En slitsom start på ei slitsom uke!

[Leya]

Lykke til Yvette !!! Håper å høre positivt fra deg *klem*

Jeg for min del fortsetter frustrasjonstråden med at jeg som tillitsvalgt igår fikk vite at jeg står på listen over overflødige i denne bedriften jeg jobber i... :evil: :evil: :evil:
I og med at jeg og min sjef ikke kommer særlig overens, så er jeg tross alt glad for at jeg ikke får ett sjokk når når jeg skal ha samtalen med sjefen imorra (hun vet ikke at jeg vet).... Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert.
Akkurat nå har jeg veldig vondt i magen, samtidig som jeg prøver å se positivt på fremtiden og resten av dagen idag, jeg vet at det pågår fohandlinger med personal om meg, spesielt med bakgrunn i at jeg er tillitsvalgt og verneombud, så muligheten for at jeg får en hyggelig beskjed i løpet av dagen er jo litt tilstede.

[Yvette]

Tusen takk for lykkeønskninger .Det varmet. Og til deg leya: jeg finner ikke ord. Håper bare det går bra med deg.

Til møtet: Joda det var en positiv opplevelse egentlig. Alle var "snille og greie". Jeg unnlot å være til stede på forrige møtet, og da hadde legen min uttalt seg, så han var der ikke i dag. Jeg fikk referert hans uttalelser som gikk på at det ikke var rom (rom?? jeg finner ikke ord!! Hva i himmelens navn heter det?? Gir opp!) for ytterligere attføringstiltak, så han anbefalte søknad om uførepensjon. Dette visste jeg. Dama fra Aetat lyttet og konkluderte med at hvis hun trengte flere opplysninger så skulle hun ringe meg. Altså ikke eget møte med Aetat. Supert alt jeg slipper! Tolker det positivt. Til min fordel altså. At hun ikke ville prakke på meg noe annet arbeid. Hørte ikke ett ord om det.

Saksbehandlerne fra trygdekontoret har endlig forstått at jeg ønsker å søke uførepensjon så de kom med egnet skjema som jeg må fylle ut. Jeg fikk beskjed om å bestille time hos lege (mandag), for å gi han beskjed om en skriftlig erklæring på det han har uttalt muntlig i møte.

Så skrev vi under på en serviceavtale at jeg skal få saken min behandlet innen 6 uker fra de mottar denne legeerklæringen da.

Jeg hadde med min gamle sjef gjennom mange år, som saklig redegjorde for tiltak som ble gjort på arbeidsplassen for at jeg skulle fungere i jobb. Dette går tilbake til 1990. Jeg har som tidligere nevnt kompensert for tapt arbeidstid gjennom å jobbe i helger, på kveldene og bruk av feriedager. Tenkte ikke på det den gangen fordi det gikk, men jeg har ikke klart det samme nå de siste to årene. Og da skjønte jeg galskapen. Tror de forstod også. Håper iallefall det. Gjenstår å se når søknaden er behandlet.

Så dette var en "liten" briefing på hvordan et slikt møte kan foregå. Var så utrolig deilig at de ikke nevnte restarbeidsevne med ett eneste ord. Hadde ikke hatt ork til å krangle der. Så alt i alt: jeg er takknemlig og lettet så langt

[Ruth]

Så bra at du også fikk en positiv opplevelse på møtet!

[Leya]

Yvette; så godt å høre at det gikk så bra. Skjønner godt at du ikke hadde orket å krangle !

For min del gikk det ikke så bra. Jeg fikk brev av sjefen igår om at jeg ikke var innplassert i Telenor lenger... :evil: :evil: Tror faktisk hun ble overrasket over min rolige måte å reagere på...

Fikk masse ros av kolleger som jeg stilte opp for og trøstet og klemte og snakket masse med, som trodde jeg tullet når jeg endelig fortalte at jeg var i samme båt som de. Det var en virkelig tøff dag på jobb igår og jeg var den eneste av de overtallige som holdt ut i mange timer etter at beskjeden ble offisiell (jobbet faktisk littegrann også..)

Jeg har bestemt meg for ikke å godta sluttpakken, så da må de si meg opp og da blir det en arbeidstvist. Tror ikke jeg helt skjønner hvor tøft det kan bli på jobben, men nå føler jeg meg urettferdig behandla og aksepterer ikke kriteriene for utvelgelsen av meg....
Håper jeg får meg ny jobb i bedriften før det går så langt, jeg trives tross alt veldig godt her.

[Yvette]

Det er tøffe tider både i det offentlige og i det private arbeidslivet. I jobben min pågår det store omorganiseringer, og det er signal på at mange vil miste arbeidsoppgavene sine på kontoret der de fysisk sitter nå, og vil de beholde jobbene sine så må de være villige til å flytte på seg. Og det langt borte fra hjemmet. Dette er ikke offisielt ennå, men det ligger i kortene. Så mange er engstelige, og det brenner under føttene på mange! Sluttpakker er mulige pr i dag.

Så også i forhold til dette så håper og ber jeg om at en uførepensjon blir innvilget.

Hvilke muligheter ser du for egen del da leya? Dagpenger? Jeg kan ingenting om arbeidstvister. Har du vært aktiv i fagforeningen? Håper uansett at det ordner seg for deg, men dette må være tøft psykisk - midt opp i sykdom ellers. Føler med deg. Gjett om!

[Leya]

Jeg ser for meg at jeg ikke godtar sluttpakke og lar jobben slite med meg frem til en evnt rettssak
Eneste grunnen til at jeg tørr er at jeg har vært aktiv i fagforeningen i mange år og erfaring viser at de aller fleste har beholdt jobben sin uten å komme til rettssak, selv om de har slitt i mange måneder...
Så foreløpig ser jeg ikke for meg at det blir dagpenger på meg, men jeg tar en dag av gangen

Til tirsdag skal jeg ha min første såkalte omstillingssamtale, så får jeg se hva som kommer ut av den. Men de har nok pekt finger til helt feil person (å så mye aggresjon jeg har i meg akkurat nå :twisted: ) og jeg håper akkurat nå at de virkelig "driter på draget..."

God helg alle sammen !

[Kirsten]

Kjære deg Leya!

Så flott av deg å stå på videre!! Men jeg vet hvor hardt det er å få en slik beskjed, og føler virkelig med deg.
Ble oppsagt i 1991 og det var mange tøffe tak. Og det er en lang prosess mentalt. Godt for deg at dine kollegaer støtter deg og at du er kjent med fagforeningsarbeid. Da har du en god ballast med deg. Du kjenner sikkert til om det er noe oppsigelsesvern når man er syk
Da jeg ble oppsagt hadde jeg nylig fått konstatert høyt stoffskifte - og det kostet sannelig mye helse å bli oppsagt og gå ned i lønn med alle ringvirkningene det hadde. :evil:
Kanskje kan det at du er syk tjene din sak?? Håper og tror at du har noen gode argumenter for at de ikke skal si deg opp, da konsekvensene for deg å bli oppsagt er større enn for helt friske mennesker.
Klem fra Kirsten

[Ruth]

Huff, det kan ikke være lett å være i en sånn situasjon leya!
Masse lykke til fremover! Håper du får beholde jobben din!