Hei

[Pejyuu]

Åååh, det er egentlig deilig å bare kunne diskutere å snakke om ting, og faktisk føle man blir trodd.

Takk!

Anisa, psykologen min er klar over at jeg har lavt stoffskifte, og har gitt inntrykk av at han ønsker å heller hjelpe meg gjennom det jeg styrer med nå, enn å pirke for mye borti gamle ting. Og siden jeg innimellom styrer rundt med selvskadingstanker, er jeg egentlig veldig glad for at jeg har en fast person å snakke med i perioden mens jeg fikser det fysiske og finner ut av hvor jeg har det optimalt. Blir litt mer mestring av hverdagen, enn noe annet. Jeg kommer og til å fortelle han at det er det jeg ønsker hjelp til nå. Til jeg vet om de psykiske problemene mine er pga stoffskiftet mitt eller ikke. Hvis jeg stadig har problemer psykisk når formen ellers er god, så kan man jo da begynne å tenke på annen behandling.


Jeg kan jo fortelle hva som skjedde i tenårene, mens jeg først er igang;
Min mor døde veldig brått når jeg var 14, av hjerteinfarkt. Min far kom da til meg noen måneder senere, og fortalte meg at han egentlig ikke var min far.
Far ble sammen med ny dame, som hadde 5 barn. Dette skjedde ca et halvår etter at min mor døde, og jeg fikk plutselig 6 nye mennesker å forholde meg til, i en tid jeg alt hadde det litt vanskelig. Her burde jeg jo selvfølgelig hatt noen utenforstående å snakke med, men det skjedde aldri, og jeg ble aldri tilbudt det heller. Noe jeg syns er litt rart, siden jeg strengt tatt var barnevernets ansvar en stund, selv om jeg fikk oppnevnt min far som verge.

[Anisa]

Anisa, psykologen min er klar over at jeg har lavt stoffskifte, og har gitt inntrykk av at han ønsker å heller hjelpe meg gjennom det jeg styrer med nå, enn å pirke for mye borti gamle ting. Og siden jeg innimellom styrer rundt med selvskadingstanker, er jeg egentlig veldig glad for at jeg har en fast person å snakke med i perioden mens jeg fikser det fysiske og finner ut av hvor jeg har det optimalt. Blir litt mer mestring av hverdagen, enn noe annet. Jeg kommer og til å fortelle han at det er det jeg ønsker hjelp til nå. Til jeg vet om de psykiske problemene mine er pga stoffskiftet mitt eller ikke. Hvis jeg stadig har problemer psykisk når formen ellers er god, så kan man jo da begynne å tenke på annen behandling.

Det lader til, at du allerede kunne nyttiggøre den hjælp, du hidtil har fået fra din psykolog (du er jo her og beslutsom), så jeg bliver ikke den, som vil prøve at tale dig fra det. Slet ikke! Det ser ud til, at du er parat til at komme videre og jeg kan mærke, at du er på rette vej. Jeg kender til at der her er nogle som også har været udsat for "livet" så selvskade var det eneste der har forhindret dem i at forvolde skade på dem, der egentlig har fortjent det.... Det er til at forstå, at nogle føler de ikke har anden udvej, men jeg ville foretrække, at flere "skurke" har fået bekomst som fortjent, i stedet for at gode mennesker (teenagere) skader dem selv.

Jeg kan jo fortelle hva som skjedde i tenårene, mens jeg først er igang; Min mor døde veldig brått når jeg var 14, av hjerteinfarkt. Min far kom da til meg noen måneder senere, og fortalte meg at han egentlig ikke var min far. Far ble sammen med ny dame, som hadde 5 barn. Dette skjedde ca et halvår etter at min mor døde, og jeg fikk plutselig 6 nye mennesker å forholde meg til, i en tid jeg alt hadde det litt vanskelig. Her burde jeg jo selvfølgelig hatt noen utenforstående å snakke med, men det skjedde aldri, og jeg ble aldri tilbudt det heller. Noe jeg syns er litt rart, siden jeg strengt tatt var barnevernets ansvar en stund, selv om jeg fikk oppnevnt min far som verge.

