vel at Diabetes 2 kan være reversibelt hvis man tar det helt i starten og får resultater av sin innsats.

Det er jo en stoffskiftesykdom, og er nok mer påaktet fra legehold enn det hypothyreose er.

Hva er best - syntetisk eller naturell ?
Legene vil jo ikke høre snakk om at det finnes flere alternativer til det ene de har valgt, så spør man der vet man hvilken plate som legges på.

Svaret er vel et objektivt vet ikke.
Du får iallfall ikke vite det før du prøver, for dette er individuellt.
Jeg fikk et helt annet liv på Armour, men jeg kunne ikke drømem om å nekte folk å bruke noe annet for det.
Det virker som at legene setter mye inn på at man ikke skal få prøve.
Så da er det jo bra at internett finnes da .......

[Marin Grense]

"Selvdiagoniseringen" er også basert på arvelige faktorer/sykdommer i nær familie, men som sagt så vet jeg ikke om jeg har det eller ikke. Kun en mistanke.

Det blir interessant å lese artikkelen og jammen er det godt jeg har funnet dette forumet Jeg prøver å lære mest mulig fortest mulig slik at jeg kan argumentere bedre i møte med legen min og gode svar fra deg og andre på forumet her er gull verdt for "ferskinger" som meg.

Som nevnt er jeg ekstremt utålmodig så nå når jeg har forstått at det også finnes en medisin som heter Armour, som gjør livet mye bedre for enkelte, vil jeg jo gjerne ha den også fortest mulig - selv om jeg vet jeg må smøre meg med tålmodighet og se effekten av de siste medisin justeringene...

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept

[Joni]

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept

Lilje har forsket og laget en flott medisin for tålmodighet:

---

Har ikke spurt, men gudene skal vite at jeg har kronisk svikt i tålmodighetskjertelen og derfor trenger den på blåresept

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

Tålmodighet® 150 mikrogram tabletter med appelsinsmak

1) Hva Tålmodighet® er og hva det brukes mot
Tålmodighet® er en dyd og erstatter manglende produksjon av tålmodighet fra tålmodighetskjertelen.

2) Hva du må ta hensyn til før du bruker Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® hvis du har tilstrekkelig tålmodighetsproduksjon eller hvis du er allergisk mot noen av hjelpestoffene (bl.a. utholdenhet). Vær nøyaktig med doseringen for å unngå overdoseringssymptomer (likegyldighet).

Bilkjøring og bruk av maskiner
Tålmodighet® antas å ha beroligende effekt ved bilkjøring og bruk av maskiner

Bruk av andre legemidler sammen med Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® sammen med Irritasjon®, Rastløshet® eller Oppgitthet® da disse legemidlene vil nedsette virkningen av Tålmodighet®

3) Hvordan du bruker Tålmodighet®
Tålmodighet® har best effekt hvis den inntas rolig og behersket med et stort glass iskaldt vann etterfulgt av dyp pusting og positive tanker.

Dersom du tar for mye Tålmodighet® kan du enten ringe Giftinformasjonen eller stille deg i sikkerhetssjekk-køen på Gardermoen en fredags ettermiddag og på den måten vil Tålmodighet® raskt gå ut av kroppen. Påfølgende dobbelttimer hos gjenstridige fastleger vil også kunne fjerne Tålmodighet® fra systemet rimelig raskt.

4) Oppbevaring av Tålmodighet®
Tålmodighet® er flyktig og må derfor oppbevares i et fast grep i en tett beholder. Bruk ikke Tålmodighet® etter utløpsdatoen da den fort kan omdannes til Utålmodighet.

Ubrukt, for gammel eller rester av Tålmodighet® leveres til apotek for destruksjon (synd, men sant).

Dette pakningsvedlegget er bare tull og ble skrevet av en influensainfisert hypohjerne 12.03.08

---

[Leya]

Jeg prøvde meg på Armour til tross for insulinresistensen min, men den gikk helt i taket etter 5-6 måneder, så jeg gikk tilbake til levaxin/liothyronin, legen på baler klinikken nektet å skrive ut ny resept når jeg var tom. Insulinresistensen var forøvrig under kontroll når jeg ikke brukte Armour og er det igjen nå.
Jeg var veldig fin form den første tida på Armour, helt til det stabiliserte seg virka det som, så jeg gikk en stund på Armour/Levaxin, men det ble ikke helt bra det heller.

