Jeg er ikke bange for at tage thyroid.

[Hansen]

Hei Nielsigne.
Ingen kan forstille seg hva en overgang til tyroide hormoner vil innebære for deg. Du er en unik person som det etter all sansynlighet vil virke unikt på.

Det er dessverre ikke gjort studier på hva pasientene foretrekker.
Den gang thyroidene ble skjøvet til side og syntetene overtok, var det ikke fordi pasientene ville har det sånn.
Det var syntetindustriens strategiske og handelsmessige ønsker som fikk full uttelling hos dem som skulle selge det - og anbefale det.
Ikke hos dem som skulle bruke det.
De så det som en vikigere vei å gå for å få solgt sitt produkt, enn å spørre pasientene om hva som var best.

På ERFA sine sider kan man stemme over om man merket forskjell når man gikk fra syntet til tyroid.
Sist jeg så etter var det 2% som ikke gjorde det, og du kan jo være blant dem.
I min situasjon den gang - ville jeg helt brenn sikkert forsøkt tyroid om tallne var motsatt - altså hvis bare 2% av de som forsøkte det ble bedre.
Så jævlig hadde jeg det.
I tillegg var det for sent. Mange år for sent.
Mine barn hadde fortjent bedre.......

Så glemmer jeg helt å skrive om det jeg jo skulle skrive om.
Da jeg begynnte var jeg livredd. Jeg hadde stor tro på legene, tross en mislykket behandling som hadde vart i 16år.
De fortalte meg alle slags røverhistorier, men jeg tok mot til meg og begynnte med Armour.
Jeg var innlagt på sykehus, Levaxinbruken hadde ført til en tykktarmsbetennelse. En forlengelse av alle de mavesmerter jeg hadde hatt, og som "ingen hadde funnet ut av".
Jeg tok ikke med Levaxinboksen på sykehuset og jeg startet med meeeget små doser på sykehuset.
Hvis jeg døde, så var jeg jo på et sykehus.....
Men jeg merket øyeblikkelig bedring, noe jeg i den situasjonen ikke trodde særlig på.
Jeg brukte laaang tid på å komme opp i 2Grain, og det ga TSH=0.
Ft4 var ikke mer enn 5-6, men legen sa stopp. Og det var helt ok, jeg hadde det så fint som jeg "aldri hadde hatt det".
Men etter noen måneder fikk jeg en downer, og jeg økte dosen og trosset for første gang legens anvisning.
Det angrer jeg jo ikke på - og ikke legen heller.
Ved neste legebesøk ba jeg om hans subjektive inntrykk av meg - FØR han så blodprøvene.
Så hørte jeg ikke mer om TSH......

[Nielsigne]

Hej n'Finn

Jeg er helt med på, at man ikke kan vide det. Men jeg har beskrevet mine forskellige gener for en såkaldt orthomolekylær læge, og hans bud var, at jeg simpelthen er for dårlig til at danne t3.

Det kunne vel også være grunden til, at jeg skal have ca. fire gange så meget medicin, som jeg egentlig burde i forhold til, hvor meget jeg mangler .. Hvis man kan sige det sådan.

Så alt i alt tror jeg, min krop vil synes godt om at få 'et skud' t3 hver dag!

Og som du skriver, så vil man jo forsøge at få det bedre, om så man ikke har stor sandsynlighed for det. Lige præcis. Ens afkom vil man gøre meget for.

N'Finn, jeg håber meget, du har god forbindelse med dine børn i dag
Det er jeg sikker på, du har fortjent. Man kan jo ikke mere, end man kan, og man kan godt være elskværdig alligevel

[Hansen]

Jo - det burdet jeg jo ha fått med - det ble jo iorden når tyroidet kom på plass.
Neste alt.
Det er bare mitt hode som ikke er helt med alltid.
Jeg sa vel tidligere at kramper i leggene heller ikke var blitt bra, men det er D-vitaminmangel som er årsaken.
Det skal bare mye høyere dose til å fikse det enn skremselspropagandaen har nøret meg til å ta.
Jeg skal nok ha minst 100µg/dag om jeg skal holde de på avstand.
50 var ikke nok.

