Westhroid

[Anisa]

Hei Anisa
Jeg mener at du skrev om at du begynte med erfa (i våres..?) og at du ikke følte like god effekt som på Westhroid
Og at du derfor tok mer av erfa enn hva du gjorde med west'ern -
du skulle komme tilbake med mer info - men jeg klarer ikke å finne DEN tråden

Redigert:
Ooooops - da fant jeg annen tråd isteden - som gir meg svar ;0)

I Thyroid igen på Glostrup apotek (#17): "Jeg har brugt Westhroid, Nature-Throid og Thyroid-S i årevis, mens Erfa Thyroid har jeg kun brugt en måned. Erfa Thyroid "føles" svagere i sammenligning med de andre, så jeg fortsætter med de "gamle"."

Kan jeg også spørre deg om- litt direkte men håper du har meg unnskyldt - hvilke plager du fire år etter skiftet til naturlig thyroid fremdeles har? Eller er de fleste gone?

De er alle gone! Det som er tilbage af unåderne er noget som kræver genoptræning. Mental genoptræning efter Hormonal lobotomi - Abulia . Den er styg!

Jeg lurer også på noe da selvsagt, og det er det samme som Berit1974 og dette med levaxin. Hva var det som fikk deg til å kutte den?

Jeg blev klogere og var ophørt med at tro på "lægens ord om det faaarlige Thyroid".

[BeritM]

De er alle gone! Det som er tilbage af unåderne er noget som kræver genoptræning. Mental genoptræning efter Hormonal lobotomi - Abulia . Den er styg!

Takk for svar. Godt å høre at alt av plager er gone , men det du skriver om Abulia er jo litt likevel, da (om enn i form av en senskade). Men jeg kan godt forstå at man over tid kan utvikle en slags hjerneskade. Merker jo at hjernen ikke fungerer optimalt og ikke får den næringen/stimulien den trenger. Jeg leser det du skriver i Abulia- tråden som at "tiltaksløsheten", som er et typisk lavt stoffskifte symptom, fremdeles er der i en viss grad? Kjenner meg igjen i det du skriver der, men håper liksom at det skal gå bort en dag

[smgj]

Takk for svar. Godt å høre at alt av plager er gone , men det du skriver om Abulia er jo litt likevel, da (om enn i form av en senskade). Men jeg kan godt forstå at man over tid kan utvikle en slags hjerneskade. Merker jo at hjernen ikke fungerer optimalt og ikke får den næringen/stimulien den trenger. Jeg leser det du skriver i Abulia- tråden som at "tiltaksløsheten", som er et typisk lavt stoffskifte symptom, fremdeles er der i en viss grad? Kjenner meg igjen i det du skriver der, men håper liksom at det skal gå bort en dag

Jeg trakk meg bort/inn... og orket ingenting. Denne mangelen på ork og glede var faktisk det aller verste enkeltsymptomet jeg hadde. Fordi det ER verre å være ensom og syk, enn bare syk.
Men for meg har det så langt forsvunnet! Klesvasken er en lek og jeg har liksom fått "just do it" som motto. Nå er det sånn at jeg må holde igjen for ikke å gape over mer enn kroppen fysisk makter.

Jeg er smertelig klar over at jeg har - så langt - vært uendelig heldig med mitt forløp... og at jeg ikke tør stole på at det vil vare. Men Berit - det er mulig for en tid iallfall å være bedre. Og stikker tiltaksløsheten innom igjen (som den har gjort ved et par tilfeller av infeksjonssykdom) så ser jeg på det som et hypo-symptom til det motsatte er bevist.

Det som er en reell fare ved langvarig sykdom er jo at man bygger seg reaksjonsmønstre/tankevaner/handlingsvaner som man siden ikke klarer å bryte ut av. Kanskje kognitiv trening er noe som kan hjelpe her? Såfremt det fysiske er på plass først, selvfølgelig.

[Anisa]

Det som er en reell fare ved langvarig sykdom er jo at man bygger seg reaksjonsmønstre/tankevaner/handlingsvaner som man siden ikke klarer å bryte ut av. Kanskje kognitiv trening er noe som kan hjelpe her?

Det er nemlig totalt overset aspekt og smgj... du har 100.000% ret!