Med den medfart du har oplevet den gang - er der ikke brug for hypothyreose til at forkvakle ens psyke og liv, kan jeg love for. Jeg kender ingen som ville gennemgå det samme som du, uden at krakelere i processen. At man til og med har hyper- og senere hypothyreose gør sagen ikke nemmere, men det kan alligevel blive nemmere at arbejde sig ud af, når hypothyreose kommer under bedre kontrol end den har været før.

Som jeg ser på det (nu), kan det blive til en ægte vind-vind situation for dig, hvis du holder fast i dine beslutninger om at komme videre. Hvad denne ildprøve af satans-teenageårene har "forædlet" dig med, er ikke til at sige, men det ser ud til, at du ikke kan undgå (på sigt) at lykkes med alt og i tillæg (for)blive et meget fint menneske, måske mere end hvis du blot havde levet et mainstream liv som de fleste andre. Jeg tror, at ordet "succes" ved vejens ende en skønne dag, er det rette ordvalg. Det tør jeg godt stå ved...

Og nu må jeg videre i programmet her i hytten. Hav en god søndag (det der er tilbage af den).

[Blondie]

Et par ting i tillegg til Berit sine råd:
Sjekk ut om du har fjernet hele eller halve kjertelen. Dette er vesentlig iforhold til paratyreoidea, som er flere små kjertler som sitter fast på skjoldbruskkjertelen. Uansett om du har fjernet hele eller deler av kjertelen kan du få problemer med parathyreoidea. Prøver du da trenger å ta er:
Vit D3
PTH
Kalsium
Ionisert kalsium
Kjempeviktig å få tatt en sjekk på dette da dette også er endel av det endokrine systemet.
Anbefaler deg i alle tilfelle å få tatt tilskudd av vitaminer og mineraler. Start i første omgang med vit D3 og selen. Kutt ned på sukker og raske karbohydrater. Når du har gjort disse tingene er du allerede et skritt nærmere på veien mot bedre helse.
Jeg tror i høyeste grad at de sterke psykologiske symptomene du beskriver kan skyldes lavt stoffskifte.

[Hansen]

Bare til det psykologiske.
Alle har mer eller mindre belastninger i så måte. Du ser ut til å ha mer, og det er lett å tenke at man kan ha et endogent problem.
Man får jo også "svært god hjelp" av bahandlerapparatet til det........dessverre.
Som Blondie vil jeg anta at det ihvertfall henger sammen med lavt stoffskifte på en måte.
Nemlig den at det er vanskeligere å hanskes med de psykiske problemene når man har lavt stoffskifte.
Ikke alle slike problemer kan løses med et fungerende stoffskifte, også stoffskiftepasienter kan ha endogene psykiske problemstillinger.
Men man kan iallfall gi seg selv muligheten til selvhelbredelse ved å sette stoffskiftet istand til å takle det.
For det er brennsikkert at mange stoffskifepasienter får allskens psykiske stempler på seg før man opdager at det er for lavt stoffskifte som ligger bak.

[Pejyuu]

Tusen takk for så mange gode råd!

Skal i løpet av uken få sendt brev til sykehuset der jeg ble operert, samt til min gamle fastlege. Målet er å få tilsendt epikriser, journal, og evt andre relevante dokumenter i forbinnelse med mitt lave stoffskifte.

Jeg skal begynne å sette slikt i en perm, og lage et system ut av det. Kanskje jeg og skal prøve å skrive en lettfattet dagbok på generell dagsform, som jeg kan legge ved, og dermed finne ut hvilke perioder jeg har oppfattet som gode og dårlige, og sammenligne verdier fra diverse tester?
Tror kanskje det er en god plan. Det er så lett å glemme i ettertid.

Skal lese litt om kosthold, og kommer til å kjøpe inn litt tilskudd av vitaminer og mineraler når økonomien strekker til.