Hypo med anti-TPO. Pernisiøs anemi. Komplisert sykdomsbilde.

[Evensen]

Hej Evensen Udtrykket "Alle veier fører til Rom" benyttes i alminnelighet i situasjoner hvor man mener alle løsninger er like gode eller alle fremgangsmåter vil gi et godt resultat.

Jeg mener, at for den enkelte syge fører alle veje netop IKKE til Rom, når man tænker "hypothyreose" og "behandling af hypothyreose".

Hvis alle veje vitterligt førte til Rom, kunne man bare acceptere den behandling man er i gang med, uanset om den (aktuelt) virker eller ikke virker, i håb om at den vil virke på et eller andet tidspunkt fordi alle løsninger er like gode eller alle fremgangsmåter vil gi et godt resultat.

Jeg mener det modsatte, fordi hvis alle veje førte til Rom, ville der ikke være nogen mening i at lede/søge efter andre løsninger (her: behandlinger), fordi udtrykket betyder at alle løsninger er lige gode.

Alle løsninger er IKKE lige gode for den enkelte syge og årsagen til at jeg svarer og præciserer hvad jeg mener med min "indsigelse" er, at alle læser med her på forummet, ikke mindst de mange syge gæster, og det er derfor meget vigtigt at præcisere hvad man mener.

Hei Anisa,

Jeg tror kanskje du misforstår meg?

Jeg skrev "mange veier fører til Rom", noe du uten videre oversatte til "alle veier fører til Rom".
Det er mulig det er noen erfaringsmessige eller språkmessige forhold som gjør at du tolker disse to likt, men for meg er det i hvert fall en vesensforskjell på de to uttrykkene.

Det jeg mener med at "mange veier fører til Rom" er at det noen ganger er nødvendig å ta en annen vei for å komme til Rom (for å bli bedre/frisk) siden ingen av oss er like.

Jeg har jo i tidligere innlegg sagt meg enig med deg i at man ikke nødvendigvis kan bruke den samme behandlingen til alle pasienter og forvente et like godt resultat hos alle.

Når man har blitt møtt med en slik holdning om at "alle veier fører til Rom" og at man derfor bare må følge standardregimet fordi det "skal" man jo bli frisk av, og man så ikke blir bedre, så blir man fortvilet og ganske sint. Det har jeg opplevd, så er det noe av det samme som du gir uttrykk for? I så fall forstår jeg det godt.

I skriftlig kommunikasjon som f.eks. på forum, kan det være vanskelig å forstå hverandre fullt ut. Jeg tror det er viktig å tolke ting i beste mening. Jeg er ikke ute etter å krangle med noen. Peace and love, man! Har vi fått avklart misforståelsen nå?

[Evensen]

Takk for fint svar, Vigdis.

En annen ting, Evensen, ser at du skriver at du sliter med lavt jern. Begynn med alle tilskuddene Paul Robinson anbefaler:

1. Jern hver dag, bruk aminojern eller ferrochel, den er snill mot magen og har bra opptak. Høy dose til du når et bra tak, deretter vedlikeholdsdose som er lavere
2. B-50 x2. Dette er en sterkere B-kompleks enn den som vanlgvis selges i Norge på apotek og i helsekost
3. B12
4. D3
5. Selen er bra for oss, 100 -200 mcg daglig
6. C-vitamin 4-6 ganger daglig. 2-4 gram, det er forskjellig hvor mye vi tåler før vi får løs mage, min grense ligger på ca 2.5 gram
7. Multivitamin
8. Magnesium 500-100 mg hver dag
9. Andre individuelle tillegg

Hvis B12, jern osv er lavt, hjelper det ikke å pøse på med stoffskiftehormoner.

Hos meg er det ferritin som er lavt. Legen mener det er helt ok (!). Jeg har nå skjønt at det antageligvis ikke er det, så jeg har kjøpt jerntilskudd på apotek som jeg skal begynne på.

Jeg får regelmessige b12-sprøyter. Jeg spiser D3. Jeg tar 1 g c-vitamin pr dag.

Folsyre og multivitaminer skal snart også gjeninnføres.

Det er utrolig dyrt med alle disse tilskuddene som man bør ha, det kan fort bli både 1000 og 2000 kroner i måneden. Jeg kan ikke kjøpe alt jeg trenger bestandig, må prioritere mat til barn først, og så kjøpe tilskudd etterpå om det er noe igjen. Det er synd at dårlig økonomi fører til dårligere behandling, men slik er det dessverre. Jeg håper jeg får mulighet til å utvide repertoaret etter hvert.

Jeg velger å ikke gå inn i diskusjonen om Rom etc

Kjæreste Evensen: Det finnes håp! Jeg tror ikke jeg er en av svært få nordmenn som er skikkelig elendig på å få T4 til å via masse hokus-pokus rundt i kroppen bli forvandlet til T3 (som videre gjør meg til en prinsesse i eget liv igjen). Vi er mange. Det er mengder av mennesker over hele verden som nå leser boka til Paul Robinson, "Recovering with T3" og som gjenvinner helsen sin ved hjelp av ren T3 eller T3 som kombinasjonsbehandling.