Skulle ønske jeg hadde fått det til å funke like bra som n'Finn da

[Hansen]

Det hadde jeg jo undt deg Leya.
Jeg har det levelig og sammenlikner vel dagens tilstand med hvordan jeg etterhvert fikk det på Levaxin.

Før jeg kom på Levaxin - altså før diagnosen - hadde jeg perioder som var skikkelig dårlige, men var også optimal i lange perioder.
Om jeg skal sammenlikne med de helt optimale perioder så når ikke Armour opp heller.
Jeg har det ikke optimalt, men såpass at jeg føler at jeg kan akseptere det.

Spesielt hodet mitt funker dårlig og jeg har leggkramper.
Det mangler altså litt, og det lille inspirerer til å prøve å finne ut om det kan bli helt bra. Jeg tror feks. at mange friske ville tatt tabletter hvir de hadde hatt hodet mitt en dag.
Legga og.

Jeg har forsøkt å blande inn litt Levaxin jeg også - flere ganger. Nå sist med bare 25µG/dag og jeg tenkte at denne gangen skulle jegh prøve å holde ut den lille dosen. Det kunne jo hende at det ble bedre etterhvert, men etter noen måneder var symptomer som jeg lett kjenner igjen fra Levaxintia så ille at jeg måtte bare gi opp. Influensafølelsen var verst nå sist.

Man kan ha lett for å tro at det som virker bra på en selv også virker bra for andre.
Og det er vel kanskje i første rekke legene som er verst i denne sammenheng.
Jeg prøver jo å distansere meg fra dette, men er ikke heeelt fri ......
Syns egentlig at du skulle ha forutsettnig til det bedre på Armour, og tenker derfor : Holdt du ut lenge nok ? Var dosen høy nok ? Var den lenge nok ? Og lignende. Avbrøt legen fordi han ikke likte blodprøvene ?
Feks. blir det jo en endring i kroppens "oppførsel" og den vurdering den enkelte gjør seg av denne er jo avgjørende for hva man synes ?
Ble du oppmuntret til å stole på deg selv og å fortsette på lavere dose ?
MAn skal ikke styre dette etter blodprøver, men etter ens egen følelse av symptomopplevelsen. På den måten må man lære seg noe helt nytt og også bruke litt tid på å vinne erfaring med det.

Grunnen til min undring.
Overvekt er en av årsakene til insulinresistens og den behøver ikke være stor. Armour reduserte denne hos meg, også noen til jeg kjenner som bruker den. Har lest her at ikke alle opplever det sånn, men likevel ......
Jeg vet at Levaxin annonserer forsiktighet ved diabetes, og da gjelder det sikkert for Armour også.
Armour oppleves mer potent og en liten uforsiktighet i doseregulering og introduksjon får antagelig større koneskvenser når man bruker Armour.
Og det er altså fordi det virker bedre, og etter min mening bare en grunn til å fortsette bruken.

Så kommer mine onde tanker.
En lege som motvillig (kanskje i sitt stille sinn) går med på utskriving av Armour har flere metoder for å overbevise pasienten om at det ikke er noe bra.
Dette er bare tanker. Jeg har aldri opplevd slikt, likevel har jeg sett beskrivelser her i forumet som kan styrke mistanker i denne retning.
Behandling er avbrutt for tidlig og ved alt for lav dose og av blodprøver som er normale for bruk av Armour.
Dessuten kommer vel alle inn i en downperiode (motsatt i ditt tilfelle) og er da sårbere for påvirkning av fagmennesker.
Som sagt, jeg la hodet på blokken og utleverte mine urene tanker.......

Enhvær bør gjøre seg opp en mening om hva som skal til og bør få respekt for sin avgjørelse.
Håper iallfall at "du" har funnet din.