[Nielsigne]

Godt at læse det med dine børn

Og morsomt, det med lægen! Rigtig fint og modigt af dig at gå imod det, han havde sagt og stole på dig selv

Til gengæld også fint af ham at erkende, at han havde taget fejl. Nogle vil aldrig gøre det, uanset hvad eller hvem, de har for sig.

Nogle læger minder lidt for meget om dem, der var på Dr. Semmelweiss' tid, dem, der ikke ville vaske hænder, fordi de var læger ... Tragikomisk.

[Hansen]

Jo, Semmelweis er en god illustrasjon, men selv størrelser som Jens Bjørneboe har ikke helt klart å få disse selvbestaltede institusjoner til å gå i seg selv.
Det skal visst mer til....., og legen ?
Jeg tror han gjør et unntak for meg - jeg kjenner ikke til om han gjør det for andre, men terskelen for å gjøre det er forhåpentlig ikke fullt så høy lenger - hos ham.
For intresserte :
http://www.daria.no/skole/?tekst=2951

http://www.youtube.com/watch?v=h3EXM6drZkg

[Jeanette Ws.]

På ERFA sine sider kan man stemme over om man merket forskjell når man gikk fra syntet til tyroid.
Sist jeg så etter var det 2% som ikke gjorde det, og du kan jo være blant dem.
I min situasjon den gang - ville jeg helt brenn sikkert forsøkt tyroid om tallne var motsatt - altså hvis bare 2% av de som forsøkte det ble bedre.
Så jævlig hadde jeg det.
I tillegg var det for sent. Mange år for sent.
Mine barn hadde fortjent bedre.......

Så glemmer jeg helt å skrive om det jeg jo skulle skrive om.
Da jeg begynnte var jeg livredd. Jeg hadde stor tro på legene, tross en mislykket behandling som hadde vart i 16år.
De fortalte meg alle slags røverhistorier, men jeg tok mot til meg og begynnte med Armour.
Jeg var innlagt på sykehus, Levaxinbruken hadde ført til en tykktarmsbetennelse. En forlengelse av alle de mavesmerter jeg hadde hatt, og som "ingen hadde funnet ut av".
Jeg tok ikke med Levaxinboksen på sykehuset og jeg startet med meeeget små doser på sykehuset.
Hvis jeg døde, så var jeg jo på et sykehus.......

Dette er virkelig en trist historie... En mislykket behandling i 16 år
Herregud, for noen lidelser du har vært i gjennom n`Finn.. Jeg har nesten ikke ord for hvilke adjektiver jeg har lyst til å sette foran de legene som har behandlet deg. Fy!!!:evil:
Det er virkelig godt å se at du har fått tilbake noe av det som du mistet.... Jeg ønsker deg virkelig alt godt, og det sier ganske mye om din personlighet at du bruker tid til å hjelpe andre som lider... Du er virkelig en HELT i ditt eget og i andres liv n`Finn.
Ingenting annet. Håper barna dine (og barnebarna ?) vet hva du bidrar med for andre og hvorfor ting ble som de ble når du var så syk.

Nielsigne: Du skal vite at jeg tenker på deg, og jeg håper inderlig at du snart får medisinene dine. Jeg er sikker på at du gjør alt det som er i din makt for både barna dine og mannen din.

Jeanette

[Hansen]

Takk for pene ord Jeanette.
Men det går helt fint nå. Jeg vet jo at jeg har tapt mye, men tenker ikke over det nå mer - tar en dag av gangen og har det fint med familien.

Tankene komemr jo litt tilbake når jeg leser om andre i samme situasjon, men det går også bra.
Så Niesigne - stå på og krev din rett til et liv for deg og dine !

[Nielsigne]

Tak

Hvor er I søde. Lidt problematisk dog at sidde her og tude foran computeren, men det kommer jeg mig nok over. Blev bare vældig rørt ...

Men i øvrigt kan jeg kun tilslutte mig dine kommentarer til n'Finn, Jeanette.

Jeg skal ikke supplere, for jeg kan vist ikke sige det bedre selv