Jeg forstår henne godt. Det er slik mange av oss overvektige stoffskiftesyke blir møtt i helsevesenet, vi blir ikke trodd når vi forteller sannheten om kostholdet og livsstilen vår. Vi blir tillagt vaner og uvaner vi ikke har, for "det må jo være noe med kostholdet og livsstilen vår når vi ikke går ned i vekt!" Å bli beskyldt for å lyve er ikke moro, det kan jeg underskrive på!

Jeg går selv på et "livsstilsendringskurs" nå på sykehuset. Her også handler alt om å endre livsstil og ingenting om sykdommer som kan innvirke på vekta. Vi hadde en ernæringsfysiolog som foredragsholder en dag. Hun nevnte stoffskiftesykdom kun i en setning i forbifarten, for "det var ikke så viktig". Kirurgen som fortalte om operasjonsmetoder hadde stoffskiftesykdom som punkt på presentasjonen, men hoppet "elegant" over akkurat det punktet. Da jeg senere påpekte at han hadde hoppet over det, var det "ikke så viktig". Jeg er ganske sikker på at flere av oss som går på det kurset har stoffskiftesykdom som en av årsakene til vekta!

Jeg har i alle fall fått bevist at det kostholdet jeg har levd på i alle år, er det kostholdet ernæringsekspertisen fremholder som sunt både i mengde og innhold. Et kosthold som tydeligvis ikke har vært sunt nok for meg, det inneholder for mange karbohydrater. Så nå lever jeg lavkarbo, og går sakte og sikkert ned i vekt! Jeg lever nesten som en vegetarianer nå.

Så det at vi som er overvektige og har en stoffskiftesykdom ikke blir trodd av legene og ernæringsekspertisen, er ganske vanlig. Dessverre, vil jeg si, for det har nok ødelagt mange mennesker.