Det er jo logisk: T3 er det aktive hormonet. Og vi har problemer med stoffskiftet. Likevel får vi utdelt en T4 tablett som vår syke kropp skal jobbe med for å bli friske. En kropp som er helt nedkjørt fordi vi altfor lenge har gått for lut og kaldt vann, slik at hele metabolismen fungerer som en lekk sil (en sil er jo lekk, men vi er nok verre stilt). Og denne lekke metabolismen skal klare det mesterstykket det tross alt er å omvandle T4 til T3, en lever som er herpa, en tarm som er utarmet på riktige bakterier, utmattede endokrine kjerteler....

Mitt forslag til deg er som følger:

1. Få legen din til å gi deg T3, bruk gjerne noen av forskningsrapportene i denne tråden som argument https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14718

2. Begynn sakte med T3: 2.5 mcg (altså en åttendedel av en tablett, glem ikke matematikken når du står med pillene!) fire ganger i løpet av dagen.

3. Kjennes det ok ut, øk 2.5 x 4 etter 3-4 dager, eller mellom 3-14 dager.

4. Kjøp boken til Paul Robinson. Ta deg tid og les den, eller få hjelp av en venn uten bomull i hodet.

5. Hvis dette kjennes bra ut, er det rette veien å gå for deg. Fortsett å øke langsomt, etterhvert skal du øke 2.5 - 5 mcg T3 av gangen, og stå på samme dosen litt lengre før du øker.

6. Etterhvert kan du gjøre det "vanskeligere" ved å få sjekket kortisolet ditt med en spyttprøve. Om kortisolet er lavt, er det på tide å begynne med CT3M

7. Skaff deg et enkelt blodtrykksapparat, en temperaturmåler. Bruk det Dette er gode hjelpere i kampen for å finne rett dose.

8. Ikke glem å føre en enkel loggbok. Jeg har stjålet noen punkter fra Paul Robinsons bok, min ser slik ut:

BP og puls:
Temperatur:
HC:
T3:
LDN:
Endringer og tillegg av medisiner og kosttilskudd:
Humør, psyke, ro, velvære, irritabilitet:
Mental evne og klarhet:
Energinivå:
Styrke/svakhet:
Fordøyelse:
Hud:
Følelse av varme/kulde:
Muskelsmerte/verk:
Astma, allergi:
Søvn:

Symptomer som ikke er der:

Noen ganger skriver jeg kun ok, andre ganger skriver jeg ingenting i enkelt av punktene, om tilstanden er stabil. Mange av punktene kan hjelpe deg med å gi deg en pekepinn om du er godt dosert, eller over- eller underdosert. Jeg har ført helsedagbok siden 2009, og den filen på maskinen min er gull verd. Nå som jeg bruker T3 fører jeg hver dag inntil jeg er helt stabil, senere kan jeg slurve og føre kun ved endringer. Det er ikke så mye jobb som det høres ut som. Det går på noen minutter! Stikkord og noen målinger med blodtrykk, puls og temp hver dag. Noen dager har jeg det så travelt at jeg ikke får målt.

Synes du dette høres uoverkommelig ut? Jeg skal love deg at når du har tatt T3 de første dagene og begynner å kjenne at livet vender tilbake, da er det ikke vanskelig lengre! Da kommer den gode salige følelsen av livsglede, energi og alt du hadde glemt at du engang var.

Lykke til, gi ikke opp! Start med legen og å få skrevet ut T3. Gjør det som alle bedrifter driver med for tiden: lag deg delmål. Første delmål er å gå til legen og få T3. Ikke tenk på mer enn det foreløpig. Tenk på gulrota i den andre enden, at du kommer til å møte den jenta du var før

Kan jeg spørre deg om en ting som er uklart for meg?
Hvis man ikke omdanner nok T4 til T3, vil det da synes på blodprøvene, slik at f.eks. ft3 synker?

Siden noen faktisk får hjelp av T4 alene, så er det kanskje ikke alle som trenger tilskudd av T3?

Jeg begynner gjerne med lio om jeg må. Likevel vil jeg finne ut hva som indikerer at man trenger lio, og om det gjelder for meg.

Det er en god ide med en slik logg. Jeg har prøvd å føre en slags oversikt jeg også, men det fungerer kun noen dager, så er det igjen slutt. Er som om hjernen min ikke liker tabeller for tiden, den løper sin vei hver gang jeg forsøker å lage struktur på noe. Skulle ønske jeg var flink til å få til dette, men akkurat nå føler jeg meg som et håpløst tilfelle. Og jeg må belage meg på å lese og holde styr på alt selv. Etter en så lang sykdomsperiode er det ingen venner igjen, noe jeg godt kan forstå. De jeg hadde har også sitt å stri med, og blir vel lei sykdom og en som aldri klarer å gjøre noe gøy.

Ellers ga du en veldig fin og nyttig oversikt. Den virker litt overveldende på meg akkurat nå, det er derfor jeg ønsker å finne ut om det virkelig er nødvendig for meg. Hvis det viser seg å være det, får jeg prøve å begynne med en ting om gangen og håpe at jeg klarer mer og mer etter hvert.