Fikk diagnosen hypotyreose i 2007, etter en fødsel.

[BeritM]

Hei,

jeg ble kjempetrøtt da jeg prøvde å øke til fire grain. Følte det ble for mye for kroppen, som reagerte bl.a. med trøtthet. Tror jeg. Det kan også ha vært syklusavhengig, men jeg mener ganske sikkert at trøttheten gikk bort da jeg gikk ned til 3, 5 grain igjen. Man skal jo ikke bli trøtt av å øke tenker jeg.... og gjetter på at det er binyrene som ikke henger med. Nå tar jeg 4 grain av og til men ikke hver dag, det ble for intenst.

[Hansen]

Nemlig - viktig å lytte til kroppen !

[Jeanette Ws.]

Takk for svar n`Finn og BeritM!
Nei, jeg ble ikke trett etter økning som du BeritM, og jeg var jo enda trettere på 135 mg. Det som jeg føler er litt pussig, er at når trettheten setter inn, får jeg veldig lav puls. Kjenner litt trykk og muskelverk i brystet nå også, og det uroer meg litt.. Men det er ikke så ille som det var, ikke at det var så ille heller, men nok til at jeg merket det og fikk meg til å stoppe opp på gåtur.

Ble litt trist nå må jeg innrømme... En venninne av meg sa akkurat nå på vår lille kveldstur, hvor vi løser verdensproblemer, at jeg hadde forandret meg veldig mye. Hun hadde aldri trodd, at jeg skulle bli slik sa hun. Jeg orket ikke å spørre hva "slik" betydde, men jeg tror hun mener at jeg har resignert til det meste... Men takk for oppmuntringen n`Finn, jeg håper og tror at jeg er på bedringens vei også. Og jeg har jo forandret meg på noen uker da.. men det er langt til jeg er tilbake som den fandenivoldske varmhjertede urokråka jeg var før..

[Hansen]

Vel.
Det kommer jo litt an på... ?
Jeg mener, folk som bare uspesifikt sier at du har forandra deg skal du vel ta positivt ?
Så endrer man seg vel hvert tiende ? kast noe gammelt, sats på noe nytt.
Og får jeg velge da ?
Sats på den varmhjertede......

[Jeanette Ws.]

Joda, den varmhjertede er ikke så vanskelig å satse på. Men man blir jo fort utnyttet, og jeg har vel hatt føttene godt innenfor den dørterskelen for å si det slik.. Den fandenivoldske siden har vel kommet med åra, og består i at jeg nå tør å gå egne veier.. For å være litt diplomatisk da. Og her ligger det selvsagt mange dårlige egenskaper også.. Men den siden har jo blitt mye borte, for en mister mye troen på seg selv, og lar etterhvert kanskje folk tråkke på seg. En lever ikke for seg selv lenger; alt blir liksom ett fett.. Urokråka består mye i klovnerier og dårlig humor, og i å være veldig sosial.. Og den dårlige humoren er vel der enda, bare ikke riktig så utspekulert kanskje.. Jeg var en flott utdrikningslagsregissør en gang.

Håper forresten du har funnet ut av thyroid doseringen din n`Finn. Slitsomt å aldri kunne slippe å overvåke "systenet" i kroppen. Men det høres jo ut som det driver å skjer gode ting? Jeg føler meg forresten mindre trett i dag. Så den ekstra 30 mg thyroiden virker enda. Men har et øket trykk, eller noe slik, i brystet. Men hjertet er jo et veldig følsomt organ, og trenger kanskje lang tid på å tilpasse seg?

[Blondie]

Joda, den varmhjertede er ikke så vanskelig å satse på. Men man blir jo fort utnyttet, og jeg har vel hatt føttene godt innenfor den dørterskelen for å si det slik.. Den fandenivoldske siden har vel kommet med åra, og består i at jeg nå tør å gå egne veier.. For å være litt diplomatisk da. Og her ligger det selvsagt mange dårlige egenskaper også.. Men den siden har jo blitt mye borte, for en mister mye troen på seg selv, og lar etterhvert kanskje folk tråkke på seg. En lever ikke for seg selv lenger; alt blir liksom ett fett.. Urokråka består mye i klovnerier og dårlig humor, og i å være veldig sosial.. Og den dårlige humoren er vel der enda, bare ikke riktig så utspekulert kanskje.. Jeg var en flott utdrikningslagsregissør en gang.

Den store ulempen med langvarig kronisk sykdom er at man ofte sitter igjen å lurer på "hvem er jeg"? Enten i form av at du har vært syk så lenge at sykdommen har preget personligheten din og valgene du gjør. Eller kanskje det er som du sier en grunn til at du havnet der, ved at det er litt for mye "ja" og litt for lite "nei". Så har forhåpentligvis du og andre med deg lært noe av dette

[Jeanette Ws.]

Den store ulempen med langvarig kronisk sykdom er at man ofte sitter igjen å lurer på "hvem er jeg"? Enten i form av at du har vært syk så lenge at sykdommen har preget personligheten din og valgene du gjør. Eller kanskje det er som du sier en grunn til at du havnet der, ved at det er litt for mye "ja" og litt for lite "nei". Så har forhåpentligvis du og andre med deg lært noe av dette

Jeg vet godt hva jeg har brent meg på for å si det slik.. Og det har vært å ikke være tro mot meg selv; som i signaturen min. Jeg har lært, og lærer stadig... hva "de" andre har lært gidder jeg ikke å spekulere i stort lenger.

Håper det går framover med deg Blondie!