Jeg vil helst mene at man ikke skal dvele så mye med hva et normalbegrep er.
Heller finne ut hvordan man er selv når vi trives, og hva som skal til for å komme dit.
Og det er ikke så lett som det høres.
Det er klart at man er en kjemisk fabrikk som danner sine egne kjemikalier.
Ett meget viktig slikt er falt ut av kroppens produksjon hor oss.
Klart at dette får konsekvenser.

Og det er jo sånn at man er en del av normalbegrepet - uansett, men vi vet ikke hvor vi befinner oss i begrepet.
Så også med stoffskiftet, vi vet ikke hvor mye vi skal ta - og legen kan ikke annet enn å referere oss til normalbegrepet.
Om ikke legen innser at denne er der for å hjelpe oss til å finne ut hvor mye individet trenger for å finne sin plass i normalbegrepet - og isteden styrer behandlingen av oss mot sentrum av dette - er legen på villspor.

Så : hvordan behandler legen din deg ?