Fikk diagnosen hypotyreose i 2007, etter en fødsel.

[Jeanette Ws.]

Hei alle sammen!

Ville bare meddele hvordan det går med meg og samtidig spørre dere om noe.

Formen min er bedre, men svinger. Har mye mindre brainfog etter doseøkning, og har noen dager hvor jeg vil si at jeg er i god form. Men jeg har nok mest dager hvor jeg er midt i mellom, slik i nogenlunde form. Følte at formen dalte betraktelig ved de siste røde dager (ikke helligdager ) og er/var på tur oppover igjen.

Har disse symptomene: Føler meg trett, akkurat som at jeg har lyst til å sove, føler meg noe giddalaus, men glimter til innimellom. Har ikke så mye brainfog, noe som plaget meg mye en stund. Har startet opp med ora adren igjen etter at douglaslabs fant ut at de hadde fått betalingen min likevel, og at jeg ikke hadde mottatt det de påsto jeg hadde fått. Var litt tull der altså. Så jeg gikk en stund uten ora adren, og ble ikke så mye dårligere..Lurte noen ganger på om jeg følte noe forskjell.. Men jeg føler liksom nå etter at jeg startet med ora adren igjen ( 10 kapsler hver dag) at brainfogen er byttet ut med denne sove og tretthetsgreia.

Jeg føler nå at jeg kan stole mer på formen, og at jeg kan klare større utfordringer. Blir jeg 50 % bedre enn det jeg er nå, vil jeg anse meg som frisk Og når jeg blir 25% bedre tenker jeg å starte i 50% jobb igjen.. Bare noen tanker...

Så i dag har jeg trappet opp fra 195 mg til 225 mg thyroid. Merker ikke den store forskjellen enda, men forrige gang kom den etter noen dager.

Så konklusjonen er at jeg er mye bedre enn på 135 mg thyroid, men hva denne trettheten er vet jeg ikke; binyrer eller hypo? Noen som har erfaringer med dette og hvordan det gikk over?

[Hansen]

Jeg tolker det sånn at du er på god vei og driver å drar igang saker og ting som ikke har vært i funksjon.
Jeg har tenkt på det at når dosen nærmer seg, så fungerer du i en avgrenset periode, og så er man nede og blir trøtt og slapp.
Periodene med aktivitet kan man bruke som et mål på om dosen er i ferd med å bli for liten, eller om den fremdeles har potensiale til å bedre formen.
Hvis ativitetsperiodene øker i lengde, så ville jeg ventet med å øke dosen til det liksom ikke var mer å hente.

Du nærmer deg Jeanette !
Håper for deg at du tåler den dosen du må ha for å trives.
Du er ikke så langt unna 2x125 nå. Kan hende må du opp på den en stund ?

[BeritM]

Hei,

jeg ble kjempetrøtt da jeg prøvde å øke til fire grain. Følte det ble for mye for kroppen, som reagerte bl.a. med trøtthet. Tror jeg. Det kan også ha vært syklusavhengig, men jeg mener ganske sikkert at trøttheten gikk bort da jeg gikk ned til 3, 5 grain igjen. Man skal jo ikke bli trøtt av å øke tenker jeg.... og gjetter på at det er binyrene som ikke henger med. Nå tar jeg 4 grain av og til men ikke hver dag, det ble for intenst.

[Hansen]

Nemlig - viktig å lytte til kroppen !

[Jeanette Ws.]

Takk for svar n`Finn og BeritM!
Nei, jeg ble ikke trett etter økning som du BeritM, og jeg var jo enda trettere på 135 mg. Det som jeg føler er litt pussig, er at når trettheten setter inn, får jeg veldig lav puls. Kjenner litt trykk og muskelverk i brystet nå også, og det uroer meg litt.. Men det er ikke så ille som det var, ikke at det var så ille heller, men nok til at jeg merket det og fikk meg til å stoppe opp på gåtur.

Ble litt trist nå må jeg innrømme... En venninne av meg sa akkurat nå på vår lille kveldstur, hvor vi løser verdensproblemer, at jeg hadde forandret meg veldig mye. Hun hadde aldri trodd, at jeg skulle bli slik sa hun. Jeg orket ikke å spørre hva "slik" betydde, men jeg tror hun mener at jeg har resignert til det meste... Men takk for oppmuntringen n`Finn, jeg håper og tror at jeg er på bedringens vei også. Og jeg har jo forandret meg på noen uker da.. men det er langt til jeg er tilbake som den fandenivoldske varmhjertede urokråka jeg var før..

[Hansen]

Vel.
Det kommer jo litt an på... ?
Jeg mener, folk som bare uspesifikt sier at du har forandra deg skal du vel ta positivt ?
Så endrer man seg vel hvert tiende ? kast noe gammelt, sats på noe nytt.
Og får jeg velge da ?
Sats på den varmhjertede......

[Jeanette Ws.]

Joda, den varmhjertede er ikke så vanskelig å satse på. Men man blir jo fort utnyttet, og jeg har vel hatt føttene godt innenfor den dørterskelen for å si det slik.. Den fandenivoldske siden har vel kommet med åra, og består i at jeg nå tør å gå egne veier.. For å være litt diplomatisk da. Og her ligger det selvsagt mange dårlige egenskaper også.. Men den siden har jo blitt mye borte, for en mister mye troen på seg selv, og lar etterhvert kanskje folk tråkke på seg. En lever ikke for seg selv lenger; alt blir liksom ett fett.. Urokråka består mye i klovnerier og dårlig humor, og i å være veldig sosial.. Og den dårlige humoren er vel der enda, bare ikke riktig så utspekulert kanskje.. Jeg var en flott utdrikningslagsregissør en gang.

Håper forresten du har funnet ut av thyroid doseringen din n`Finn. Slitsomt å aldri kunne slippe å overvåke "systenet" i kroppen. Men det høres jo ut som det driver å skjer gode ting? Jeg føler meg forresten mindre trett i dag. Så den ekstra 30 mg thyroiden virker enda. Men har et øket trykk, eller noe slik, i brystet. Men hjertet er jo et veldig følsomt organ, og trenger kanskje lang tid på å tilpasse seg?

[Blondie]

Joda, den varmhjertede er ikke så vanskelig å satse på. Men man blir jo fort utnyttet, og jeg har vel hatt føttene godt innenfor den dørterskelen for å si det slik.. Den fandenivoldske siden har vel kommet med åra, og består i at jeg nå tør å gå egne veier.. For å være litt diplomatisk da. Og her ligger det selvsagt mange dårlige egenskaper også.. Men den siden har jo blitt mye borte, for en mister mye troen på seg selv, og lar etterhvert kanskje folk tråkke på seg. En lever ikke for seg selv lenger; alt blir liksom ett fett.. Urokråka består mye i klovnerier og dårlig humor, og i å være veldig sosial.. Og den dårlige humoren er vel der enda, bare ikke riktig så utspekulert kanskje.. Jeg var en flott utdrikningslagsregissør en gang.

Den store ulempen med langvarig kronisk sykdom er at man ofte sitter igjen å lurer på "hvem er jeg"? Enten i form av at du har vært syk så lenge at sykdommen har preget personligheten din og valgene du gjør. Eller kanskje det er som du sier en grunn til at du havnet der, ved at det er litt for mye "ja" og litt for lite "nei". Så har forhåpentligvis du og andre med deg lært noe av dette